Artsinformasjon

Kjennetegn: Den 12 cm. lange gransangeren er meget lik løvsangeren av utseende og størrelse, men har blant annet mørkere bein og kortere vinger. Oversiden er grønnlig, mens undersiden er lys. Kjønnene er like.

Lyd: Sangen er karakteristisk, og høres allerede fra starten av april i Sør-Norge. Når den synger høres det ut som en trillebår med rustne hjul som er i bevegelse; “tjiff-tjaff-tjiff-tjaff…”

Kjennetegn: Knapt 15 cm lang. Gråbrun spraglet med gråhvit buk og rødaktige bein. Nebbet er tynt og spisst. Ligner mye på trepiplerke, men lever i et annet habitat enn denne.

Utbredelse: Heipiplerka er en av våre aller vanligste fuglearter om sommeren, og sees i åpne landskap. Den finnes fra den ytre kysten til høyfjellet, fra Lindesnes i sør til Varanger i nord.

Trekkforhold: Heipiplerka er en utpreget trekkfugl, selv om noen få også frister tilværelsen i Norge om vinteren. De aller fleste trekker ut av landet innen september, og overvintrer i Middelhavsområdet og i det sørvestlige Europa. Vårtrekket starter i slutten av mars, og de fleste ankommer landet i løpet av april.

Hekkebiologi: Dette er en utpreget bakkehekker, som finner små hullrom blant gresstuer eller lignende, der den lager et reir av fine strå. 5-6 egg ruges i 14 dager før de klekkes, og ungene forlater reiret etter nye 14 dager.

Leveområde: Sildemåken er i all hovedsak knyttet til kyststrøk, og hekker ofte på holmer og skjær langt ute i havgapet. Under hekkesesongen finner man den som regel i kolonier. Det er også funnet reir noen få ganger i innlandet. Majoriteten av den norske bestanden finnes i Sør-Norge.

Forflytning: Sildemåken er en trekkfugl, og svært få individer tilbringer vinteren i Norge. De fleste drar til Sørvest-Europa og Marokko, og tildels innover mot Middelhavet og Svartehavet. De trekker ut av landet fra august til oktober, og kommer tilbake fra vinterkvarterene i mars-april.

Habitat: Skogsnipa er en barskogsfugl som hekker i trær og ofte i gamle trostereir. Den trives best i fuktig barskog, i nærheten av myrområder eller stille vann med mudderbanker. Under trekktiden finner man skogsnipa som oftest ved ferskvann, men også en sjelden gang på strendene mot sjø.

Næring: Skogsnipa spiser insekter, små krepsdyr, edderkopper og småsnegler.

Forflytninger: De voksne fuglene starter høsttrekket allerede i juni-juli, mens årsungene kan vente helt til slutten av august. Overvintringsområdene finner vi i Afrika og rundt Middelhavet. Om våren kommer de tilbake allerede fra mars, og utover til mai.

Kjennetegn: Vår største vadefugl har et vingespenn på 80-100 cm. Den er en overveiende brunspettet fugl, med lange bein og et langt og nedoverbøyd nebb. Buken er lys.

Utbredelse: Finnes hos oss mest tallrik på Østlandet, og fra Rogaland nordover mot Troms. Arten har minket i antall de nordiske landene, som følge av moderne jordbruk og jakt utenfor hekketiden.

Leveområde: Storspove finnes i mange ulike habitater i hekketiden, men er mest typisk i åpne områder ute ved kysten. De trives i dyrket mark, strandeng, lynghei og myrområder.

Næring: Storspoven fortrekker animalsk kost, som insekter, børsteorm og mindre krepsdyr. Om høsten kan de også spise bær.

Forflytninger: Under trekket, som om høsten foregår fra juli til oktober, finner vi storspove hovedsakelig ved kystnære våtmarker. Vårtrekket foregår i mars og april. De fleste norske storspovene overvintrer på de Britiske øyer. Noen få overvintrer også langs norskekysten, men det er ikke kjent om dette er norske hekkefugler eller ei.

Kjennetegn: Tjelden har helt svart og hvit fjærdrakt. Nebbet er rødt og uvanlig langt. Beina er rosa og øynene er røde. Begge kjønn har lik fjærdrakt.

Utbedelse: Tjelden er en karakterart i kystnære støk over hele landet. Noen få plasser påtreffes den også hekkende i innlandet. Man regner med at det finnes 50.000 – 100.000 par i Norge.

Næring: Næring finner den både i fjæra, der den søker etter skjell, muslinger og snegler, og i jordbrukslandskap eller på ulike typer grøntarealer, der hovedføden ofte består av meitemark.

Forflyting: Tjelden er hos oss trekkfugl, og høsttrekket foregår i all hovedsak fra august til september. De fleste fuglene overvintrer i England, Tyskland og Nederland, men noen få frister tilværelsen også i Norge vinterstid. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars, stundom i slutten av februar.