Artsinformasjon

Dyrket eple er et hybridkompleks som sannsynligvis består av flere europeiske og asiatiske arter. Epletrærne har grove kvister uten vedtorner. Bladene er runde eller hjerteforma med hår på undersiden og bare litt håret på oversiden. Villapal sine blad er glatte. Eplene er store og søte. Epletrær er dyrket i lavlandet.

Rips er en veldig vanlig dyrka bærbusk over hele landet. Den kommer opprinnelig fra Sør-Europa og ble innført til landet i middelalderen. I dag fins den forvillet helt nord til Finnmark. Blomstene er små og grønne og sitter i lange klaser med ca 20 i hver. Hagerips skilles fra villrips på karakterer i blomstene. Villrips har flate blomster, mens hageripsen klokkeforma blomster. De to krysses og danner hybrider. De røde, sure bærene som det blir laget saft og syltetøy av inneholder en del C-vitaminer.

Kjennetegn: Planten er 2-4 m høy. De gulhvite blomstene sitter i en tett eggforma kvast. Når de blomstrer i april-mai, får de en karakteristisk lukt som trekker til seg insekter som bestøver planten. Har klaser med røde saftige bær på høsten.

Leveområde: Rødhyll er egentlig en plantet prydbusk som har forvillet seg i skog og kratt på næringsrik jord. Rødhyll er noe mer hardfør og tåler mer skygge enn svarthyll.

Utbredelse: Den er vanlig på Østlandet og i kyst og fjordstrøk går den opp til Nord-Trøndelag.

Hele planten er litt giftig. Det er mye overtro og tradisjon knyttet til hylletrærne.

Solbær kommer fra fjellområdene i Mellom-europa og ble dyrket som hagebusk en stund etter rips. Det er mulig at den vokser naturlig i Norge i sumpskog i lavlandet på Østlandet. Som oftest er det den dyrka formen som har forvillet seg du finner utenfor hager.
Under bladene sitter det mange kjertler som lukter sterkt solbær. Blomstene er større enn hos rips og har mer kuleform enn ripsblomstene som har åpen klokkeform. Solbær er rik på c-vitaminer.