|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Gelékreps (Holopedium gibberum) |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Holopedidae Slekt: Holopedium Art: Holopedium gibberum (Gelékreps)
| En eiedommelig vannloppe som rundt kroppen bærer et stort “gelé-hylster” (da arten ble beskrevet første gang trodde man at dyrene led av en sykdom). Formodentlig tjener hylsteret til å beskytte dyret mot små predatorer, da det blir nokså vanskelig å håndtere. Arten er en planktonform som er meget vanlig over hele landet. Kan oppnå høye tettheter i humøse, ionefattige vann, men er sjelden i vann med høyt kalkinnhold. |
Cyclopoida |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Cyclopoida
| De cyclopoide hoppekrepsene har rundere kropp og kortere antenner enn de calanoide. |
Asplanchna |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Rotifera (Hjuldyr) Orden: Ploimida Familie: Asplanchnidae Slekt: Asplanchna
| Tre beskrevne arter er registrert i Norge. Artene i slekten Asplanchna er rovdyr (de fleste planktoniske hjuldyr spiser alger). De har et pussig utseende: -Kroppen er nesten helt gjennomsiktig som en tom boble, bortsett fra de indre organer. Inni ett dyr kan man f.eks. se en unge, og inni denne igjen kan man se egget til enda en generasjon (hjuldyrene kan formere seg partenogenetisk). Slekten er ganske vanlig, men ikke i sure innsjøer. De vanligste byttedyrene er andre hjuldyr, og tettheten er gjerne høyest i næringsrike innsjøer. |
Kellicottia longispina |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Rotifera (Hjuldyr) Orden: Ploimida Familie: Brachionidae Slekt: Kellicottia Art: Kellicottia longispina
| Registrert fra hele Norge. En av de vanligste hjuldyrartene i dyreplanktonet, særlig i næringsfattige innsjøer. Dyret har et nokså fast utre panser (lorica), og formen på dette er helt karakteristisk. Tolererer surt vann. Mindre dominant i innsjøer anriket med næringssalter. Der overtar andre arter. Krever vann med relativt lav temperatur, og finnes kun på dypere vann hvis overflate temperaturen overstiger 15° C. |
|
|
|
|