Artsinformasjon

Kjennetegn: Vanlig bjørk som vi også kaller dunbjørk (3-15 m), likner hengebjørken. De unge kvistene hos vanlig bjørk er tykkere enn hos hengebjørk, de er håret og oftest lodne. Du kan ellers skille den fra hengebjørk ved at det ikke er harpiksvorter på de nye skuddene og at knoppene er klebrige.

Voksested: Bjørken krever mye lys og blir ofte kokurrert ut av andre trær. Den er derfor et pionertre som etablerer seg først i en skogdannelse. Bjørk vokser i tørr og fuktig skog og ved myrkanter. Tørke tåler den dårlig.

Utbredelse: Du finner den over hele landet, men oppe i fjellet får bjørka en lavere mer forvridd form med mørkebrun never. Noen skiller denne formen ut som en egen art, fjellbjørk. Fjellbjørkeskogen danner et eget skogsbelte som overgang til selve fjellet (subalpin region). Bjørk er det første treslaget som dannet skog i Skandinavia etter istiden.

Anvendelse: Bjørk har vært brukt svært mye. Løvet har vært viktig helt tilbake til jordbruket kom hit for omkring 5000 år siden. Husdyrene har fått tørket bjørkeløv som vinterfôr. Barken ble brukt til garving og neveren til taktekking, ryggsekker, sko o.l. Bjørkekvistene til sopelimer og kjøkkenredskap, og trevirket selvsagt til brensel. Det har blitt laget mye fin kunsthåndverk i bjørketre. Boller og øser kan man smi eller dreie av abnormiteter som kalles rikulene.

Europalerk kan bli opptil 25 m. Den er plantet i lavlandet og i dalførene. Årsskuddene er gule og snaue. Konglene har 40-50 kongleskjell som er stripet på langs og snaue mot spissen

Rips er en veldig vanlig dyrka bærbusk over hele landet. Den kommer opprinnelig fra Sør-Europa og ble innført til landet i middelalderen. I dag fins den forvillet helt nord til Finnmark. Blomstene er små og grønne og sitter i lange klaser med ca 20 i hver. Hagerips skilles fra villrips på karakterer i blomstene. Villrips har flate blomster, mens hageripsen klokkeforma blomster. De to krysses og danner hybrider. De røde, sure bærene som det blir laget saft og syltetøy av inneholder en del C-vitaminer.

Kjennetegn: Ligner vanlig bjørk men har i stedet hengende greiner. Bladene til hengebjørk er også snaue med utdradd spiss og dobbelt sagtannet. Hos vanlig bjørk er bladene ikke dradd ut i en spiss. Du kan også skille hengebjørk fra vanlig bjørk ved at det er harpiksvorter på de nye skuddene, og at knoppene ikke er klebrige.

Leveområde: Hengebjørk finner du i tørre skoger, berg og urer, oftest på varme steder.

Utbredelse: Vanlig i lavlandet nord til Nor-Trøndelag, men mangler ute ved kysten og vestpå. I Nordland opp til Sør-Varanger fins den spredt.

Anvendelse: Siden bjørk er et av våre vanligste treslag, har anvendelsene av de ulike plantedelene vært svært mange. Alt fra røtter, bark, sevje, løv og selvsagt selve trevirke har blitt utnyttet.

Kjennetegn: Rynkerose er en opptil 2 meter høy busk. Stammen og greinene har korthårete torner av ulik størrelse. Bladene er mørkegrønne, litt blanke og med en rynkete overflate. Blomstene er røde, rosa eller hvite. På høsten kommer det tomatrunde nyper.

Voksested: Rynkerose trives på lysåpne steder som strender og skrotemark.

Utbredelse: Arten er opprinnelig fra Øst-Asia og kom til Europa like før 1800. I Norge finnes den i langs kysten og i fjordstrøk opptil Tromsø, men er vanligere i sør. Arten sprer seg med havstrømmer og utplanting.

Solbær kommer fra fjellområdene i Mellom-europa og ble dyrket som hagebusk en stund etter rips. Det er mulig at den vokser naturlig i Norge i sumpskog i lavlandet på Østlandet. Som oftest er det den dyrka formen som har forvillet seg du finner utenfor hager.
Under bladene sitter det mange kjertler som lukter sterkt solbær. Blomstene er større enn hos rips og har mer kuleform enn ripsblomstene som har åpen klokkeform. Solbær er rik på c-vitaminer.

Syrin blomstrer i mai-juni med velduftende hvite eller lilla blomster. Bladene er hjerteforma med en lang spiss. Syrin er en prydbusk som er importert fra Balkan og planta nord til Troms. Noen steder har den forvillet seg ut i skog og berg, i alle fall på Østlandet og i kyststrøk nord til Trøndelag.