Botnegras (Lobelia dortmanna) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Campanulaceae (Klokkefamilien) Slekt: Lobelia (Lobeliaslekta) Art: Lobelia dortmanna (Botnegras)
| Kjennetegn: Når botngras blomstrer er den lett å kjenne igjen på den lange stengelen med hvite eller svakt lyseblå blomster like over overflata. Bladene, 5-6 cm lange, sitter i en rosett, er butte, svakt flattrykte og noe nedbøyde.
Leveområde: Står på grunt vann i næringsfattige, klare og svakt sure innsjøer og stille elver, også i fjellet. I forsurete innsjøer kan den finnes i store mengder.
Utbredelse: Botngras er vanlig nord til Nordland. |
Elvesnelle (Equisetum fluviatile) |
Bilde: Christian Fischer | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Rekke: Pteridophyta (Karsporeplanter) Klasse: Sphenopsida (Snelleplanter) Familie: Equisetaceae (Snellefamilien) Slekt: Equisetum (Snelleslekta) Art: Equisetum fluviatile (Elvesnelle)
| Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.
I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.
Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.
Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.
Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb. |
Forglemmegei (Myosotis sp.) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Boraginaceae (Rubladfamilien) Slekt: Myosotis (Forglemmegeislekta) Art (sp.): Myosotis sp. (Forglemmegei)
| Den vanligste arten av denne slekten er engforglemmegei |
Nøkkerose (Nymphaeaceae indet.) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Nymphaeaceae (Nøkkerosefamilien) indet: Nymphaeaceae indet. (Nøkkerose)
| Det finnes 4 arter av nøkkeroser i Norge, fordelt på to slekter: Nymphaea som er hvite, og Nuphar som er gule. |
Takrør (Phragmites australis) |
Bilde: (Offentlig eiendom) | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Poaceae (Grasfamilien) Slekt: Phragmites (Takrørslekta) Art: Phragmites australis (Takrør)
| Takrør er det største graset vårt og kan bli 1-3m høy med kraftige 10-50cm lange og 2-3cm breie tilspissete grågrønne blad. På toppen av stengelen danner småaksene en stor svartfiolett topp. Arten finnes i de fleste innsjøtyper over hele landet. Beltene kan bli særlig store, tette og kraftige ved næringsrike innsjøer. |
Tettegras (Pinguicula vulgaris) |
Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Lentibulariaceae (Blærerotfamilien) Slekt: Pinguicula (Tettegrasslekta) Art: Pinguicula vulgaris (Tettegras)
| Kjøttetende plante som fanger insekter på de klissete bladene sine og fordøyer dem og får på den måten ekstra næring. 10 cm høg med lysgrønne blader i rosett og et bladløst, hårete blomsterskaft med en 2 cm lang mørkblå blomst. |