Artsinformasjon

Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.

I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.

Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.

Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb.

Kjennetegn: Gul nøkkerose er en vannplante, og både blad og blomster er festet på bunnen. Stenglene er hule, slik at delene av planten som er under vann får luft. Gul nøkkerose har ikke kronblad, men noen runde gule begerblad som likner på kronblad.

Det er de fem gule begerbladene som er mest synlige. Innover i blomsten som er 4-5 cm brei, sitter mange kronblad som danneren overgang til støvbærerne. Den blomstrer i juni – juli.

Gul nøkkerose vokser i tjern og innsjøer, både i næringsrikt og næringsfattige vann. Planten vokser ofte sammen med hvit nøkkerose. Den er nokså vanlig på Østlandet inn til Hedmark og Oppland og i kyststrøk nord til Sogn og Fjordane. I Trøndelag fins den spredt fra Holtålen nord til Leka. I Finnmark fins den i Sør-Varanger.

Planten har vært brukt som medisinplante. Den kan forveksles med soleinøkkerose, men denne er en del mindre.

Nøkkeroser oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon, allerede i kritt.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Nøkkerosefamilien

Hvit nøkkerose er ganske vanlig her til lands, og kalles også hvit vannlilje.

Kjennetegn: Hvit nøkkerose er norges største blomst. Den vokser i stille tjern, men kan ogå vokse i elver og næringsfattig/næringsrikt vann. Rotstokken kan bli svært tykk og står rett opp i vannet. Hvert år kommer det nye blad opp fra basis av rotstokken. Bladene flyter fordi bladstilken har fire lange luftkanaler, disse leder også oksygen ned til rota. Blomstringen skjer i juni til august.

De har store blomster som er tilpasset pollinering med biller.

Hvit nøkkerose er vanlig i lavlandet nord til Troms, spesielt langs kysten. Planten er giftig og er knyttet til en del overtro. Den blir ofte delt inn i tre underarter som igjen danner former seg imellom; stor nøkkerose, smånøkkerose og kantnøkkerose.

Nøkkeroser oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon, allerede i kritt.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Nøkkerosefamilien

Kjennetegn: Planten kan bli 50-120 cm høy og har hvite blomster som sitter i store skjermer. Bladene er 2-3 ganger delte med avlange sagtannete småblad. Planten kjennes best på den kraftige jordstengelen (rota) som er hul og tverrdelt med mange rom (skjær lengdesnitt). Finnes i vannkanter, våte enger og myrer.

Selsnepa finnes i Sør-Norge og i Finnmark (Kautokeino) og vokser ved næringsrikt vann.

NB! Planten er svært giftig, så husk å vaske fingrene om du har berørt den!

Kjennetegn: Sjøsivaks er en opptil flere meter høy plante med glatte, trinne og bladløse mørkegrønne strå. I spissen sitter et stort duskformet aks. Småaksene har rødbrune og glatte dekkskjell. Planten kan gå ut til 2-2.5m dyp.

Leveområde: Finnes helst ved noe næringsrikt vann.

Utbredelse: Sjøsivaks finnes nord til Nordland.

Takrør er det største graset vårt og kan bli 1-3m høy med kraftige 10-50cm lange og 2-3cm breie tilspissete grågrønne blad. På toppen av stengelen danner småaksene en stor svartfiolett topp. Arten finnes i de fleste innsjøtyper over hele landet. Beltene kan bli særlig store, tette og kraftige ved næringsrike innsjøer.

Vanlig tjernaks har bare flyteblad som utgår fra en opptil flere meter lang grov og greinet stengel. Flytebladene er brune eller rødbrune (enkelte ganger brungrønne) og avlange. Akset med mange brunlige småaks, sitter like over vannoverflata. Planten finnes over hele landet i alle typer vann.

Vass-slirekne finner du enten i grøfter eller som ugras på land eller i næringsfattige til litt næringsrike vann. Plantne har forskjellig vokseform på land og i vann. Hos vannplantene sitter flytebladene på lange skaft og er avrundet i enden. Landplantene er oppreiste, de har ikke bladskaft og bladene er tilspisset i enden. Blomstene er lyserosa og sitter i små tette aks.

Kategori: Høy risiko på Norsk svarteliste 2007.

Vasspest har sittende blad i 3-tallige kranser. Bladene er ca. 1cm lange og ca. 2mm breie, med et nesten ovalt omriss. Planten er mørkegrønn. De uanseelige blomstene (bare hunplanter i Norge) er lyserøde og sitter på lange, tynne stengler like over overflata. Vasspesten har sin hovedutbredelse på Østlandet, med enkeltforekomster i Telemark og Agder, og er nylig funnet i 4 innsjøer ved Haugesund. Den finnes i alle vanntyper, men store bestander finnes helst i mer næringsrike innsjøer. Ikke i forsurete vann. Vasspesten kan danne svært store bestander i enkelte innsjøer og elver, hvor den kan utkonkurrere andre arter. Den spres lett ved stengelbiter og utstyr som har vært brukt i innsjø med vasspest bør derfor vaskes og tørkes før det brukes i andre vann. Ingen biter av vasspest må henge igjen! Funn av planten bør rapporteres til NIVA.