|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Harlekinmarihøne (Harmonia axyridis) |
Bilde: wikimedia commons | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Coccinellidae (Marihøner) Slekt: Harmonia Art: Harmonia axyridis (Harlekinmarihøne)
| Harlekinmarihøne er regnet for å være en invaderende art og den kan bli et stort problem.
Den er 5-8 mm lang, og kan være problematisk å skille fra andre marihønearter, den er svært variabel. Dekkvingene kan være rød, svart, gul og oransje. Den kan ha fra 0 til 21 sorte, røde eller oransje prikker.
Opprinnelig stammer arten fra Sentral- og øst Asia, men har blitt spredt til USA og Europa hvor den er brukt som biologisk kontroll av bladlus i drivhus. Harlekinmarihønen er i stand til å utkonkurrere andre marihønearter, de konkurrerer om samme føden og harlekinmarihønen spiser i tillegg larven av andre marihønearter.
Så langt har Harlekinmarihøne bare vært funnet et par ganger på Østlandet. |
Hoggorm (Vipera berus) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Reptilia (Krypdyr) Orden: Squamata (Slanger og øgler) Familie: Viperidae (Hoggormer) Slekt: Vipera Art: Vipera berus (Hoggorm)
| Hoggorm har et giftig bitt, og kjennetegnes på sikksakk-mønsteret på ryggen. Det finnes også helt svarte hoggorm uten mønster. Hoggorm er fredet i Norge. |
Padde (Bufo bufo) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Amphibia (Amfibier) Orden: Anura (Frosker) Familie: Bufonidae (Padder) Slekt: Bufo Art: Bufo bufo (Padde)
| Padda er registrert fra alle fylker i Norge bortsett fra Troms og Nordland. Selv om padda er et lavlandsdyr, er den blitt funnet i tusen meters høyde. Den lever på fuktige og delvis tørre steder i skog og mark, ofte også i kulturlandskaper. Padda er nattlevende, og holder seg skjult om dagen. Den gyter i dammer, tjern og sakterennende elver, og ungdomsstadiene bruker ca. to måneder før de metamorfoserer (utvikler seg til den voksne formen).
Kjennetegn: Paddearten som finnes i Norge er brun, med lysere og mørkere flekker. Padder skiller ut stoffer i huden, blant annet bufonin, som beskytter mot å bli spist. Padder kan bli over 30 år gamle. |
Skogsmaur (Formica sp.) |
Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hymenoptera (Årevinger) Familie: Formicidae (Maur) Slekt: Formica (Skogsmaur) Art (sp.): Formica sp. (Skogsmaur)
| |
|
|
|
|