Astaxanthinanalyser gjør deg mulig å skille mellom villfisk og oppdrettfisk

Rømt laks og ørret fra oppdrettsanlegg er et økende problem i norske elver. I tillegg til at de kan spre sykdommer, er man bekymret for "genetisk forurensning" av de lokale bestandene dersom de går opp i elvene for å gyte.

Den røde fargen hos laks og ørret kommer fra pigmentet astaxanthin, som foreligger i 3 ulike optiske isomerer. Fisken kan ikke produsere dette fargestoffet selv, så all farge kommer utelukkende fra fôret. Oppdretterene bruker syntetisk fremstilt pigment for å gi fiskekjøttet den rette fargen, mens villfisk får rødt kjøtt når den spiser krepsdyr som inneholder disse fargestoffene. I begge tilfeller er det det samme stoffet, astaxanthin, men forholdet mellom de 3 optiske isomerene varierer.

På figuren ser man utskrift fra en høy-trykks-væske-kromatograf (HPLC) som skiller ut disse isomerene. Type I er en 3R,3R', type II en 3R,3S', og type III en 3S,3S'. Alle isomerene har to topper, en cis og en trans. Vi ser at hos villfisken foreligger det meste av astaxanthinet som type III-isomer, mens det kunstig fremstilte astaxanthinet har mye av type II. Ved å kjøre prøver av kjøttet gjennom en slik analyse, kan man altså si om fisken kommer fra et oppdrettsannlegg eller om det er en villfisk.

Den samme teknikken kan også brukes på egg og plommesekkyngel. Fargen i egget kommer fra moren, og ved å undersøke et egg fra en gytegrop, kan man bestemme om de er gytt av en villfisk eller en oppdrettsfisk. Dette er den første sikre metoden for å kunne avgjøre om oppdrettsfisk gyter i elvene.