|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Brei dunkjevle (Typha latifolia) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Typhaceae (Dunkjevlefamilien) Slekt: Typha (Dunkjevleslekta) Art: Typha latifolia (Brei dunkjevle)
| Planten kan bli 1-2m lang og har kraftige 1-2cm breie blad. Blomsterstandene er kjevleformet med det tynne hanakset øverst og det kompakte, brune hunakset nederst. Han- og hunaksene sitter tett samlet. Den kan vokse ut til ca. 0.5m dyp. Arten vokser i næringsrikt vann og finnes nord til Nordland. Det finnes en dunkjevleart til, smal dunkjevle (T. angustifolia), som har smalere blad og hvor han- og hunaksene sitter adskilt (dvs. åpenrom på 1-2cm mellom de to aksene). Den smale dunkjevla er mer sjelden. |
Hesterumpe (Hippuris vulgaris) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Plantaginaceae (Maskeblomstfamilien) Slekt: Hippuris (Hesterumpeslekta) Art: Hippuris vulgaris (Hesterumpe)
| Hesterumpe kjennes på de tettsittende kransene med fine, ustilkete blad, som utgår fra den tykke hule eller nesten massive og ugreinete stengelen. Luftbladene er korte, 0.5-2cm, stive og oftest mørkegrønne (8-12 i kransen), mens undervannsbladene er lange, 2-4cm, slappe og blek- eller grågrønne på fargen. Blomstene er uanseelige og sitter i kranser ved basis av luftbladene. Undervannsbladene har ikke blomster. Hesterumpe opptrer dels i en ren vannform med svært slappe undervannsblad (faller helt sammen rundt stengelen når den tas opp av vannet), dels i en ren sumpform med bare luftblad og dels i en mellomform, hvor den nedre delen av stengelen bærer undervannsblad mens den øvre delen (luftskuddet) har luftblad og blomster. Jordstengelen er lys og tjukk. Hesterumpe finnes i hele Norge, i alle vanntyper, innsjøer og elver. Ikke i forsurete vann. |
Nøkkerose (Nymphaeaceae indet.) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Nymphaeaceae (Nøkkerosefamilien) indet: Nymphaeaceae indet. (Nøkkerose)
| Det finnes 4 arter av nøkkeroser i Norge, fordelt på to slekter: Nymphaea som er hvite, og Nuphar som er gule. |
Selsnepe (Cicuta virosa) |
Bilde: Franz Eugen Köhler (Offentlig eiendom) | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Apiaceae (Skjermplantefamilien) Slekt: Cicuta (Selsnepeslekta) Art: Cicuta virosa (Selsnepe)
| Kjennetegn: Planten kan bli 50-120 cm høy og har hvite blomster som sitter i store skjermer. Bladene er 2-3 ganger delte med avlange sagtannete småblad. Planten kjennes best på den kraftige jordstengelen (rota) som er hul og tverrdelt med mange rom (skjær lengdesnitt). Finnes i vannkanter, våte enger og myrer.
Selsnepa finnes i Sør-Norge og i Finnmark (Kautokeino) og vokser ved næringsrikt vann.
NB! Planten er svært giftig, så husk å vaske fingrene om du har berørt den! |
|
|
|
|