Bukkeblad (Menyanthes trifoliata) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Menyanthaceae (Bukkebladfamilien) Slekt: Menyanthes (Bukkebladslekta) Art: Menyanthes trifoliata (Bukkeblad)
| Bukkeblad er en vanlig vann og myrplante. Den har store, flotte hvite blomster i tette aks. Blomsterknoppene er rosa. Ofte er det bare bladene vi ser, og de er lett å kjenne igjen ved de er trekoblet og sitter på en stilk som strekker seg over vannflaten. |
Elvesnelle (Equisetum fluviatile) |
Bilde: Christian Fischer | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Rekke: Pteridophyta (Karsporeplanter) Klasse: Sphenopsida (Snelleplanter) Familie: Equisetaceae (Snellefamilien) Slekt: Equisetum (Snelleslekta) Art: Equisetum fluviatile (Elvesnelle)
| Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.
I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.
Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.
Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.
Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb. |
Knappsiv (Juncus conglomeratus) |
Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Juncaceae (Sivfamilien) Slekt: Juncus (Sivslekta) Art: Juncus conglomeratus (Knappsiv)
| |
Nøkkerose (Nymphaeaceae indet.) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Nymphaeaceae (Nøkkerosefamilien) indet: Nymphaeaceae indet. (Nøkkerose)
| Det finnes 4 arter av nøkkeroser i Norge, fordelt på to slekter: Nymphaea som er hvite, og Nuphar som er gule. |
Strandrør (Phalaroides arundinacea) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Poaceae (Grasfamilien) Slekt: Phalaroides (Strandrørslekta) Art: Phalaroides arundinacea (Strandrør)
| |
Takrør (Phragmites australis) |
Bilde: (Offentlig eiendom) | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Poaceae (Grasfamilien) Slekt: Phragmites (Takrørslekta) Art: Phragmites australis (Takrør)
| Takrør er det største graset vårt og kan bli 1-3m høy med kraftige 10-50cm lange og 2-3cm breie tilspissete grågrønne blad. På toppen av stengelen danner småaksene en stor svartfiolett topp. Arten finnes i de fleste innsjøtyper over hele landet. Beltene kan bli særlig store, tette og kraftige ved næringsrike innsjøer. |
Tjønnaks (Potamogeton sp.) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Potamogetonaceae (Tjernaksfamilien) Slekt: Potamogeton (Tjernaksslekta) Art (sp.): Potamogeton sp. (Tjønnaks)
| Det er mange ulike arter av tjønnaks i Norge. Når det bare er oppgitt “Tjønnaks” på dataskjemaet, er det lagt inn som slekten Tjønnaks, altså Potamogeton sp. Mest sannsynlig er de fleste av disse registreringene Vanlig tjønnaks, Potamogeton natans. |