U-land:

Et u-land er et utviklingsland. De er fattig land, som ofte har lite industri og dårligere utvikling. Olje, gass, malm, tropiske matvekster, bomull og tømmer fra regnskogen er vanlige eksportvarer fra u-landene. Mye av jorda i u-landene blir brukt til å produsere matvarer som selges til andre land, i stedet for mat til landenes egen befolkning. Det er fordi produsentene tjener mer penger på å selge varer til utlandet. Disse landene er ofte fattige fordi ressursene ofte ligger ubrukte.

Afrika

-

De rosa landene e u-land

- De orange er de fattigst u-landene

Da England og Frankrike var de største kolonimaktene, på slutten av 1800-tallet, var de både militært og økonomisk sterkest. Og de brukten den makten det gav, og hentet råvarer i koloniene, som for det meste var u-land, og solgte dem på hjemmemarkedet. Selv i dag har vi eksempler på at dette skjer. Og dette er også noen av forklaringen på u-landenes problemer.

Råvare produksjonen har ført til en ensidig utvikling av næringslivet i mange u-land og de fleste råvarer er dårlig betalt. En viktig grunn til lave råvarepriser er at det produseres mer enn det er etterspørsel for, og da synker prisene. Når prisene synker blir u-landene nytt til å øke produksjonen for å opprettholde inntektene og for å kunne kjøpe like mye ferdigvarer som før. De fleste av disse landene har derfor ikke hatt økonomiske ressurser nok til å bygge opp egen industri. Verdenshandelen har alltid vært, og er, viktig for den økonomiske veksten i i-landene. Det er den også for veksten i u-landene, og de er avhengige av handel for å utvikle seg videre. Men toll, avgifter og andre hindringer gjør det vanskelig for dem å selge sine varer. Indonesia og Cuba er eksempler på u-land.

U-land er også forskjellige. Noen av u-landene er såkalte ”NIC-land”. NIC står for nyindustrialiserte land (Newly industrialized countries). Der har industrien en større plass enn i andre u-land og industrivarer er en viktig del av eksporten.

Asia

En viktig forutsetning for den sterke veksten i NIC-landenes industri har vært billig arbeidskraft. Lønningen blir lave og da blir det rimeligere å produsere varer. NIC-landene er bevis på at det går an å ta opp kampen med industrien i i-landene. Thailand, Malaysia, Brasil og Mexico er gode eksempler på slike land.

- De brune landene er NIC-land

De orange landene er u-land

- Det brune landet er et ekstremt fattig u-land

I-land:

Et i-land er et industriland. De er rike land, det er fordi de har en godt utviklet industri. Dette er en viktig næring for disse landene. Det er i stor grad industrialiseringen som har lagt grunnlaget for rikdommen og velstanden i de rike landene. I-landene produserer hele 84% av alle varer og tjenester i verden, og står for over 80% av verdenshandelen. De kan kontrollere priser på varer ved å sett opp tollen, og ved det å utkonkurrere u-landenes varer.

I-land eksporterer som oftest ferdig varer som klær, industrielt utstyr, datamaskiner og annet elektronisk utstyr.

Japan, Frankrike og alle de fleste andre land i Vest-Europa og Nord-Amerika er noen av i-landene.

Vann - ikke tilgjengelig for alle

Vann er ikke tilgjengelig for alle. Her i Norge skrur vi på kranen med største selvfølgelighet hver morgen og lar den renne i 30 sekunder for å få det friske, kalde vannet i glasset. En sjenerøs dusj spyler vekk rester av natten så vi kan fremstå som nye, friske og presentable.

I sterk kontrast til dette må svært mange andre mennesker stå opp før daggry og gå gjennom støvet, gjerne kilometer eller mil, for å hente en eneste bøtte vann til familien. Særlig jenter og kvinner må bruke en stor del av levetiden til slikt arbeid. Mye tid går tapt for annet produktivt arbeid for de fattigste. Samtidig vet vi at vannkvaliteten i de samme områder ofte er dårlig.

I dag lider 1,8 milliarder mennesker av vannmangel. Opp til 3 millioner dør hvert år av sykdommer som er blitt forårsaket av forurenset vann. Vann er grunnlaget for alt liv og for alle kulturer. Regulering av elvesystemer og vanntilførsler har vært en del av menneskenes utviklingsstrategier i årtusener. Vår egen utvikling her i Norge er i stor grad også nært knyttet til utnyttelse av rike ferskvannsressurser.

