Ertemusling (Pisidium sp.) |
![Ertemusling](/innsendt/bilder/vedlegg/21723/527a43684a1ad/ertemusling_1__280_1e0.jpg) Bilde: P. O. Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Sphaeriidae Slekt: Pisidium (Ertemuslinger) Art (sp.): Pisidium sp. (Ertemusling)
| Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl. |
Fjærmygg (Chironomidae) |
![Fjærmygg larve](/innsendt/bilder/vedlegg/21807/51c18a5438eaa/fjarmygg_larve_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chironomidae (Fjærmygg)
| Det finnes syv underfamilier med tilsammen ca. 5-600 arter i Norge. Fjærmyggene er en av de mest artsrike gruppene i en innsjø.
Kjennetegn: Larvene ser ved første øyekast ut som små makk, men under lupe finner vi at de har hodekapsel med øyne og kjever, og små vorteføtter. Kan ha ulike farger, som rød, brun, hvit og gjennomsiktig. Hodekapselen er ofte mørkere, eller med mørkere “snute”.
Fjærmygg kan være viktige indikatorer på forurensing. De voksne hannene kjennetegnes ved store fjærformete antenner. Myggsvermene vi kan se langs kanten av innsjøer er ofte fjærmygghanner som svermer i påvente av at en hunnene skal infinne seg. Fjærmyggene stikker ikke. |
Fåbørstemark (Oligochaeta) |
![Fåbørstemark](/innsendt/bilder/vedlegg/34486/51c1a64945ae2/tubifex_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Oligochaeta (Fåbørstemark)
| Fåbørstemarkene (Oligochaeta) har børster eller tynne hår på alle kroppsledd. Børstene er ikke alltid like lette å se, f. eks. hos meitemark. Det finnes mange arter både i ferskvann og på land. De landlevende holder seg gjerne på litt fuktige steder, og kan derfor påtreffes i vannkanten uten egentlig å høre hjemme der. |
Gråsugge (Asellus aquaticus) |
![Gråsugge](/innsendt/bilder/vedlegg/22226/51c1732614fd1/grasugge_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus) Familie: Asellidae Slekt: Asellus Art: Asellus aquaticus (Gråsugge)
| Kjennetegn: Et skrukketroll (tanglus) som lever i ferskvann. Kroppen har mange ledd, og et beinpar på hvert ledd. Ett par lange antenner, og ett par kortere antenner.
I Norge har dette karakteristiske ferskvannskrepsdyret sin hovedutbredelse på Østlandet. Den forekommer ellers i Finnmark og enkelte steder på Vestlandet. Arten er en bunnform, som kan opptre i svært høye tettheter, særlig i næringsrike innsjøer med mye vannplanter. Den tolererer lavt oksygen-innhold, og finnes derfor også i kraftig forurensede vann. Forsuring er den derimot mindre tolerant overfor, og ser ut til å forsvinne ved pH under 5,0. Den kan være et viktig byttedyr for mange fiskearter.
Lengde: Inntil 25 mm.
Hode: Klart avsatt fra forkroppen. Fremkanten danner en jevn, konkav bue.
Antenner: 2 synlige par. Det lengste paret er minst halvparten så lange som eller nesten like lange som kroppen. Hannene har lengre antenner enn hunnene. Flagellum er lang og tilnærmet trådformet. Det korteste paret er lett synlig fra dyrets ryggside, litt lengre enn hodet.
Øyne: Små, hvert består av en samling av tre småøyne.
Bakkroppens ryggside: De to første leddene er synlige, de resterende leddene og telson er dekket av en skjoldlignende plate som er avspisset bakentil.
Bakkroppens bukside: De to første benparene er små, det andre paret er ovale og utstyrt med svømmehår. Det tredje benparet er avflatet og danner et lokk over de resterende benparene.
Uropoder: Klart synlige fra oversiden. Yttergrenene er like lange som innergrenene.
Kroppsfarge: Lyst gulgrå til gulhvit.
