Artsinformasjon

Decapoda kalles tifotkreps på norsk. De tre fremste beinparene er omdannet til spiseredskaper, slik at det er igjen fem par gangbein (derav navnet). Hit hører en del reker, kreps, krabber etc. Rekene har auga på stilk og kan berre blandast saman med gruppa mysidar. Det er fleire trekk som skil dei, mellom anna at dei ikkje har like mange bein. Dessutan har mysidane ein rugepose på undersida og blir gjerne kalla pungreker. Rekene kan skiljast på forma til rostrum (som stikk fram mellom auga som ein mellomlaldersk rustninghjelm, gjerne med taggar) eller på forma eller lengda av utvekstar eller kroppsplateform. Kreps, sjøkreps og hummerartane har også fem såkalla gangbeinpar, men det første av desse er ofte blitt omdanna til store gripeklør. Dyra har ein kraftig hale som kan brukast til å symje raskt bort frå farer som truar. Hos krabbane er denne halen redusert, og bøygd inn under framkroppen. Ofte har krabbane ein brei, flattrykt framkropp.

Enkle celler, bentisk eller planktonisk, vanligvis frittlevende. Finnes i de fleste vannforekomster, også i fuktig jord. Spesielt vanlig i næringsrike vann, og tolerant for forurensning og høyt nitrogeninnhold. Mange arter i slekten.

Dette er hoppekreps av ordenen Calanoida som er for unge til å kunne bestemmes videre. De calanoide hoppekrepsene har lengre antenner og mer avlang kropp enn de cyclopoide.