Artsinformasjon

Bukkeblad er en vanlig vann og myrplante. Den har store, flotte hvite blomster i tette aks. Blomsterknoppene er rosa. Ofte er det bare bladene vi ser, og de er lett å kjenne igjen ved de er trekoblet og sitter på en stilk som strekker seg over vannflaten.

Leveområde: Klokkelyng eller poselyng som mange kaller den vokser på myr og i fuktig lynghei oftest på jord uten kalk. Av og til finner du den også inne i åpen skog. Det er en kystplante som kan gå et stykke inn i landet og opp i fjellet.

Utbredelse: Den er vanlig i kyst- og dalstrøk fra Vestfold til Nordland. Rogaland har kåret klokkelyngen til sin fylkesblomst.

Kjennetegn: Hele planten har kjertelhår, begerbladene er i tillegg ullhåret. Det sitter fire blader i hver krans på kvistene. Dens nære slektning purpurlyng, har bare tre blader i kransen. De rosa blomstene blomstrer i juli-august.

Det finnes 4 arter av nøkkeroser i Norge, fordelt på to slekter: Nymphaea som er hvite, og Nuphar som er gule.

Pors er en liten busk som vokser på fuktige eller våte steder, oftest på næringsfattig jord. Den er vanlig på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk opp til N-Helgeland. Lenger nord er den sjelden opp til Tranøy i Troms. Med sine harpikskjertler som inneholder store mengder aromatiske stoffer, kan du lukte deg fram til porskratt, i allefall i varmen da aromaen fordamper. Ellers kjenner man igjen pors på de grågrønne bladene som er kileforma og tannet i spissen. Blomstene er svært primitive uten særlig beskyttelse i små rakleliknende stander. Hunn- og hannraklene sitter på hvert sitt individ (særbu). Hannraklene er gulrøde, hunnraklene er først purpurrøde, til slutt grønne.

Torvmoser er ei stor planteslekt med omtrent 200 arter, og du finner 40-50 av dem i Norge. Trøndelag har verdensrekorden i torvmose!

Kjennetegn: Torvmose er bladmoser. Torvmosene er røde, brune, grønne eller gulaktige i fargen og vokser i tette tuer eller tepper med 5-30 cm høye skudd. Hver plante består av en stengel med korte sideskudd i fem rekker. Torvmose har ikke røtter, men vokser oppover og råtner nedenfra. Torv er dannet av død torvmose.

De tar opp alt de trenger av vann og næring gjennom overflaten. Plantene består av svamplignende vev som kan absorbere store mengder vann (opptil 20 ganger vekten av den tørre mosen), og om lag 90% av torvmosens vekt er derfor gjerne vann. Torvmoser er vanlig i myr, og finnes i store deler av verden. De takler lite næring godt.

I gamle dager ble torvmose brukt på kløe etter insektstikk, gikt og hudsykdommer. Forskjellige typer torvmose brukes i tradisjonelt lafteverk til å tette mellom stokkene.

Moser oppsto tidlig, og i silur hadde vi moseskoger før de andre plantene kom på banen.

Vi har to arter tranebær, småtranebær som er vanligst og stortranebær som har mye større bær. Tranebær finner du på myrer, ved myrkanter og i myrskoger. Den stiller små krav til jordgrunnen. Tranebærplanten vokser med krypende spinkle, flerårig greiner som er rødbrune. Bladene er vintergrønne, tykke og spisse. De rosarøde blomstene er bøyd bakover og sitter på lange skaft som står rett opp. De blomstrer i juni-juli.