Levesett: Lever i innsjøer og mindre vannansamilnger, gjerne slike som lett dekkes av nedfallsløv. Kan også finnes i brakkvann (Østersjøen). Lever i strandvegetasjonen. Spiser smådyr og vegetasjon i forråtnelse. Er Norges eneste ferskvannslevende art. |
Hundeigle (Erpobdella octoculata) |
![Hirudinea](/delt/bilder/artsbilder/vanda/anne01.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Underklasse: Hirudinea (Igler) Familie: Erpobdellidae (Svelgigler) Slekt: Erpobdella Art: Erpobdella octoculata (Hundeigle)
| Vanlig art i de fleste ferskvannstyper, utenom de mest eutrofe dammer. Den er et rovdyr som lever av andre virvelløse dyr. Registrert på Østlandet og Vestlandet. |
Igler (Hirudinea) |
![Igle](/innsendt/bilder/vedlegg/21391/51c1611f7b733/hestigle_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Underklasse: Hirudinea (Igler)
| Kjennetegn: Iglene er leddede og har en rund sugeskål bakerst på kroppen, mange har også en sugeskål rundt munnen. De kan ligne tykke marker, men har en mer avflatet kropp enn markene. De kan også likne flimmermakk, men det er bare iglene som har sugekopper. Lett å kjenne igjen dersom du lar den “vandre” bortover ved hjelp av sugekoppene.
De fleste artene er rovdyr på andre bunndyr som insekter (for eksempel eks. fjærmygglarver) og snegler. Noen er parasitter på fisk og fugl, og en art er istand til å suge blod av pattedyr.
Mange igler er ømfindlig for surt vann og kan derfor brukes som indikatorar på at vannet ikke er forsuret. Iglene tåler imidlertid overgjødsling nokså bra og det er gjerne svært mange av de i litt overgjødsla eller næringsrike innsjøar, elvar og bekker. |
Kulemusling (Sphaerium sp.) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Sphaeriidae Slekt: Sphaerium (Kulemusling) Art (sp.): Sphaerium sp. (Kulemusling)
| To arter finnes i Norge. Begge to erfunnet over nesten hele landet. |
Liten vannløper (Gerris lacustris) |
![Liten vasslaupar](/delt/bilder/artsbilder/narve/liten_vannloper.jpg) Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Gerridae (Vannløpere) Slekt: Gerris Art: Gerris lacustris (Liten vannløper)
| En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten. |
Lys Andeigle (Theromyzon tessulatum) |
![Hirudinea](/delt/bilder/artsbilder/vanda/anne01.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Underklasse: Hirudinea (Igler) Familie: Glossiphoniidae (Flatigler) Slekt: Theromyzon Art: Theromyzon tessulatum (Lys Andeigle)
| Kjent fra den nordlige halvkule, og fra Sør-Amerika. Den lever som parasitt på vannfugl ved å krype inn i nesehulen, og suge blod der. Den vanligste av to arter andeigle i Norge. |
Muslinger (Bivalvia) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/21877/50f90bc09f725/skjell_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger)
| Muslingene ernærer seg som regel som filtratorer, og man finner gjerne mange av dem i små dammer eller i utløpet av en innsjø. Det er to grupper av muslinger i ferskvann: de store muslingene (Perlemusling og Dammuslinger) og de små muslingene (Kulemuslinger og Ertemuslinger). Ungdomsstadiene til de små muslingene er ferdig utviklet ved fødselen, og er små kopier av de voksne. |
Nordlig marflo (Gammarus lacustris) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Amphipoda (Tanglopper) Familie: Gammaridae Slekt: Gammarus Art: Gammarus lacustris (Nordlig marflo)
| Dette er den vanligste gammarus-arten i ferskvann i Norge. Den lever først og fremst i stillestående vann. Kan utgjøre en viktig del av dietten for ørret, særlig i høyfjellsvann med fin kvalitet på fisken. Arten er utbredt over det meste av Norge, men er sjelden i Østfold, på Sørlandet og Vestlandet nord for Jæren, og i Lofoten. Marfloa er nokså kresen på vannkvaliteten. pH bør helst være over 6,7, men den kan klare seg ned til 6,0. Den m.a.o. svært ømfiendtlig for forsuring. Mye Ca i vannet ser ut til å være bra. Den finnes oftere i klart, rent vann enn i gult myrvann, men dette har kanskje sammenheng med at myrvann ofte er noe surt. Ellers synes temperaturer over 14°C å være ugunstig. Marflo er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opp til 1540 moh. |
Nordskivesnegl (Gyraulus acronicus) |
![Nordskivesnegl](/innsendt/bilder/vedlegg/21989/527a43eb3bb5c/vanlig_skivesnegl_1__280_1e0.jpg) Bilde: P. O. Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Orden: Pulmonata (Lungesnegler) Underorden: Basommatophora (Vannlungesnegler) Overfamilie: Planorboidea Familie: Planorbidae (Skivesnegl) Slekt: Gyraulus Art: Gyraulus acronicus (Nordskivesnegl)
| Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon. |
Rundormer (Nematoda) |
![Rundorm](/innsendt/bilder/vedlegg/34499/51c2b791f33ba/nematoda_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Nematoda (Rundormer)
| Kjennetegn: Rundmakkane er små gråhvite spindelformede eller sylindriske makkar med glatt overflate uten leddinndeling. Dyret er bredest på midten og smalner mot hode- og haleenden og er oftest nokså små (< 2 cm).
