Artsinformasjon

Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.

I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.

Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.

Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb.

Hjertetjønnaks finnes som regel bare med undervannsblad. Bladbasis er alltid hjertformet og avrundet og går rundt stengelen. Bladene er helt uten stilk og meget fint og uregelmessig tannet langs bladranden. Bladspissen er som regel butt. Bladstørrelsen varierer en del, 2-8cm lange og 1-4cm brede. Slirehinna er liten (1cm lang), butt og uten kjøl, og faller ofte av tidlig i vekstperioden. Røttene er forgreinet med varierende tykkelse. Hjertetjønnaks finnes både i innsjøer og elver, både i næringsfattige og næringsrike innsjøer. Ikke i forsurete vann. De lange rotkjedene utover bunnen gjør at arten kan motstå stor grad av næringsbelastning (dårlige lysforhold) i og med at det til stadighet produseres unge, friske skudd i indre deler. Planten finnes i det meste av landet, men er svært sjelden på Vestlandet.

Rusttjønnaks (0.3-1m) finnes ofte bare med undervannsblad, men kan også ha flyteblad. Planten greiner seg noe mot toppen. Undervannsbladene er sittende og har en rustbrun farge. De er avlange (6-15cm lange) med butt spiss. Flytebladene (3-8cm lange) er noe skinnende og lysegrønne. Jordstenglene er lyse (hvite) og slanke, med ganske mange ledd. Rusttjønnaks finnes både i innsjøer og elver i de fleste vanntyper over hele landet. Ikke i forsurete vann.

Takrør er det største graset vårt og kan bli 1-3m høy med kraftige 10-50cm lange og 2-3cm breie tilspissete grågrønne blad. På toppen av stengelen danner småaksene en stor svartfiolett topp. Arten finnes i de fleste innsjøtyper over hele landet. Beltene kan bli særlig store, tette og kraftige ved næringsrike innsjøer.

Tusenblad har bare undervannsblad. Bladene er kransstilte, fjærdelte blad med helt smale linje-trådformete fliker. Bladene er 7-15mm lange, lysegrønne, brunlige eller rødbrune og sitter i 4-tallige kranser. Stengelen er ofte blekgrønn, rødlig eller brunlig og kan være sterkt forgreinet. De uanseelige blomstene sitter i aks, som kommer opp over vannoverflata ved blomstring. Både bladene og stengelen er svært mjuke og planten faller helt sammen når den tas opp av vannet. Tusenblad er den vanligste langskuddsplanten og vokser i alle vanntyper over hele landet, helst i næringsfattige innsjøer og elver, også i svakt surt vann. Tusenblad kan foveksles med de andre artene innenfor samme slekt, akstusenblad, kamtuseblad og kranstusenblad. Disse er forholdsvis sjeldne og er som regel større og stivere (faller ikke helt sammen når de tas opp av vannet). Ikke i forsurete vann.