miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Rådyr (Capreolus capreolus)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Artiodactyla (Klovdyr)
Familie: Cervidae (Hjortefamilien)
Underfamilie: Capreolinae
Slekt: Capreolus
Art: Capreolus capreolus (Rådyr)

Kjennetegn: Rådyret er vårt minste hjortedyr, og blir ofte ikke tyngre enn 35 kilo. Hannene, eller råbukkene, blir større enn hunnene (rå). Kroppslengden ligger på rundt en meter, og skulderhøyden blir opptil 80 cm. Rådyret er rødbrunt med hvitt halespeil. Voksne råbukker har små gevir som består av en kort stang med to til tre tagger mot tuppen (antall tagger avhengig av alder). De er mest aktive i grålysningen og skumringen.

Habitat: Rådyrets utbredelse strekker seg over det meste av Eurasia bortsett fra i de nordligste områdene. I Norge finner man den stort sett over hele landet, med unntak av Nordvestlandet og det nordligste av Nord-Norge (streifdyr kan påtreffes her også). Rådyret trives i løv- og barskoger, ofte knyttet til kulturlandskap.

Næring: Om våren og sommeren lever rådyret av gress, starr, siv, urter, sopp samt blad og skudd på busker og trær. Om høsten og vinteren lever rådyret på blåbærlyng, men også røsslyng, og kvister og knopper av busker og trær. Vinteren er en problemfylt tid. Næringsgrunnlaget er sparsomt, og graden av snødekke kan til en viss grad regulere bestanden. I strenge vintre med mye snø har man i Norge sett at vinteroverlevelsen har blitt kraftig redusert.

Formering: Ungdyra blir kjønnsmodne allerede etter ett år, og brunst og parring skjer i juli-august. Vanligvis får rådyrhunnen to kalver på tidligsommeren, men det kan variere mellom en og fire.

Spor: Kloavtrykket er 4-5 cm langt, 3 cm bredt og kan minne om sau. Ekskrementene er små, korte og avrundede eller svakt tilspissede, 10-15 mm lange og 6-7 mm tykke.

Snømus (Mustela nivalis)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Carnivora (Rovpattedyr)
Familie: Mustelidae (Mårfamilien)
Slekt: Mustela
Art: Mustela nivalis (Snømus)

Kjennetegn: Snømusa er vårt minste rovpattedyr. Den har en sjokoladebrun ryggside om sommeren og er helt hvit om vinteren. Hannene blir 16-19 cm lange med en hale på 3-4 cm. Vekten er fra 40-100 gram. Hunnene er noe mindre enn hannene.

Habitat: Snømusa finnes i Europa, Asia og sør til Nord-Afrika. Den er også innført på New Zealand. Den kan finnes i alle vegetasjonstyper over hele landet. Den er nattaktiv og lever solitært.

Næring: Snømusa lever på småpattedyr, småfugl og egg. Den jakter gjerne på smågnagere nede i gangene deres.

Formering: Snømusa kjønnsmodner etter 4 måneder, parringstiden er i april og 4-5 (inntil 12) unger fødes etter en 40 dagers drektighetsperiode. Den kan ha 2 kull i året.

Spor: Vanligst å finne spor fra galopp med skrittlengde 25-30 cm.