|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Bekkeblom (Caltha palustris) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Ranunculaceae (Soleiefamilien) Slekt: Caltha (Bekkeblomslekta) Art: Caltha palustris (Bekkeblom)
| Soleihov (bekkeblom) har store gule blomster som blomster om våren og tidlig forsommer. Planten kan minne om vårkål, men soleihov er kraftigere og har bare 5 blomsterblad, vårkål har mange (7-12). De gulgrønne bladene er glatte, hele og hjerteforma. Soleihov er vanlig i hele landet opp til 1500 m. Den vokser i fuktge enger og beitemarker, i sumpskog og langs bekker og vannkanter. Det fins to underarter; vanlig soleihov (ssp. palustris) og fjellsoleihov (ssp. minor. Planten er giftig og har blitt brukt i folkemedisin. |
Blærerotslekta (Utricularia) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Lentibulariaceae (Blærerotfamilien) Slekt: Utricularia (Blærerotslekta)
| I Norge finnes det 6 arter av blærerot. Alle er rotløse planter som flyter fritt nede i vannet eller ligger på bunnen. Bladene er spede og findelte. Den minste arten, liten blærerot, mangler torner eller hår langs bladranden, mens de øvrige har det. Smådyr blir fanget av blærer på bladflikene. Alle blærerot-artene kan klare seg uten disse smådyrene, men det er vist at de klarer seg langt bedre dersom de har tilgang på store mengder smådyr. Blomstene er gule og sitter på lange blomsterstengler som stikker opp av vannet. Blomstene utvikles imidlertid bare hos planter som vokser under rolige forhold, oftest på grunt vann. De fleste blærerot-artene er knyttet til næringsfattige og ofte sure vann, gjerne i myrtjern. Kan finnes i store mengder i forsurete innsjøer. Den største blærerot-arten (som kan ha meterlange skudd) kan også finnes i næringsrikt vann. Blærerot-artene finnes i hele landet. |
Flaskestarr (Carex rostrata) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Cyperaceae (Starrfamilien) Slekt: Carex (Starrslekta) Art: Carex rostrata (Flaskestarr)
| Kjennetegn: Alle starrartene har trekantet stengel. Flaskestarr har 30-80cm lange og 2-3.5mm breie opprette, blågrønne blad. Akssamling av 2-3 lyse hannaks øverst og 2-4 hunnaks nederst. Hunnaksene er 1-6cm lange og frukten er omgitt av et gulgrønt, oppblåst og glatt fruktgjemme (frukthylster) med to-delt nebb. Planten kan gå ut til ca. 0.5m dyp. Den finnes i myrer og ved innsjøer og elver over hele landet.
Sammen med elvesnelle kan den være eneste helofyttvegetasjon i næringsfattige innsjøer eller innsjøer på fjellet. Flaskestarr kan forveksles med sennegras (Carex vesicaria) som har klart gulere bladfarge (sees best på avstand). Sennegras vokser ofte i samme områder som flaskestarr. Blant de starrartene som tilhører sumpplantene er det bare disse to som har oppsvulmete fruktegjemmer. |
Myrkongle (Calla palustris) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Araceae (Myrkonglefamilien) Slekt: Calla (Myrkongleslekta) Art: Calla palustris (Myrkongle)
| |
|
|
|
|