Artsinformasjon

Kjennetegn: Kroppslengde inntil 2,4 meter for hann og 2,0 meter for hunn. Halen er 5-15 cm, vekt inntil 350 kg.

Habitat: Vi finner bjørn i Skandinavia, Finland, Russland, Balkan, Alpene, Pyreneene og store deler av Asia. Den amerikanske brunbjørnen (grizzly og kodiak) som regnes som samme art finnes i Nord-Amerika. Bjørnen liker høyereliggende, avsides skogstrakter med villmarkspreg. Nordpå finnes den også i lavlandet.

Næring: Planter, insekter, småpattedyr, fisk og åtsler. Enkelte tar elg, rein og husdyr, særlig sau.

Formering: Bjørnen kjønnsmodner etter3,5-6 år. Parring skjer i mai-juni, og 2-3 (1-4) unger fødes i januar-februar. Bjørnen kan forsinke fosterutviklingen og slik justere fødselstidspunktet til et tidspunkt gunstig for å ale opp unger.

Spor: Sålegjenger, skrittlengde ved gange er 80-100 cm.

Kjennetegn: Elgen er verdens største hjortedyr. De største oksene kan nå en vekt på over 750 kilo. Elgen er et gråbrunt til svart klauvdyr med lyse bein og at langstrakt ansikt. Skulderhøyden er over 2 meter og oksene bærer et karakteristisk skovlformet gevir.

Habitat: Elgen har en sirkumpolar utbredelse, og er knyttet til barskog. I Norge finnes den stort sett på hele fastlandet. Utbredelsen på Vestlandet og i Finnmark er mer spredt enn i andre regioner.

Næring: Føden på vinterstid består av kvist, særlig av furu, bjørk, vier, rogn og osp. På sommerstid lever den av bjørkeløv, blåbærlyng og urter.

Formering: Elgkua kan bli kjønnsmoden allerede i sitt andre år, og parringen skjer fra midten av september til slutten av oktober. 1-2 kalver (i sjeldne tilfeller 3 kalver) fødes i mai-juni.

Spor: Fotavtrykket til elgen er 13-15 cm langt og 11-13 cm bredt. Ekskrementene er avlange og oftest tilspisset i enden, 20-30 mm lange og 15-20 mm brede.

Utbredelse: Fuglene, med sin flygeevne, har av mange blitt omtalt som den mest suksessrike klassen blant vertebratene. De har hatt en formidabel spredning og finnes i dag over hele kloden, til og med på de mest avsidesliggende øyer i Stillehavet og i isødet i Arktis og Antarktis.

Arter: På verdensbasis finnes det i overkant av 11 000 arter, som i sin tur er delt inn i mer enn 20 ordener. Spurvefuglene (Passeriformes) er den mest artsrike ordenen, med over 50 prosent av artene. I Norge har det blitt påvist mer enn 500 arter, og rundt halvparten av disse har blitt funnet hekkende. De aller fleste artene er trekkfugler som trekker ut av landet om høsten.

Karakteristika: Til tross for at fuglene nedstammer fra dinosaurene, har de utviklet betydelige tilpasninger for å fly: hule men sterke bein, et skjelett som består av beinstrukturer som har smeltet sammen (i forhold til andre vertebrater), velutviklet brystmuskulatur og sist men ikke minst de karakteristiske fjærene. Ved siden av pattedyrene er fuglene den eneste klassen av varmblodige vertebrater. Dette gjør at de kan overleve i mer ekstremt klima enn andre grupper, som for eksempel amfibier og reptiler.

Ansvarsarter: Det finnes en rekke arter som har sin europeiske hovedutbredelse i Norge. Dette arter som vi har et spesielt ansvar for. Blant de viktigste er havørn, jaktfalk, skjærpiplerke og bergirisk.

Kjennetegn: Grevlingen er lavbeint med kort hale. Den har karakteristiske hvite og svarte tegninger på hodet og er svart i strupen. Kroppslengden inntil 87 cm, hale 15-19 cm, og den kan veie inntil 22 kg. Hannen er større enn hunnen.

Habitat: Finnes i størstedelen av Europa, Nord- og Mellom-Asia til Japan.

Næring: Alteter, både dyr- og plantekost. Den er spesielt glad i meitemark.

Formering: Kjønnsmodning ved 1-2 år, parring april-juli og 2-5 unger fødes i februar-mars. Grevlingen kan bremse opp fosterutviklingen og slik justere fødselstidspunktet til tider når forholdene er gode for å ale opp unger.

Spor: Skrittlengden ved gange og trav fra 50-80 cm.

