Artsinformasjon

Kjennetegn: Edderkopper har åtte bein og en todelt kropp. Hodet og forkroppen er sammenvokst til ett stykke, og henger sammen med bakkroppen via et smalt stykke midt på dyret. Edderkopper har også to par grzipekjever som den fanger byttet med, og vanligvis åtte små øyne som står i to rader.

Nesten alle edderkopper har gift, kombinasjonen av edderkoppenes bruk av silke og tilstedeværelse av gift gjør dem til en meget effektiv gruppe av jegere. Mange bruker silken til å fange byttet med; mens andre jakter ved hjelp av syn eller bruk av bakholdsangrep. Edderkoppene er den mest artsrike rovdyrgruppen. Det er beskrevet over 40.000 arter, og det finnes kanskje så mange som 100.000 i hele verden. Edderkoppene finnes overalt, med unntak av sydpolen. Fra strandsonen til ca. 5000 m.o.h i Himalaya.
I Norge kjenner vi til 563 naturlig forekommende edderkopparter.

Kjennetegn: Ekorn er mellomstore gnagere som med lang, buskete hale, store øyne og duskete ører. Fargen på den myke pelsen varierer mellom grå, brun og rød.

Leveområde: Ekorn er dyktige klatrere og finnes i både skogsområder og urbane miljøer.

Næring: De lever hovedsakelig av nøtter, frø, skudd og sopp, men kan også spise både insekter og fugleegg.

Kjennetegn: Elgen er verdens største hjortedyr. De største oksene kan nå en vekt på over 750 kilo. Elgen er et gråbrunt til svart klauvdyr med lyse bein og at langstrakt ansikt. Skulderhøyden er over 2 meter og oksene bærer et karakteristisk skovlformet gevir.

Habitat: Elgen har en sirkumpolar utbredelse, og er knyttet til barskog. I Norge finnes den stort sett på hele fastlandet. Utbredelsen på Vestlandet og i Finnmark er mer spredt enn i andre regioner.

Næring: Føden på vinterstid består av kvist, særlig av furu, bjørk, vier, rogn og osp. På sommerstid lever den av bjørkeløv, blåbærlyng og urter.

Formering: Elgkua kan bli kjønnsmoden allerede i sitt andre år, og parringen skjer fra midten av september til slutten av oktober. 1-2 kalver (i sjeldne tilfeller 3 kalver) fødes i mai-juni.

Spor: Fotavtrykket til elgen er 13-15 cm langt og 11-13 cm bredt. Ekskrementene er avlange og oftest tilspisset i enden, 20-30 mm lange og 15-20 mm brede.

Hesten ble temmet for ca 10000 år siden, og selektiv avl har lagt grunnlaget for mange svært ulike hesteraser. Det finnes over 500 hesteraser rundt om i verden idag. Vi har tre norske raser: fjordingen, lyngshest/nordlandshesten og dølahesten.

Biletet viser ein fjording/fjordhest.

Kjennetegn: Halen omtrent 1/3 eller kortere i forhold til kroppslengden. Ørene er nesten skjult av pelsen med lange, dunlignende hår på spissen. Ryggen er mørk gråbrun, om vinteren mer rustbrun. Buken er grå. Kroppslengde 90-145 mm, hale 28-52 mm og vekt inntil 85 gram. Hovedsaklig nattaktiv, men kan også være aktiv om dagen.

Habitat: Finnes fra England (unntatt Irland) og Europa (unntatt sørligste deler) og østover til Stillehavet. I Norge finner vi den i stort sett hele landet. Vi finner gjerne markmusa på fuktige gressmarker og hogstfelt. Bortsett fra lengst sør i landet har markmusa sykliske bestandssvingninger med topper hvert 3.-4. år.

Næring: Bark av granplanter, frukttrær, frukt- og prydbusker.

Formering: Kan kjønnsmodne første sommer. Drektig i 24 døgn, kullstørrelse på 5-6 (i enkelte fall 1-11) unger, kan ha 3-7 kull i sommerhalvåret.

Kjennetegn: Rådyret er vårt minste hjortedyr, og blir ofte ikke tyngre enn 35 kilo. Hannene, eller råbukkene, blir større enn hunnene (rå). Kroppslengden ligger på rundt en meter, og skulderhøyden blir opptil 80 cm. Rådyret er rødbrunt med hvitt halespeil. Voksne råbukker har små gevir som består av en kort stang med to til tre tagger mot tuppen (antall tagger avhengig av alder). De er mest aktive i grålysningen og skumringen.

Habitat: Rådyrets utbredelse strekker seg over det meste av Eurasia bortsett fra i de nordligste områdene. I Norge finner man den stort sett over hele landet, med unntak av Nordvestlandet og det nordligste av Nord-Norge (streifdyr kan påtreffes her også). Rådyret trives i løv- og barskoger, ofte knyttet til kulturlandskap.

Næring: Om våren og sommeren lever rådyret av gress, starr, siv, urter, sopp samt blad og skudd på busker og trær. Om høsten og vinteren lever rådyret på blåbærlyng, men også røsslyng, og kvister og knopper av busker og trær. Vinteren er en problemfylt tid. Næringsgrunnlaget er sparsomt, og graden av snødekke kan til en viss grad regulere bestanden. I strenge vintre med mye snø har man i Norge sett at vinteroverlevelsen har blitt kraftig redusert.

Formering: Ungdyra blir kjønnsmodne allerede etter ett år, og brunst og parring skjer i juli-august. Vanligvis får rådyrhunnen to kalver på tidligsommeren, men det kan variere mellom en og fire.

Spor: Kloavtrykket er 4-5 cm langt, 3 cm bredt og kan minne om sau. Ekskrementene er små, korte og avrundede eller svakt tilspissede, 10-15 mm lange og 6-7 mm tykke.

Kjennetegn: Snømusa er vårt minste rovpattedyr. Den har en sjokoladebrun ryggside om sommeren og er helt hvit om vinteren. Hannene blir 16-19 cm lange med en hale på 3-4 cm. Vekten er fra 40-100 gram. Hunnene er noe mindre enn hannene.

Habitat: Snømusa finnes i Europa, Asia og sør til Nord-Afrika. Den er også innført på New Zealand. Den kan finnes i alle vegetasjonstyper over hele landet. Den er nattaktiv og lever solitært.

Næring: Snømusa lever på småpattedyr, småfugl og egg. Den jakter gjerne på smågnagere nede i gangene deres.

Formering: Snømusa kjønnsmodner etter 4 måneder, parringstiden er i april og 4-5 (inntil 12) unger fødes etter en 40 dagers drektighetsperiode. Den kan ha 2 kull i året.

Spor: Vanligst å finne spor fra galopp med skrittlengde 25-30 cm.

Kjennetegn: Sore øyne og ører. Halen vanligvis lengre enn kroppen. Brunrød rygg, hvit buk. Okergult tverrbånd eller rund flekk i strupen. Kroppslengde 90-125 mm, hale 90-130 mm og vekt 25-50 gram. Nattaktiv.

Habitat: Finnes fra Sør-England og sør i Skandinavia østover til Ural. I Norge i dalene på Østlandet og langs kysten opp til Trondheimsfjorden. Trives i åpne kulturlandskap, i skogkanter og på utmark med krattskog. Om vinteren finnes den ofte i bygninger.

Næring: Plantekost, særlig frø fra skogstrær.

Formering: Drektig i 21-26 døgn, vanligvis 3-7 unger i kullet, 2-3 kull i somemrhalvåret.