Artsinformasjon

Kjennetegn: Når botngras blomstrer er den lett å kjenne igjen på den lange stengelen med hvite eller svakt lyseblå blomster like over overflata. Bladene, 5-6 cm lange, sitter i en rosett, er butte, svakt flattrykte og noe nedbøyde.

Leveområde: Står på grunt vann i næringsfattige, klare og svakt sure innsjøer og stille elver, også i fjellet. I forsurete innsjøer kan den finnes i store mengder.

Utbredelse: Botngras er vanlig nord til Nordland.

Vi har to arter av brasmegras, stivt og mjukt.

Hesterumpe kjennes på de tettsittende kransene med fine, ustilkete blad, som utgår fra den tykke hule eller nesten massive og ugreinete stengelen. Luftbladene er korte, 0.5-2cm, stive og oftest mørkegrønne (8-12 i kransen), mens undervannsbladene er lange, 2-4cm, slappe og blek- eller grågrønne på fargen. Blomstene er uanseelige og sitter i kranser ved basis av luftbladene. Undervannsbladene har ikke blomster. Hesterumpe opptrer dels i en ren vannform med svært slappe undervannsblad (faller helt sammen rundt stengelen når den tas opp av vannet), dels i en ren sumpform med bare luftblad og dels i en mellomform, hvor den nedre delen av stengelen bærer undervannsblad mens den øvre delen (luftskuddet) har luftblad og blomster. Jordstengelen er lys og tjukk. Hesterumpe finnes i hele Norge, i alle vanntyper, innsjøer og elver. Ikke i forsurete vann.

Hvit nøkkerose er ganske vanlig her til lands, og kalles også hvit vannlilje.

Kjennetegn: Hvit nøkkerose er norges største blomst. Den vokser i stille tjern, men kan ogå vokse i elver og næringsfattig/næringsrikt vann. Rotstokken kan bli svært tykk og står rett opp i vannet. Hvert år kommer det nye blad opp fra basis av rotstokken. Bladene flyter fordi bladstilken har fire lange luftkanaler, disse leder også oksygen ned til rota. Blomstringen skjer i juni til august.

De har store blomster som er tilpasset pollinering med biller.

Hvit nøkkerose er vanlig i lavlandet nord til Troms, spesielt langs kysten. Planten er giftig og er knyttet til en del overtro. Den blir ofte delt inn i tre underarter som igjen danner former seg imellom; stor nøkkerose, smånøkkerose og kantnøkkerose.

Nøkkeroser oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon, allerede i kritt.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Nøkkerosefamilien

Rusttjønnaks (0.3-1m) finnes ofte bare med undervannsblad, men kan også ha flyteblad. Planten greiner seg noe mot toppen. Undervannsbladene er sittende og har en rustbrun farge. De er avlange (6-15cm lange) med butt spiss. Flytebladene (3-8cm lange) er noe skinnende og lysegrønne. Jordstenglene er lyse (hvite) og slanke, med ganske mange ledd. Rusttjønnaks finnes både i innsjøer og elver i de fleste vanntyper over hele landet. Ikke i forsurete vann.

Soleinøkkerose vokser i tjern, mindre sjøer og stille elver. Du finner den spredt i det meste av landet nord til indre Finnmark. Den mangler i kyststrøkene fra Vestfold til Midt-Hordaland. De gule blomstene blir opptil 3 cm breie og blomstrer fra juni – august. Den likner på gul nøkkerose, men bladene hos soleinøkkerose er dunhåret på undersiden, den andre har glatte blad. Ellers er soleinøkkerose spinklere og har mindre næringskrav enn gul nøkkerose.