Blomsterfluer (Syrphidae) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Cyclorrhapha (Høyerstående fluer) Familie: Syrphidae (Blomsterfluer)
| Blomsterfluene etterlikner veps ved ofte å ha varselfarger i gult og svart, men de er helt harmløse og stikker ikke. Det er påtruffet over 300 forskjellige arter i Norge. |
Buttsnutefrosk (Rana temporaria) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Amphibia (Amfibier) Orden: Anura (Frosker) Familie: Ranidae Slekt: Rana Art: Rana temporaria (Buttsnutefrosk)
| Vanlig frosk er funnet over hele landet, og kan gå til høyder over 1000 meter over havet i fjellstrøk i Sør- Norge. |
Padde (Bufo bufo) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Amphibia (Amfibier) Orden: Anura (Frosker) Familie: Bufonidae (Padder) Slekt: Bufo Art: Bufo bufo (Padde)
| Padda er registrert fra alle fylker i Norge bortsett fra Troms og Nordland. Selv om padda er et lavlandsdyr, er den blitt funnet i tusen meters høyde. Den lever på fuktige og delvis tørre steder i skog og mark, ofte også i kulturlandskaper. Padda er nattlevende, og holder seg skjult om dagen. Den gyter i dammer, tjern og sakterennende elver, og ungdomsstadiene bruker ca. to måneder før de metamorfoserer (utvikler seg til den voksne formen).
Kjennetegn: Paddearten som finnes i Norge er brun, med lysere og mørkere flekker. Padder skiller ut stoffer i huden, blant annet bufonin, som beskytter mot å bli spist. Padder kan bli over 30 år gamle. |
Skolopendere (Chilopoda) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Chilopoda (Skolopendere)
| I Norge finnes omlag 25 arter. De er fra 10-50mm lange, langstrakte med 15
eller flere kroppssegmenter og ett beinpar per kroppssegment. Fargen er
vanligvis brun eller gulbrun. De har giftkjertler og er nattaktive rovdyr
som livnærer seg på midd og små insekter. |
Stankelbein (Tipulidae) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Tipulidae (Stankelbein)
| Stankelbein omfatter ca. 250 arter i Norge. De varierer i størrelse fra 65 mm ned til 15 mm i vingespenn. Larvene er gravende, og landlevende arter kan gjøre skade på planterøtter. De vannlevende larvene kan grave seg ned i gytegroper og spise fiskeegg. De er regnet som en viktig predator på lakseegg. |
Ulveedderkopper (Lycosidae) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Araneae (Edderkopper) Familie: Lycosidae (Ulveedderkopper)
| Aktive jegere med godt syn, ofte brun eller gråfarget, de har ofte vakre mønstre. Ulveedderkoppene jakter oftest på bakken men noen jakter også i lav vegetasjon. Ofte kan man se disse løpe rundt på bakken på solrike dager. De er kanskje spesielt synlig når de bærer rund på eggsekken som er festet på spinnvortene. Når eggene klekkes bærer moren ungene rundt på bakkroppen en stund. |
Vevkjerringer (Opiliones) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Opiliones (Vevkjerringer)
| Vevkjerringene har åtte lange og tynne bein, ingen innsnøring mellom for- og bakkropp, og de mangler spinnvortene som vi finner hos edderkopper, og de spinner dermed ikke nett. De har ikke giftkjertler. Vevkjerringer lever av små insekter, andre evertebrater, sopp og dødt plantemateriale. |
Åkerhumle (Bombus pascuorum) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hymenoptera (Årevinger) Familie: Apidae (Bier og humler) Slekt: Bombus (Humler) Art: Bombus pascuorum (Åkerhumle)
| |