Leveområde: Rundmakk finnes i både elver, bekker og innsjøar men er vanligst i innsjøer. De lever både på og i bunnen. Rundormene finnes både som frittlevende og parasittiske arter. |
Stikkemygg (Culicidae) |
![Stikkemygg voksen](/innsendt/bilder/vedlegg/21810/51c1871843d92/stikkemygg_voksen_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Culicidae (Stikkemygg)
| Kjennetegn: Dette er en gruppe tovinger som er velkjent for de fleste. I Norge finner vi i underkant av 40 arter i denne familien. Det er subtile karakterer som skiller noen av artene i denne familien så det kan være vanskelig å bestemme stikkemygg til art.
Nesten alle artene i denne familien er blodsugere, men det er bare hunnmyggen som suger blod. Hun trenger et blodmåltid for å kunne utvikle eggene. Hannen lever av nektar og andre plantesafter.
Larvene lever i stillestående vann, der de henger i overflatehinnen. De er meget sårbare for predasjon fra fisk, og finnes ikke i vann der det også finnes fisk. |
Stor ryggsvømmer (Notonecta glauca) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Notonectidae (Ryggsvømmere) Slekt: Notonecta Art: Notonecta glauca (Stor ryggsvømmer)
| Utbredt i hele Sør-Norge nord til Trondheim. Arten er tolerant, og finnes i alt fra oligotrofe til eutrofe vann og dammer, også i dystrofe og humuspåvirkede vann. Tåler også vann med lav saltholdighet. Den store ryggsvømmeren blir ca. 15-16 mm lang, og kan ta store byttedyr. |
Stor vannkalv (Dytiscus marginalis) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Dytiscidae (Vannkalver) Slekt: Dytiscus Art: Dytiscus marginalis (Stor vannkalv)
| Ikke registrert nord for Nordland. Larvene finnes ofte i små dammer, mens de voksne gjerne foretrekker større, dypere dammer og innsjøer, gjerne med høyt næringsinnhold. |
Storkulemusling (Sphaerium corneum) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Sphaeriidae Slekt: Sphaerium (Kulemusling) Art: Sphaerium corneum (Storkulemusling)
| Lever i stillestående vann og elver. Ofte funnet i eutrofe vann, men lever også i mer oligotrofe innsjøer. Kalkkrevende, og lite tolerant for forsuring. |
Vandresnegl (Potamopyrgus antipodarum) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Mesogastropoda Familie: Hydrobiidae Slekt: Potamopyrgus Art: Potamopyrgus antipodarum (Vandresnegl)
| Denne arten foretrekker brakkvann. Den var kjent fra noen få lokaliteter i England på 1880-tallet, men spredde seg fort i England i de første tiårene i dette århundret, også til ferskvann. Den ble også oppdaget på kontinentet. Første funn i Norge var i 1954, og den er nå kjent i brakkvann langs hele kysten fra Halden til Haugesund. De nærmest beslektede artene er kjent fra Sørøst-Asia og rundt New Zealand, så man regner med at arten har spredd seg til Europa med båter. Innen Europa er spredning med vannfugl også en mulighet. Arten er partenogenetisk, så ett individ er nok til å etablere en ny bestand. Den krever høyt kalkinnhold (CaO + MgO) for å trives.
