Artsinformasjon

Kjennetegn: Har tydelige svarte og blekgule tegninger på hode, hals og bryst. Undersiden er hvit, oversiden spraglet.

Utbredelse: Fjellerka er i hovedsak utbredt som hekkefugl i sentrale fjellstøk av Sør-Norge, samt i østre deler av Finnmark.

Leveområde: Man finner arten om sommeren i karrige og høytliggende fjellstrøk (over vierbeltet), der snøen smelter av tidlig. I Finnmark hekker den faktisk helt ut mot kysten.

Hekkebiologi: Fuglene kommer til hekkeplassene i fjellet i mai, og de tidligste starter gjerne egglegging mot slutten av måneden. I løpet av en hekkesesong kan de, som en av ytterst få arter i fjellet, legge to kull.

Forflytning: De trekker ut av landet i september og oktober, for å overvintre på bl.a. de Britiske øyer. En gang i blant kan de også finne det for godt å prøve den norske vinteren – og da helst på Jæren eller Lista i sørvest.

Kjennetegn: Sanglerka er en spurvefugl som er litt mindre enn en stær. Oversiden er brun med mørkere streker, undersiden er beigehvit, og på brystet har den mørke streker. På hodet har den en liten topp som kan reises av og til. Sangen er vedvarende, og de kan synge i timesvis uten stans. Sanglerka ble kåret til “Årets fugl” av Norsk Ornitologisk Forening i 2005.

Utbredelse: Utbredelsesområdet strekker seg fra Japan i øst til Europa i vest. I Norge finner vi den utbredt fra Østlandet og langs kysten nord til Trøndelag. Videre nordover er den mer fåtallig, men finnes som hekkefugl i alle norske fylker. Den norske bestanden ble i 1994 (Norsk Fugleatlas) anslått til å legge på mellom 100 000 og 500 000 par.

Habitat: Arten er hovedsakelig å finne som hekkefugl i det åpne kulturlandskapet. Endringer i jordbrukets driftformer har vært problematisk for sanglerka, i tillegg til ulovlig jakt etter arten i bla. Frankrike. I Norge har vi ikke tilgjengelig data i forhold til bestandsreduksjon, men fra Falsterbo i Sør-Sverige registrerte de en halvering i antall trekkende fugler om høsten i en femtenårsperioden fra 1970. I Storbritannia har man påvist en reduksjon av bestanden på hele 75% i løpet av de siste 20 åra!

Forflytninger: Arten er en av de aller første trekkfuglene som kommer tilbake om våren. Allerede i slutten av februar dukker de første opp. Normalt forlater sanglerkene Norge i løpet av oktober, men noen overvintrer på Vestlandet.

Hekkebiologi: Hannene jubler høyt i sky for å tiltrekke seg hunner gjennom hele sommeren, og de kan få hele tre kull i løpet av en sesong.