miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Flaggspett (Dendrocopos major)
Bilde: Roar Solheim
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Aves (Fugler)
Orden: Piciformes (Spettefugler)
Familie: Picidae (Spettefamilien)
Slekt: Dendrocopos
Art: Dendrocopos major (Flaggspett)

Kjennetegn: Flaggspetten er broket svart og hvit på ryggsiden, hvit på buken og rød på undergumpen med meiselformet nebb. Hannen har også en firkantet rød flekk i nakken. Unge flaggspetter har rød isse. Den kan skilles fra hvitryggspetten på at den mangler mørke spetter på buksiden av kroppen, og at den har en tydelig hvit skulderstripe.

Lyd: Flaggspetten har den raskeste trommehvirvelen av spettene på rundt 10-15 slag i sekundet.

Utbredelse: Den er mest vanlig på Sør- og Østlandet, men også spredt hekkende fra Rogaland og opp til Troms.

Habitat: Den finnes i flere skogstyper og har et variert kosthold (insekter, ulike frø fra trær, egg og fugleunger, og talg) med barkonglefrø som viktigste innslag vinterstid. Om våren skifter den til insektkost som den også forer ungene opp på.

Forflytninger: Den er i utgangspunktet standfugl men kan foreta vandringer enkelte år når tilgjengeligheten av frøkongler er lav.

Hekkebiologi: Flaggspetten hekker i hulrom som den hakker ut i gamle trær, da helst osp. Eggene ruges ut på 8-9 dager.

Langmeitemark (Aporrectodea longa)
Bilde: Austbø Oppvekstsenter/Avd skole
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Annelida (Leddormer)
Klasse: Oligochaeta (Fåbørstemark)
Orden: Haplotaxida
Familie: Lumbricidae (Meitemark)
Slekt: Aporrectodea
Art: Aporrectodea longa (Langmeitemark)

Levested: Denne marken trives i jord med høy pH (5 til 7) i åker, eng, skogseng og i grasmark. Den graver dype, permanente ganger og lever på vegetasjon som den trekker ned fra overflaten.

Kjennetegn: Lengden er 12 til 25 cm, den er brun til gråbrun foran og lysere bakover. Kroppstverrsnittet er rundt og halen avflatet. Den er tydelig lengre enn gråmeitemark og tynnere enn stormeitemark. Langmeitemark har ingen mørk linje langs ryggsiden (dersom du ser en slik mørk linje kan du sjekke om det er en stormeitemark).