Artsinformasjon

Levested: Vår mest tallrike meitemark. Finnes i åkre, på engs- og grasmark. Den er ganske pH-tolerant (tåler pH fra 4 til 7). Grå meitemark holder seg noen desimeter nedi jordsøylen og henter ikke mat fra overflaten.

Kjennetegn: En lys meitemark. Hovedfargen er grå, men den kan også ha med nyanser av lyst rødt i hodeenden. Beltet er rødbrunt. Voksne individ (som har belte) er 6-12 cm lange. Kroppstverrsnittet er rundt.

Levested: Kompostmeitemark finnes i kompost- og gjødselshauger. De lever oppe ved overflaten og er ganske pH- og fuktighetstolerante (tåler pH fra 4 til 7). Kompostmeitemark er imidlertid sårbar for lave temperaturer. Ved optimale forhold øker bestanden fort i antall.

Kjennetegn: De er ganske spenstige og har raske beveger når de forstyrres. Lengden er fra 6 til 12 cm, de er purpurrøde-rødbrune med lyse partier mellom segmentene (tigerstriper). Beltet er lysere enn resten av marken. Kroppstverrsnittet er rundt, og de har en gul kroppsvæske med sterk lukt.

Systematikk: Tidligere ble kompostmeitemark regnet som en art, men er nå delt i to arter. Disse to artene er ikke mulig å skille fra hverandre på det ytre utseendet alene.

De skiller ut et slim som smaker ille, noe som gjør dem lite attraktive som mat for fugler og fisker.

Levested: Skogmeitemarken finnes fra overflaten til 20 til 30 cm nede i jordsøylen. Den finnes i mange biotoper med all slags jord, blant annet engsmark, grasmark og kompost. Den er ganske pH-tolerant (tåler pH i fra 3.2 til 6.5).

Kjennetegn: Rødfiolett rygg, lysere på undersiden. Den er mørkest foran beltet og blekere bak. Lengden er fra 6 til 15 cm og halen er tydelig flattrykt.

Levested: Stor meitemark trives i rik engsmark og i løvskog. Den lever 3 til 4 år og graver dype ganger (opp til 3m). Den vandrer opp om natten for å finne dødt plantemateriale som den tar med seg ned i gangene og spiser der. Den er ganske pH-tolerant (tåler pH fra 3.2 til 6.5).

Kjennetegn: Lengden er 20 til 30 cm, den er ganske tykk. Foran beltet er ryggsiden rødbrun og undersiden lysere, mens bak beltet er den rødlig grå. Det går en mørk stripe langs ryggen på hele marken, noe som blant annet skiller den fra langmeitemark. Beltet er rødbrunt til oransje. Tydelig flattrykt hale.