|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Polyarthra sp. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Rotifera (Hjuldyr) Orden: Ploimida Familie: Synchaetidae Slekt: Polyarthra Art (sp.): Polyarthra sp.
| Denne slekten omfatter flere arter som er vanskelige å skille fra hverandre. Det er en av de vanligst gruppene i dyreplanktonet i de fleste innsjøer. Kroppen er utstyrt med noen vingeliknende vedheng som er helt karakteristiske. Kroppen blir deformert ved fiksering. |
Bosmina longispina |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Bosminidae Slekt: Bosmina Art: Bosmina longispina
| Dette er trolig norges vanligste vannloppe. Den er utbredt over hele landet i alle slags vann. I næringsrike vann blir den ofte erstattet av den mindre B. longirostris. Slekten Bosmina har et svært karakteristisk utseende. Første par antenner er fastvokst i hodeskjoldet, og forlenget til to lange, krumme utvekster, nesten som snabler. Hos hannen er de bevegelige. Artene er vanskelige å holde fra hverandre, spesielt fordi de varierer mye både innen og mellom populasjoner. En del av variasjonen ansees som adaptasjoner for å unngå å bli spist av predatorer. I innsjøer med mye planktonspisende fisk, er arten småvokst med korte snabler (da er den minst synlig). Hvis det derimot er lite fisk og mange invertebrate predatorer, er arten lengre og har større snabler, noe som gjør det vanskeligere for predatoren å håndtere byttet. |
Sida crystallina |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Sididae Slekt: Sida Art: Sida crystallina
| En lett kjennelig, nokså stor vannloppe som holder til i strandsonen blant vannplanter eller grovt bunnsubstrat. I nakken har den et særegent festeorgan som den bruker til å ‘parkere’ seg med mens den filtrerer småpartikler (alger) fra vannet. Ofte sitter det mange dyr på undersiden av vannliljeblader eller store steiner. Arten er utbredt over hele landet i de fleste vanntyper, fra sure, oligotrofe sjøer til mer næringsrike vann med mye vegetasjon. Den er funnet opp til 1200 moh på Hardangervidda. Siden den er så stor, spises den gjerne av fisk. |
Thermocyclops oithonoides |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Cyclopoida Familie: Cyclopidae Slekt: Thermocyclops Art: Thermocyclops oithonoides
| En liten planktonisk art som bare er kjent fra Østlandet. Den opptrer som en typisk sommerform i de frie vannmassene, og kan tilbringe vinteren som copepodittlarve (dvs. larve som er ganske stor og likner de voksne) nedgravd i vannets bunnsedimenter. Dyret hviler da i en slags dvaletilstand (diapause). Den treffes oftest i større innsjøer, men er ikke sjelden også i mindre vann. |
|
|
|
|