Arten er synonym med Potamopyrgus jenkinsi (Smith). |
Vanlig damsnegl (Lymnaea peregra) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22012/51cc1f012ea3c/lymanea_pereger_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Orden: Pulmonata (Lungesnegler) Underorden: Basommatophora (Vannlungesnegler) Overfamilie: Lymnaeoidea Familie: Lymnaeidae (Damsnegl) Slekt: Lymnaea Art: Lymnaea peregra (Vanlig damsnegl)
| Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann. |
Vannskorpion (Nepa cinerea) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Nepidae (Vannskorpioner) Slekt: Nepa Art: Nepa cinerea (Vannskorpion)
| Sørlig art i Norge, kjent fra Østlandet og langs kysten nord til Bergen. Vannskorpionen er ca 20 mm lang uten pusterøret. Den lever gjerne på mudder- eller leirbunn nær vegetasjonen i bredden, og svømmer så dårlig at den drukner hvis den ikke kan krype til overflaten av og til. |
Hydrometra stagnorum |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Hydrometridae Slekt: Hydrometra Art: Hydrometra stagnorum
| Arten er kjent fra Sør-Norge opp til Bergen. Det er en tolerant art, knyttet til områder med vegetasjon, og de er rovdyr som hovedsaklig lever av vannlopper (Cladocera). |
Lumbriculus variegatus |
![Lumbriculidae](/delt/bilder/artsbilder/vanda/anne03.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Oligochaeta (Fåbørstemark) Orden: Lumbriculida Familie: Lumbriculidae Slekt: Lumbriculus Art: Lumbriculus variegatus
| En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark. |
Stylaria lacustris |
![Nais](/delt/bilder/artsbilder/vanda/anne04.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Oligochaeta (Fåbørstemark) Orden: Tubificida Familie: Naididae Slekt: Stylaria Art: Stylaria lacustris
| Vanlig art i littoralen, som er utbredt over hele verden. Er allikevel ikke tidligere registrert fra Sørlandet, Troms eller Finnmark. |
Hesperocorixa sahlbergi |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere) Slekt: Hesperocorixa Art: Hesperocorixa sahlbergi
| Arten har nordgrense i Trøndelag/Nordland. Arten finnes i næringsfattige til middels næringsrike dammer eller vann med mye vegetasjon. I England også i næringsrike vann. Foretrekker pH > 6. Er også funnet i brakkvann. |
Polycelis sp. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Platyhelminthes (Flatormer) Klasse: Turbellaria (Flimmermakk) Orden: Tricladida (Planarier) Familie: Planariidae Slekt: Polycelis Art (sp.): Polycelis sp.
| Poycelis-slekten har 3 arter representert i Norge. Alle er åtseletere og rovdyr på andre invertebrater. Bestemmelse til art er bare mulig på levende eller spesialpreparert materiale. |
Cyrnus trimaculatus |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Trichoptera (Vårfluer) Familie: Polycentropidae Slekt: Cyrnus Art: Cyrnus trimaculatus
| Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i stillestående og sakterennende vann der de bygger fangstnett. Tåler organisk forurensing. Flygetid mai – sept. |
Haliplus ruficollis |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Haliplidae (Vanntråkkere) Slekt: Haliplus Art: Haliplus ruficollis
| Arten er registrert nord til og med Nordland. Lever i små, næringsrike dammer og sjøer med mye vegetasjon, også i brakkvann. Synes å tolerere endel forurensning. |
Sigara dorsalis |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere) Slekt: Sigara Underslekt: Sigara Art: Sigara dorsalis
| I Norge funnet langs kysten nord til og med Troms. Arten trives best i oligotrofe vann. Er også funnet i brakkvann. |
Hesperocorixa linnaei |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere) Slekt: Hesperocorixa Art: Hesperocorixa linnaei
| Spredt langs kysten nord til Hordaland. Finnes ofte i habitater med mye vegetasjon, både i innsjøer og tjern. |
Agabus sturmii |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Dytiscidae (Vannkalver) Slekt: Agabus Art: Agabus sturmii
| En vanlig art, men ikke registrert nord for Nordland. Synes å foretrekke små tjern, og er ofte en dominerende art i dammer med råtnende blader. Finnes også i eutrofe sjøer. |
Hydroporus palustris |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Dytiscidae (Vannkalver) Slekt: Hydroporus Art: Hydroporus palustris
| Vanlig art i hele Norge. En tolerant art som er kjent fra alle typer stillestående og rennende vann. |
Ischnura elegans |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Odonata (Øyenstikkere) Underorden: Zygoptera (Vannymfer) Overfamilie: Coenagrionoidea Familie: Coenagrionidae Slekt: Ischnura Art: Ischnura elegans
| Utbredt i Norge langs kysten opp til Nord-Trøndelag. Nymfene lever oftest i stillestående vann, men også i sakterennedene vann. De er tolerante for brakkvann og moderat forurensning. Flygetid fra tidlig mai til oktober. |
