Artsinformasjon

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Sørlig art i Norge, kjent fra Østlandet og langs kysten nord til Bergen. Vannskorpionen er ca 20 mm lang uten pusterøret. Den lever gjerne på mudder- eller leirbunn nær vegetasjonen i bredden, og svømmer så dårlig at den drukner hvis den ikke kan krype til overflaten av og til.

En svært stor og vanlig slekt i stillestående vann, med noen arter også i rennende vann. De fleste artene forekommer i næringsrikt (eutroft) vann, og noen arter tåler svært mye organisk forurensning. Det finnes imidlertid arter som også lever i mesotroft og oligotroft vann. Masseforekomst av larver i denne slekten i et ellers oligotroft vann, kan tyde på lokan forurensning fra f. eks husholdning eller jordbruk. Larvene har hemoglobin (de er kraftig røde) og kan derfor overleve i vann med oksygensvinn. Hemoglobinet er svært likt menneskets, og kan føre til allergiske reaksjoner. Slekten er et kompleks av såkalte “sibling-arter” og kan bare bestemmes korrekt på båndmønstre på kjempekromosomer i dyras spyttkjertler. Pupper kan ikke bestemmes, og voksne hanner er problematiske.

Arten er kjent fra Sør-Norge opp til Bergen. Det er en tolerant art, knyttet til områder med vegetasjon, og de er rovdyr som hovedsaklig lever av vannlopper (Cladocera).

I Norge er denne arten funnet langs kysten fra Rogaland og nordover. De fleste funnene er fra langsomt rennende elver, men også funnet i innsjøer og små dammer med klart vann. Tåler brakkvann med opptil 10 promille saltholdighet.

I Norge funnet langs kysten nord til og med Troms. Arten trives best i oligotrofe vann. Er også funnet i brakkvann.

Arten har nordgrense i Trøndelag/Nordland. Arten finnes i næringsfattige til middels næringsrike dammer eller vann med mye vegetasjon. I England også i næringsrike vann. Foretrekker pH > 6. Er også funnet i brakkvann.

Juvenile individer kan ikke artsbestemmes.