Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

Kvitormene (Enchytraeidae) er små, sjelden over 20 mm. De er halvgjennomskinnelige, hvite eller rosa, og har form omtrent som meitemark. Få arter i denne familien er virkelig akvatiske.

Kjent fra den nordlige halvkule, og fra Sør-Amerika. Den lever som parasitt på vannfugl ved å krype inn i nesehulen, og suge blod der. Den vanligste av to arter andeigle i Norge.

Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon.

En vanlig art som finnes over hele landet. Den suger kroppsvæsker fra evertebrater, hovedsaklig snegler og skjell, men noen ganger også fra fåbørstemark og fjærmygglarver.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

Denne arten foretrekker brakkvann. Den var kjent fra noen få lokaliteter i England på 1880-tallet, men spredde seg fort i England i de første tiårene i dette århundret, også til ferskvann. Den ble også oppdaget på kontinentet. Første funn i Norge var i 1954, og den er nå kjent i brakkvann langs hele kysten fra Halden til Haugesund. De nærmest beslektede artene er kjent fra Sørøst-Asia og rundt New Zealand, så man regner med at arten har spredd seg til Europa med båter. Innen Europa er spredning med vannfugl også en mulighet. Arten er partenogenetisk, så ett individ er nok til å etablere en ny bestand. Den krever høyt kalkinnhold (CaO + MgO) for å trives.
Arten er synonym med Potamopyrgus jenkinsi (Smith).

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver.

Ordenen Lumbriculida er liten. Hos oss omfatter den bare en familie med tre ferskvannslevende arter.

Juvenile individer kan ikke artsbestemmes.

Mesotrof til eutrof art, lever i algebegroinger.

Norge kjent langs kysten fra Agder til Trøndelag. Lever i næringsfattige vann, ofte med noe lav pH (< 6).

Ikke registrert i Trøndelag, Troms eller Finnmark. Arten er vanskelig å skille fra N. communis, og er i Limnofauna norvegica oppgitt med felles utbredelse. De svømmer begge med en spiralformet bevegelse.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

I Norge funnet langs kysten nord til og med Troms. Arten trives best i oligotrofe vann. Er også funnet i brakkvann.

Små og store vannløp, helst med stor strømhastighet. Arten er relativt tolerant og tåler noe forurensning så lenge oksygenmetningen er større enn 30%. Arten er tidligere ikke registrert nord for Møre. Flygetid juni – sept.

Arten lever i stillestående vann, og finnes ofte i dystrofe sjøer.
Vardafjell vgs. har gjort det første funnet i Norge (Tornesvatn, 1990). Tidligere er arten funnet bl. a. i Sverige og Danmark. Slekten har bare denne ene arten i Europa.

Vanlig i hele landet. Nymfene lever i store elver, små bekker og i eksponeret deler av innsjøer. Klekketid i mai-juli.

Vidt utbredt i Norge, men ikke registrert i Nord- Norge. Larvene lever uten hus, men spinner ganger av forskjellig materiale. Gangene kan være opptil 5 cm lange. Den lever i sjøer med mye vegetasjon i littoralen, eller i sakteflytende elver. Flygetid mai – sept.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

Registrert på Østlandet, Vestlandet og i Nordland. Svømmer med spiralbevegelser.

I Norge er denne arten funnet langs kysten fra Rogaland og nordover. De fleste funnene er fra langsomt rennende elver, men også funnet i innsjøer og små dammer med klart vann. Tåler brakkvann med opptil 10 promille saltholdighet.

Gruppen innholder flere arter i Norge. Gruppen kan bare bestemmes til art på hanner. Artene er kjent fra littoralen og sublittoralen i stillestående vann, men noen også fra mose i rennende vann. En ny art er sannsynligvis funnet i det innsendte VANDA-materialet.

Ikke kjønnsmodne individer av Limnodrilus-slekten kan ikke bestemmes til art. Tre arter finnes i Norge. Artene kan være vanskelige å skille, og forekommer ofte i store mengder på forurensede lokaliteter. Det dreier seg sannsynligvis i de aller fleste tilfeller om L. hoffmeisteri.

Lever av detritus eller alger. Foretrekker stillestående vann, men endel arter kan også finnes i rennende vann. Artsrik slekt, der flere av artene ikke kan skilles fra hverandre på larvestadiet.

Larvene lever i stillestående og/eller rennende vann på mudder- eller sandbunn. Larvene kan ikke bestemmes videre. To arter er kjent fra Norge.