Cloeon simile |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Ephemeroptera (Døgnfluer) Familie: Baetidae Slekt: Cloeon Art: Cloeon simile
| Finnes over hele landet. Nymfene lever i rennende eller stillestående vann. Mesotrof til eutrof art som er intolerant for lav pH. |
Leptophlebia vespertina |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Ephemeroptera (Døgnfluer) Familie: Leptophlebiidae Slekt: Leptophlebia Art: Leptophlebia vespertina
| Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH. |
Tinodes waeneri |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Trichoptera (Vårfluer) Familie: Psychomyidae Slekt: Tinodes Art: Tinodes waeneri
| Vidt utbredt i Norge, men ikke registrert i Nord- Norge. Larvene lever uten hus, men spinner ganger av forskjellig materiale. Gangene kan være opptil 5 cm lange. Den lever i sjøer med mye vegetasjon i littoralen, eller i sakteflytende elver. Flygetid mai – sept. |
Velia caprai |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Veliidae Slekt: Velia Art: Velia caprai
| Arten er vidt utbredt i Sør-Norge. Den finnes helst i mindre bekker og elver, men også langs stranden i større sjøer. Gjerne under lyng og annen vegetasjon som henger utover vannet. Den spiser insekter som havner på vannoverflaten, og er observert under aktiv jakt på buksvømmere som er ved vannoverflaten for å snappe luft. |
Sialis lutaria |
![Sialis lutaria](/innsendt/bilder/artstre/28/Sialis_lutaria_liten.jpg) Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Megaloptera (Mudderfluer) Familie: Sialidae (Mudderfluer) Slekt: Sialis Art: Sialis lutaria
| Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni. |
Ilybius fuliginosus |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Dytiscidae (Vannkalver) Slekt: Ilybius Art: Ilybius fuliginosus
| Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann. |
Psectrotanypus varius |
![Chirinomidae](/delt/bilder/artsbilder/vanda/dipt04.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chironomidae (Fjærmygg) Underfamilie: Tanypodinae Slekt: Psectrotanypus Art: Psectrotanypus varius
| Fortrinnsvis i eutrofe mindre vann og dammer eller sakte rennende vann. Kan imidlertid også finnes i mer oligotrofe vann. |
Limnephilus borealis |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Trichoptera (Vårfluer) Familie: Limnephilidae Slekt: Limnephilus Art: Limnephilus borealis
| Vidt utbredt i Norge. Larvene finnes ofte i stillestående vann med steinbunn. Flygetid juli – okt. |
Caenis horaria |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Ephemeroptera (Døgnfluer) Familie: Caenidae Slekt: Caenis (Dvergdøgnfluer) Art: Caenis horaria
| Finnes i hele Norge. Nymfene lever på mudderbunn i rennende og stillestående vann. Intolerant for lav pH. |
Retrocorixa semistriata |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere) Slekt: Sigara Underslekt: Retrocorixa Art: Retrocorixa semistriata
| Kjent fra Sør-Norge nord til Trondheim. En tolerant art som finnes i de fleste habitater unntatt større, oligotrofe sjøer. |
Haliplus wehnckei |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Haliplidae (Vanntråkkere) Slekt: Haliplus Art: Haliplus wehnckei
| I Norge er denne arten funnet langs kysten fra Rogaland og nordover. De fleste funnene er fra langsomt rennende elver, men også funnet i innsjøer og små dammer med klart vann. Tåler brakkvann med opptil 10 promille saltholdighet. |
Polypedilum sp. |
![Chirinomidae](/delt/bilder/artsbilder/vanda/dipt04.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chironomidae (Fjærmygg) Underfamilie: Chironominae Slekt: Polypedilum Art (sp.): Polypedilum sp.
| |
Microtendipes pedellus gr. |
![Chirinomidae](/delt/bilder/artsbilder/vanda/dipt04.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chironomidae (Fjærmygg) Underfamilie: Chironominae Slekt: Microtendipes Art (sp.): Microtendipes pedellus gr.
| Gruppen innholder flere arter i Norge. Gruppen kan bare bestemmes til art på hanner. Artene er kjent fra littoralen og sublittoralen i stillestående vann, men noen også fra mose i rennende vann. En ny art er sannsynligvis funnet i det innsendte VANDA-materialet. |
Glyptotendipes sp. gr. A |
![Chirinomidae](/delt/bilder/artsbilder/vanda/dipt04.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chironomidae (Fjærmygg) Underfamilie: Chironominae Slekt: Glyptotendipes Art (sp.): Glyptotendipes sp. gr. A
| |
Cryptochironomus sp. |
![Chirinomidae](/delt/bilder/artsbilder/vanda/dipt04.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chironomidae (Fjærmygg) Underfamilie: Chironominae Slekt: Cryptochironomus Art (sp.): Cryptochironomus sp.
