|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Gelékreps (Holopedium gibberum) |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Holopedidae Slekt: Holopedium Art: Holopedium gibberum (Gelékreps)
| En eiedommelig vannloppe som rundt kroppen bærer et stort “gelé-hylster” (da arten ble beskrevet første gang trodde man at dyrene led av en sykdom). Formodentlig tjener hylsteret til å beskytte dyret mot små predatorer, da det blir nokså vanskelig å håndtere. Arten er en planktonform som er meget vanlig over hele landet. Kan oppnå høye tettheter i humøse, ionefattige vann, men er sjelden i vann med høyt kalkinnhold. |
Cyclops sp. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Cyclopoida Familie: Cyclopidae Slekt: Cyclops Art (sp.): Cyclops sp.
| Slekten Cyclops forekommer i svært
mangen innsjøer. Unge individer
(copepoditter) er imidlertid ofte
vanskelig å artsbestemme, og er
derfor lagt inn i databasen som
Cyclops sp. |
Polyphemus pediculus |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Polyphemidae Slekt: Polyphemus Art: Polyphemus pediculus
| Relativt stor art med karakteristisk utseende, annerledes enn vannlopper ellers. Den er et rovdyr, og har gripeklør og et stort kompleksøye. Danner ofte store svermer langs strandkanten. Den er ganske vanlig over hele landet, opp til 1250 moh på Hardangervidda. Siden den er så stor og godt synlig, opptrer den ikke i høye tettheter der det er mye fisk. |
Daphnia longispina |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Daphnidae Slekt: Daphnia (Dafnier) Art: Daphnia longispina
| Kjennetegn: Arten har en halebrodd som er lenger enn det vi ser hos de andre dafnieartene og har en slankere kropp. Sett fra siden utgjør hodet omtrent en tredjedel av kroppslengden. Øyet er stort, med tydelige krystallinser. Den vesle øyeflekken er derimot liten, og ligger omtrent midt mellom det store øyet og ryggsiden av hodet. Arten kan være nesten gjennomsiktig, av og til med et gulaktig, grønngrått eller brunt skjær.
Lengde: 0,9 -2,3 mm (hunn), 1,0-1,7 mm (hann)
Utbredelse: D. longipina er mindre vanlig en det vi har trodd da nyere genetiske analyser har vist at det vi opprinnelig kalte D. longispina er minst tre forskjellige arter. D. longspina, slik den ble beskrevet av O.F. Müller, er vanlig i dammer der den kan sameksistere med D. pulex. I de mest møkkete dammene finner vi den ikke. Dafniene er generelt ansett for å være forsuringsfølsomme og blir sjelden funnet når pH < 6,0. Utbredelsen til D. longispina må revideres i forhold til eksisterende artskart som viser en vid utbredelse over hele landet. |
Kellicottia longispina |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Rotifera (Hjuldyr) Orden: Ploimida Familie: Brachionidae Slekt: Kellicottia Art: Kellicottia longispina
| Registrert fra hele Norge. En av de vanligste hjuldyrartene i dyreplanktonet, særlig i næringsfattige innsjøer. Dyret har et nokså fast utre panser (lorica), og formen på dette er helt karakteristisk. Tolererer surt vann. Mindre dominant i innsjøer anriket med næringssalter. Der overtar andre arter. Krever vann med relativt lav temperatur, og finnes kun på dypere vann hvis overflate temperaturen overstiger 15° C. |
|
|
|
|