miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Rådyr (Capreolus capreolus)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Artiodactyla (Klovdyr)
Familie: Cervidae (Hjortefamilien)
Underfamilie: Capreolinae
Slekt: Capreolus
Art: Capreolus capreolus (Rådyr)

Kjennetegn: Rådyret er vårt minste hjortedyr, og blir ofte ikke tyngre enn 35 kilo. Hannene, eller råbukkene, blir større enn hunnene (rå). Kroppslengden ligger på rundt en meter, og skulderhøyden blir opptil 80 cm. Rådyret er rødbrunt med hvitt halespeil. Voksne råbukker har små gevir som består av en kort stang med to til tre tagger mot tuppen (antall tagger avhengig av alder). De er mest aktive i grålysningen og skumringen.

Habitat: Rådyrets utbredelse strekker seg over det meste av Eurasia bortsett fra i de nordligste områdene. I Norge finner man den stort sett over hele landet, med unntak av Nordvestlandet og det nordligste av Nord-Norge (streifdyr kan påtreffes her også). Rådyret trives i løv- og barskoger, ofte knyttet til kulturlandskap.

Næring: Om våren og sommeren lever rådyret av gress, starr, siv, urter, sopp samt blad og skudd på busker og trær. Om høsten og vinteren lever rådyret på blåbærlyng, men også røsslyng, og kvister og knopper av busker og trær. Vinteren er en problemfylt tid. Næringsgrunnlaget er sparsomt, og graden av snødekke kan til en viss grad regulere bestanden. I strenge vintre med mye snø har man i Norge sett at vinteroverlevelsen har blitt kraftig redusert.

Formering: Ungdyra blir kjønnsmodne allerede etter ett år, og brunst og parring skjer i juli-august. Vanligvis får rådyrhunnen to kalver på tidligsommeren, men det kan variere mellom en og fire.

Spor: Kloavtrykket er 4-5 cm langt, 3 cm bredt og kan minne om sau. Ekskrementene er små, korte og avrundede eller svakt tilspissede, 10-15 mm lange og 6-7 mm tykke.

Sommerfugler (Lepidoptera)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Lepidoptera (Sommerfugler)

I Norge har det blitt påvist mer enn 2200 sommerfuglarter. De fargerike dagaktive insektene som folk flest kjenner som sommerfugler kalles dagsommerfugler. Denne gruppa består av mindre enn 100 arter i Norge. Hovedmengden av arter er såkalte nattsommerfugler. De aller fleste av disse artene er aktive i skumringen eller om natten, men noen er også dagaktive. Nattsommerfuglene er delt inn i to hovedgrupper, nemlig mikro- (de aller minste) og makro-sommerfugler. De meste tallrike familiene er viklere, nattflyene og målerne (alle med mer enn 300 arter i Norge).

Sommerfuglenes livssyklus er delt i fire: egg, larve, puppe og image (se bilde). Levetiden i hvert stadium varierer fra art til art.

Typisk for voksne (imago) sommerfugler er at kropp og vinger er dekket av små skjell. Det er fargevariasjoner i disse skjellene som gir sommerfuglene de ulike fargemønstrene. Munndelene er omdannet til en sugesnabel som kan kveiles opp. Larvene er sylinderformete med tre par vorteføtter foran på kroppen og fem par lengre bak. Nesten alle sommerfugllarver er planteetere.