| Mange arter som lever i mange typer ferskvann. Larver og pupper er dårlig beskrevet og kan ikke artsbestemmes. Noen larver er beskrevet som rovdyr, men vi vet ikke om dette gjelder hele slekten. |
Limnephilus sp. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Trichoptera (Vårfluer) Familie: Limnephilidae Slekt: Limnephilus Art (sp.): Limnephilus sp.
| Lever av detritus eller alger. Foretrekker stillestående vann, men endel arter kan også finnes i rennende vann. Artsrik slekt, der flere av artene ikke kan skilles fra hverandre på larvestadiet. |
distincta |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere) Slekt: Sigara Underslekt: Subsigara Underslekt: distincta
| Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver. |
Subsigara cf. scotti |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere) Slekt: Sigara Underslekt: Subsigara Art (sp.): Subsigara cf. scotti
| Litt usikker bestemmelse. |
Sigara cf. dorsalis |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere) Slekt: Sigara Underslekt: Sigara Art (sp.): Sigara cf. dorsalis
| Litt usikker bestemmelse, men heller mest mot S. dorsalis. Dette er en oligotrof art, som i Norge er funnet langs kysten nord til Helgeland. |
Subsigara cf. distincta |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere) Slekt: Sigara Underslekt: Subsigara Art (sp.): Subsigara cf. distincta
| Litt usikker bestemmelse, men ser ut som S. distincta. Dette er en oligotrof art, kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den imidlertid funnet oppunder grensen til Finnmark. |
Corixidae indet. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere) indet: Corixidae indet.
| Juvenile individer kan ikke artsbestemmes. |
Gerridae indet. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Gerridae (Vannløpere) indet: Gerridae indet.
| Unge individer kan ikke artsbestemmes. |
Chironomus sp. |
![Chirinomidae](/delt/bilder/artsbilder/vanda/dipt04.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chironomidae (Fjærmygg) Underfamilie: Chironominae Slekt: Chironomus Art (sp.): Chironomus sp.
| En svært stor og vanlig slekt i stillestående vann, med noen arter også i rennende vann. De fleste artene forekommer i næringsrikt (eutroft) vann, og noen arter tåler svært mye organisk forurensning. Det finnes imidlertid arter som også lever i mesotroft og oligotroft vann. Masseforekomst av larver i denne slekten i et ellers oligotroft vann, kan tyde på lokan forurensning fra f. eks husholdning eller jordbruk. Larvene har hemoglobin (de er kraftig røde) og kan derfor overleve i vann med oksygensvinn. Hemoglobinet er svært likt menneskets, og kan føre til allergiske reaksjoner. Slekten er et kompleks av såkalte “sibling-arter” og kan bare bestemmes korrekt på båndmønstre på kjempekromosomer i dyras spyttkjertler. Pupper kan ikke bestemmes, og voksne hanner er problematiske. |
Endochironomus cf. albipennis |
![Chirinomidae](/delt/bilder/artsbilder/vanda/dipt04.gif) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chironomidae (Fjærmygg) Underfamilie: Chironominae Slekt: Endochironomus Art (sp.): Endochironomus cf. albipennis
| Mesotrof til eutrof art, lever i algebegroinger. |
Agabus sp. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Dytiscidae (Vannkalver) Slekt: Agabus Art (sp.): Agabus sp.
| Denne slekten er vanskelig å bestemme til art på larver. |
Trachelomonas sp. |
| Rike: Cercozoa (Urdyrriket) Divisjon: Euglenophyta (Øyeflagellater) Klasse: Euglenophyceae (Øyeflagellater) Slekt: Trachelomonas Art (sp.): Trachelomonas sp.
| Cellen har dannet et hus som har innleiring av jern/mangan. Det gir mørk brun farge. Ofte har disse cellene en markert åpning hvor flagellene stikker ut. Åpningen kan være forsynt med krage som på bildet. Størrelsen kan variere mellom 20-30 my. Ferskvann. |
Coenagrionidae indet. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Odonata (Øyenstikkere) Underorden: Zygoptera (Vannymfer) Overfamilie: Coenagrionoidea Familie: Coenagrionidae indet: Coenagrionidae indet.
| |