Artsinformasjon

Geitrams er storvokste og blir opp mot 1,5 meter høy, og dekker ofte store områder. Når geitramsen blomsterer med sine lange lilla blomsterakser er det et vakkert syn, men når frøspredningen begynner er den ikke like populær. Planten danner store mengder frø. Frøene har ullhår som gjør at de spres veldig lett i vind.

Hvit nøkkerose er ganske vanlig her til lands, og kalles også hvit vannlilje.

Kjennetegn: Hvit nøkkerose er norges største blomst. Den vokser i stille tjern, men kan ogå vokse i elver og næringsfattig/næringsrikt vann. Rotstokken kan bli svært tykk og står rett opp i vannet. Hvert år kommer det nye blad opp fra basis av rotstokken. Bladene flyter fordi bladstilken har fire lange luftkanaler, disse leder også oksygen ned til rota. Blomstringen skjer i juni til august.

De har store blomster som er tilpasset pollinering med biller.

Hvit nøkkerose er vanlig i lavlandet nord til Troms, spesielt langs kysten. Planten er giftig og er knyttet til en del overtro. Den blir ofte delt inn i tre underarter som igjen danner former seg imellom; stor nøkkerose, smånøkkerose og kantnøkkerose.

Nøkkeroser oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon, allerede i kritt.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Nøkkerosefamilien

Vanlig høymole er vanlig i hele landet som ugras på dyrka mark, fuktige enger, tangvoller, i veikanter og i byer. Den vokser gjerne der det er næringsrikt og favoriseres ved sterk gjødsling. Du finner den også oppe i snaufjellet rundt setrene. Høymole har store breie blad, er stiv og uspiselig. Derfor er den et plagsomt ugras i både høy og silofôr. Hylsterbladene er store og uten gryn.

Leveområde: Klokkelyng eller poselyng som mange kaller den vokser på myr og i fuktig lynghei oftest på jord uten kalk. Av og til finner du den også inne i åpen skog. Det er en kystplante som kan gå et stykke inn i landet og opp i fjellet.

Utbredelse: Den er vanlig i kyst- og dalstrøk fra Vestfold til Nordland. Rogaland har kåret klokkelyngen til sin fylkesblomst.

Kjennetegn: Hele planten har kjertelhår, begerbladene er i tillegg ullhåret. Det sitter fire blader i hver krans på kvistene. Dens nære slektning purpurlyng, har bare tre blader i kransen. De rosa blomstene blomstrer i juli-august.

Det er mange ulike arter av tjønnaks i Norge. Når det bare er oppgitt “Tjønnaks” på dataskjemaet, er det lagt inn som slekten Tjønnaks, altså Potamogeton sp. Mest sannsynlig er de fleste av disse registreringene Vanlig tjønnaks, Potamogeton natans.