Artsinformasjon

Leveområde: Klokkelyng eller poselyng som mange kaller den vokser på myr og i fuktig lynghei oftest på jord uten kalk. Av og til finner du den også inne i åpen skog. Det er en kystplante som kan gå et stykke inn i landet og opp i fjellet.

Utbredelse: Den er vanlig i kyst- og dalstrøk fra Vestfold til Nordland. Rogaland har kåret klokkelyngen til sin fylkesblomst.

Kjennetegn: Hele planten har kjertelhår, begerbladene er i tillegg ullhåret. Det sitter fire blader i hver krans på kvistene. Dens nære slektning purpurlyng, har bare tre blader i kransen. De rosa blomstene blomstrer i juli-august.

Det finnes 4 arter av nøkkeroser i Norge, fordelt på to slekter: Nymphaea som er hvite, og Nuphar som er gule.

Det er mange ulike arter av tjønnaks i Norge. Når det bare er oppgitt “Tjønnaks” på dataskjemaet, er det lagt inn som slekten Tjønnaks, altså Potamogeton sp. Mest sannsynlig er de fleste av disse registreringene Vanlig tjønnaks, Potamogeton natans.

Kategori: Høy risiko på Norsk svarteliste 2007.

Vasspest har sittende blad i 3-tallige kranser. Bladene er ca. 1cm lange og ca. 2mm breie, med et nesten ovalt omriss. Planten er mørkegrønn. De uanseelige blomstene (bare hunplanter i Norge) er lyserøde og sitter på lange, tynne stengler like over overflata. Vasspesten har sin hovedutbredelse på Østlandet, med enkeltforekomster i Telemark og Agder, og er nylig funnet i 4 innsjøer ved Haugesund. Den finnes i alle vanntyper, men store bestander finnes helst i mer næringsrike innsjøer. Ikke i forsurete vann. Vasspesten kan danne svært store bestander i enkelte innsjøer og elver, hvor den kan utkonkurrere andre arter. Den spres lett ved stengelbiter og utstyr som har vært brukt i innsjø med vasspest bør derfor vaskes og tørkes før det brukes i andre vann. Ingen biter av vasspest må henge igjen! Funn av planten bør rapporteres til NIVA.