|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Elvesnelle (Equisetum fluviatile) |
Bilde: Christian Fischer | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Rekke: Pteridophyta (Karsporeplanter) Klasse: Sphenopsida (Snelleplanter) Familie: Equisetaceae (Snellefamilien) Slekt: Equisetum (Snelleslekta) Art: Equisetum fluviatile (Elvesnelle)
| Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.
I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.
Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.
Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.
Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb. |
Gul nøkkerose (Nuphar lutea) |
Bilde: Manfred Schulenburg | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Nymphaeaceae (Nøkkerosefamilien) Slekt: Nuphar (Gulnøkkeroseslekta) Art: Nuphar lutea (Gul nøkkerose)
| Kjennetegn: Gul nøkkerose er en vannplante, og både blad og blomster er festet på bunnen. Stenglene er hule, slik at delene av planten som er under vann får luft. Gul nøkkerose har ikke kronblad, men noen runde gule begerblad som likner på kronblad.
Det er de fem gule begerbladene som er mest synlige. Innover i blomsten som er 4-5 cm brei, sitter mange kronblad som danneren overgang til støvbærerne. Den blomstrer i juni – juli.
Gul nøkkerose vokser i tjern og innsjøer, både i næringsrikt og næringsfattige vann. Planten vokser ofte sammen med hvit nøkkerose. Den er nokså vanlig på Østlandet inn til Hedmark og Oppland og i kyststrøk nord til Sogn og Fjordane. I Trøndelag fins den spredt fra Holtålen nord til Leka. I Finnmark fins den i Sør-Varanger.
Planten har vært brukt som medisinplante. Den kan forveksles med soleinøkkerose, men denne er en del mindre.
Nøkkeroser oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon, allerede i kritt.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Nøkkerosefamilien |
Hvit nøkkerose (Nymphaea alba) |
Bilde: H. Zell | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Nymphaeaceae (Nøkkerosefamilien) Slekt: Nymphaea (Hvitnøkkeroseslekta) Art: Nymphaea alba (Hvit nøkkerose)
| Hvit nøkkerose er ganske vanlig her til lands, og kalles også hvit vannlilje.
Kjennetegn: Hvit nøkkerose er norges største blomst. Den vokser i stille tjern, men kan ogå vokse i elver og næringsfattig/næringsrikt vann. Rotstokken kan bli svært tykk og står rett opp i vannet. Hvert år kommer det nye blad opp fra basis av rotstokken. Bladene flyter fordi bladstilken har fire lange luftkanaler, disse leder også oksygen ned til rota. Blomstringen skjer i juni til august.
De har store blomster som er tilpasset pollinering med biller.
Hvit nøkkerose er vanlig i lavlandet nord til Troms, spesielt langs kysten. Planten er giftig og er knyttet til en del overtro. Den blir ofte delt inn i tre underarter som igjen danner former seg imellom; stor nøkkerose, smånøkkerose og kantnøkkerose.
Nøkkeroser oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon, allerede i kritt.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Nøkkerosefamilien |
|
|
|
|