Artsinformasjon

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Denne arten foretrekker brakkvann. Den var kjent fra noen få lokaliteter i England på 1880-tallet, men spredde seg fort i England i de første tiårene i dette århundret, også til ferskvann. Den ble også oppdaget på kontinentet. Første funn i Norge var i 1954, og den er nå kjent i brakkvann langs hele kysten fra Halden til Haugesund. De nærmest beslektede artene er kjent fra Sørøst-Asia og rundt New Zealand, så man regner med at arten har spredd seg til Europa med båter. Innen Europa er spredning med vannfugl også en mulighet. Arten er partenogenetisk, så ett individ er nok til å etablere en ny bestand. Den krever høyt kalkinnhold (CaO + MgO) for å trives.
Arten er synonym med Potamopyrgus jenkinsi (Smith).

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Sørlig art i Norge, kjent fra Østlandet og langs kysten nord til Bergen. Vannskorpionen er ca 20 mm lang uten pusterøret. Den lever gjerne på mudder- eller leirbunn nær vegetasjonen i bredden, og svømmer så dårlig at den drukner hvis den ikke kan krype til overflaten av og til.

Vanlig art i littoralen, som er utbredt over hele verden. Er allikevel ikke tidligere registrert fra Sørlandet, Troms eller Finnmark.

Litt usikker bestemmelse, men ser ut som S. distincta. Dette er en oligotrof art, kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den imidlertid funnet oppunder grensen til Finnmark.

Litt usikker bestemmelse, men heller mest mot S. dorsalis. Dette er en oligotrof art, som i Norge er funnet langs kysten nord til Helgeland.

Finnes over hele landet. Nymfene lever i rennende eller stillestående vann. Mesotrof til eutrof art som er intolerant for lav pH.

Poycelis-slekten har 3 arter representert i Norge. Alle er åtseletere og rovdyr på andre invertebrater. Bestemmelse til art er bare mulig på levende eller spesialpreparert materiale.