Kjennetegn: Med en vekt på opptil 240 kilo (kronhjort – hann) er hjorten et stort pattedyr. Hunnen, også kalt hind, er mindre en hannen. Om sommeren er de rødbrune av farge, mens pelsen er mer grålig om vinteren.

Habitat: Hjorten finnes i deler av Europa, Asia og Nord-Afrika. Den norske bestanden har sitt tyngdepunkt på Vestlandet, men arten er i ekspansjon og har etablert seg nord til Nordland og til Sørlandet og Østlandet. Vi finner den gjerne i løv- og barskoger, gjerne i ulendt terreng.

Næring: På vinterstid lever hjorten av lyng, da særlig blåbærlyng. Sommerstid spiser den gress og urter og om våren finner den ofte føde på dyrket mark.

Formering: Kronhjorten blir kjønnsmoden etter et eller to år, mens hinden kan vente til den er tre år gammel før den reproduserer. Brunsten og parring skjer i oktober, mens kalvinga vanligvis skjer i mai og juni.

Spor: Klovavtrykket er fra 6-9 cm langt og 6-7 cm bredt, varierer med kjønn og alder. Ekskrementene er avlange, 20-25 mm lange og 13-18 mm brede.

Kjennetegn: Grå og brunspraglet, gjerne med en rødbrun flekk i nakken. Forholdsvis korte ører som ikke når til nesetippen når de er bøyd framover. Halen er svart til brungrå på oversiden og hvit under.Kroppslengde 34-50 cm, hale 45-75 mm, ører 65-80 mm og vekt 1,5-2,5 kg.

Habitat: Opprinnelig bare i Portugal, Spania Sør-Frankrike og nordvestre deler av Afrika. Introdusert i de fleste europeiske land og mange steder rundt om i verden. Australia og New Zealand har de største bestandene. Graver omfattende gangsystemer og beveger seg sjelden mer enn et par hundre meter fra inngangshullet. I Norge finnes en levedyktig bestand av ville kaniner på øye Fedje i Nordhordland. De er totalfredet i dag, og ble i 1875 utsatt på øya etter å ha blitt fraktet fra Shetland.

Næring: Gress, urter og bark.

Formering: 3-5 kull i året. 3-8 (i enkelte fall inntil 12) unger i kullet. Drektighetstid ca. 30 dager. Kaninmødrene blir gjerne drektige igjen allerede 1 døgn etter fødselen.

Spor: Som et lite harespor. Bakfot 6 × 2,5 cm, framfot 3,5 × 2,5 cm. Nesten aldri avtrykk etter femte tå på bakfoten.

Historikk: Tamkatten eller huskatten ble domestisert for rundt 4000-6000 år siden, trolig først i Egypt. Katten ble introdusert til Norden for omlag 1000 år siden. Det finnes nå et uttall av raser og varianter.

Katten er en introdusert predator i norsk natur, og den gjør tildels store inngrep i fugle- og smågnagerbestander. I 2004 var det nærmere 700 000 registrerte katter i Norge, og i tillegg kommer et ukjent antall ville katter. Nøkterne estimater fra Storbritannia (RSPB) anslår at 55 millioner fugler blir drept av Storbritanias ni millioner tamme katter. I 2019 estimerte BirdLife Norge at minst sju millioner fugler årlig drepes av huskatter i Norge.

Kjennetegn: Rødreven har lang buskete hale (opp til 50 cm) med hvit halespiss. Den er svart bak ørene og foran på beina. Kroppslengden er opptil 85 cm. Den veier vanligvis mellom 5 og 8 kg. men kan veie opptil 15 kg. Hannen er noe større enn hunnen.

Habitat: Rødreven finnes i Europa, Asia (fra Novaja Semlja i nord til Arabia i sør), India, Japan og Nord-Amerika. Den er også introdusert til Australia. Den er opportunistisk anlagt og kan finnes i mange ulike habitattyper.

Næring: Reven har en vid diett og lever av småpattedyr, hare, fugl, egg, lam av sau, kalv av rådyr og rein, frosk, padder, bær, frukt og avfall.

Formering: Rødreven kjønnsmodner som ettåring, parringen skjer i januar-mars og 1-8 (i enkelte tilfeller opp til 14) valper fødes i april-mai.

Spor: Revens fotavtrykk ligner hundens men er mer avlange. Skrittlengden i trav er på rundt 80 cm. Ekskrementene er 5-8 cm lange, ca 1,5 cm tykke og mørke/svarte på farge. De er ofte kveilet i en spiral med utdratt spiss i den ene enden.