Forbruk, ressurser og fordeling

Urettferdig fordeling av globale ressurser gir et liv i fattigdom for millioner av mennesker verden over, mens overforbruk i Nord og for lavt forbruk i Sør er en stor utfordring for en bærekraftig framtid. De fleste aktivitetene under dette temaet tar for seg ulike sider ved vårt eget forbruk – for eksempel av klær, mat, bensin og vann. Elevene inviteres blant annet til å kartlegge sitt eget forbruk og sammenlikne dette med hva som er bærekraftig akseptabelt om vi ønsker at alle verdens borgere skal få «sin del av kaka». Og vi spør hva det vil si å være fattig. Hvilke dimensjoner har fattigdommen utover det materielle? Her får elevene anledning til å reflektere over egne og andres muligheter for ”det gode liv”, og til å finne ut hvem som mener hva om den globale fattigdommen.

Artikler

Nettverk for miljølære:
Bærekraftig produksjon og forbruk
Vår velferd er basert på stadig økende produksjon og forbruk. Utviklingen tar ikke hensyn til at det er våre felles ressurser og vårt felles miljø vi forbruker, dels i et tempo som ikke kan fortsette. Derfor bærer vår rike del av verden et særskilt ansvar for å bringe vårt forbruksmønster og nivå i en retning som gjør at vi kan overlevere jordas ressurser og miljø i god stand til våre etterkommere.

Nettverk for miljølære:
Skort på ressursar - Vatn
Ferskvatn er nødvendig for å halde oppe alt liv. Klimatiske tilhøve gir ulik tilgang på vatn, og vassforbruk og annan menneskeleg aktivitet eller bruk kan ureine eller øydeleggje ferskvatn. Vassmangel har vorte eit globalt miljøproblem.

Nettverk for miljølære:
Klimaendringer
Drivhuseffekten har alltid eksistert og er avgjørende for alt liv. Menneskelige aktiviteter har imidlertid forsterket drivhuseffekten, og det vil kunne gi endringer i klimaet på jorda. Utslipp av CO2 er årsak til mer enn halvparten av den menneskeskapte drivhuseffekten.

Nettverk for miljølære:
Mennesket forstyrrer nitrogenkretsløpet
Forstyrrelsen av nitrogenkretsløpet er nært knyttet til produksjon og forbruksmønstre. Menneskelig aktivitet gir alvorlige forurensningsproblemer som klimaendringer, overgjødsling, forsuring og ozon ved bakken. Industrielt storskalajordbruk og bilbruk er viktige årsaker til problemene.

Nettverk for miljølære:
Helse- og miljøfarlege kjemikal
Forbruket av kjemikal aukar, og det kjem stadig nye kjemiske stoff og produkt på marknaden. I Noreg finst det 8 000-10 000 kjemiske stoff i om lag 50 000 produkt. Utslepp av helse- og miljøskadelege kjemikal kan skje på alle stadium av produktstraumen i samfunnet. Utslepp frå diffuse kjelder og tidlegare industriverksemd og deponi nær sjøen er store ureiningskjelder, og vi får nye miljøgifter via hav- og luftstraumar.

Nettverk for miljølære:
Skort på ressursar - Jordsmonn og produktivt land
Den totale delen av jordsmonn og produktive landareal på jorda har vorte ein kritisk ressurs, og den biologiske bereevna til jorda er nådd. Dei produktive landområda er truga av erosjon, nedbygging og ureining. 20 prosent av folket på jorda lever utan matvaresikring. I utviklingslanda er oppdyrking av jord årsak til 60 prosent av avskoginga.