|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Gullbasser (Cetoniinae) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Scarabaeidae (Skarabider) Underfamilie: Cetoniinae (Gullbasser)
| |
Havørn (Haliaeetus albicilla) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Aves (Fugler) Orden: Accipitriformes (Haukefugler) Familie: Accipitridae (Haukefamilien) Slekt: Haliaeetus Art: Haliaeetus albicilla (Havørn)
| Habitat: Havørnen finnes fra den ytterste kystlinjen til innerst i fjordene, men den er mest tallrik i øyrike områder i ytre fjordstrøk. God tilgang på fisk og sjøfugl er viktig for valg av tilholdssted, reiret plasseres ofte i kupert kystskog, ofte i gammel furuskog.
Utbredelse: Havørna finnes over store deler av Øst-Europa og i et bredt belte østover gjennom Asia til Stillehavet. Den er altså ikke bare en kystbundet fugl som den er her hjemme. I store deler av utbredelsesområdet er den en innlandsfugl knyttet til våtmarksområder. Den finnes også på Island og Grønland, men ikke i Nord-Amerika. Den norske bestanden har vært grundig kartlagt de siste 20 årene gjennom Prosjekt Havørn. Fram til havørna ble fredet i 1968 var den på vikende front i Norge. Den hadde forsvunnet helt fra svenskegrensa til Hordaland, og den sørligste delen av bestanden var svært uttynnet. Fra midten av 70-tallet har bestanden ekspandert, og den er blitt mer tallrik i sørlige deler av utbredlesesområdet. Den har også spredt seg sørover igjen, og hekker nå ganske tallrik i Hordaland og sør til nordlige Rogaland. I dag har vi ca. 1500 par i Norge, tyngdepunktet av utbredelsen ligger i Nordland som har ca. 40% av bestanden.
Forflytninger: Den finnes i reirområdet året rundt, men ungfuglene kan vandre nokså langt sørover i vinterhalvåret. |
Steinkobbe (Phoca vitulina) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Mammalia (Pattedyr) Orden: Carnivora (Rovpattedyr) Familie: Phocidae (Selfamilien) Slekt: Phoca Art: Phoca vitulina (Steinkobbe)
| Kjennetegn: Lite, rundt hode, oversiden oftest gråbrun, småflekket, sider og undersiden lysere. Hanner blir inntil 1,8 meter lange og kan veie 130 kg., hunnene kan bli 1.5 meter lange.
Habitat: Kystene av nordlige Stillehav og Nord-Atlanteren fra Portugal til Murmansk. Langs hele norskekysten og en liten koloni ved Svalbard. Finnes ofte i fjorder, og kan gå opp i elver. Lever i flokker og er nokså stasjonære.
Næring: Fisk og evertebrater.
Formering: Kjønnsmoden i 4-årsalderen, parring om høsten og 1 unge fødes på land i juni-juli. Steinkobben kan forsinke fosterutviklingen for å tilpasse fødselen til forhold gunstige for å ale opp unger. |
Tjeld (Haematopus ostralegus) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Aves (Fugler) Orden: Charadriiformes (Vade-, måke- og alkefugler) Familie: Haematopodidae (Tjeldfamilien) Slekt: Haematopus Art: Haematopus ostralegus (Tjeld)
| Kjennetegn: Tjelden har helt svart og hvit fjærdrakt. Nebbet er rødt og uvanlig langt. Beina er rosa og øynene er røde. Begge kjønn har lik fjærdrakt.
Utbedelse: Tjelden er en karakterart i kystnære støk over hele landet. Noen få plasser påtreffes den også hekkende i innlandet. Man regner med at det finnes 50.000 – 100.000 par i Norge.
Næring: Næring finner den både i fjæra, der den søker etter skjell, muslinger og snegler, og i jordbrukslandskap eller på ulike typer grøntarealer, der hovedføden ofte består av meitemark.
Forflyting: Tjelden er hos oss trekkfugl, og høsttrekket foregår i all hovedsak fra august til september. De fleste fuglene overvintrer i England, Tyskland og Nederland, men noen få frister tilværelsen også i Norge vinterstid. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars, stundom i slutten av februar. |
|
|
|
|