Klesvask i Etiopia

Vannmangel dreper flere enn krig

Krigen mot vannmangelen er viktigere enn krigen. Flere mennesker er faktisk døde som resultat av mangel på rent vann i siste tiår enn det samlede antall omkomne i krig og konflikt siden andre verdenskrig.

Det er ikke bare det at mennesker tørster og sulter i hjel på grunn av vannmangel, det er også mange som blir arbeidsløse når vannet forsvinner. Det hele går i en slags ond sirkel. F.eks. Først blir elven uttørket eller forurenset, så dør fisken og fiskeren står arbeidsløs igjen.

Jordbruk

Tørke

Med en forventet stigende verdensbefolkning, vil det selvfølgelig gå mer vann til menneskene for at de vil overleve, men det vil også gå mer vann til jordbruk. Jordbruk tar nemlig opp en stor prosentandel av hvordan vann blir brukt, og ettersom manglende vann blir ett større problem her i verden, vil selvfølgelig vannmangel ha en stor innflytelse på verdens jordbruk. I fattige land som allerede lider av vannmangel er det ingen sjanse for at bønder vil få i gang et frodig og lønnsomt jordbruk. Mange steder i disse landene er det ikke engang mulig å bruke gjødsel, på grunn av den dårlige økonomien, selv om vestlige deler av verdenen tar dette for gitt.

Bedre drikkevann og kloakksystem for alle.

Dette er den sikreste måten å bekjempe fattigdommen i utviklingsland, mener amerikanske forskere. Barn som vokser opp med dårlig drikkevann og tvilsomme sanitærforhold blir ikke like høye som andre unger. Få centimeter gjør større forskjell enn man skulle tro. Hemmet vekst er nemlig også forbundet med dårlig utviklet tenkeevne og svakere resultater på skolen. Det er noe å tenke på, når man vet at 2,9 milliarder mennesker har dårlig tilgang på rent vann og at 4,2 milliarder ikke er tilknyttet skikkelige sanitæranlegg.

Vekstproblemer og magebesvær

Et forskerteam fra John’s Hopkins University i USA fulgte 230 peruanske spedbarn fram til toårsalderen, og undersøkte hvor fort de vokste og hvor ofte og lenge de hadde diaré. Magetilstanden ble registrert hver eneste dag, og høyden målt en gang i måneden.

Resultatene var klare. Da toårsdagen opprant, var ungene med dårligst vann- og sanitærforhold i gjennomsnitt én centimeter kortere enn jevnaldringer med gode forhold.

De dårligst stilte var dessuten 54 prosent mer utsatt for diaré. Dermed fikk de små kroppene sannsynligvis enda større problemer med å ta opp næringsstoffene de trenger for å utvikle hjernen skikkelig.

Lagrer vannet

Når man snakker om vannproblemer i u-land, er det lett å se for seg tørre landsbyer i Afrika, men kvaliteten på drikkevannet kan være dårlig selv der det finnes nok å drikke. Flere av de peruanske hjemmene hadde innlagt vann.

Problemene oppstod da familiene lagret vannet før de drakk det, skriver forskerne, og det gjorde de i de aller fleste tilfellene. Lavt trykk, rasjonering og høye priser førte til at folk fremdeles fylte opp tanker i stedet for å bruke vannet rett fra springen.

Noen familier lagret vannet i små kar som ofte stod innendørs uten deksel. Andre brukte større, tildekkede tanker utenfor huset. Barn som vokste opp i hus uten kloakkanlegg og fikk drikke fra små, udekte tanker, var betydelig kortere og fikk oftere diaré enn ungene fra hjem med skikkelige sanitærforhold og større vanntanker.

Det er mange naturproblemer her i verden og vannmangel har en effekt på de fleste hvis man tenker seg om. Mennesket må få i seg 11,5 liter vann hver dag for å leve et sunt liv. Noen har full tilgang til dette vannet, mens andre går hele dager uten vann i det hele tatt. Det blå gullet er utrolig viktig og derfor er det viktig at vi mennesker slutter å ta vann for gitt og begynner å tenke på konsekvensene!

Fakta om Japan

Styreform : konstitusjonelt monarki- selvstendig stat

Innbyggertall : ca 125 931 500 millioner

Innbygger pr. kvadratkilometer : 333.2

Spedbarnsdødelighet : 4.1 pr. 100 fødte barn

Middellevealder : 80 år

Befolkning/Utdanning

I Japan bor det mange millioner mennesker, de bor tett på hverandre. Men allikevel har de fleste økonomsikk velstand.

For å sammenligne litt så kan vi si at folketettheten i Norge er 29 ganger mindre enn i Japan.

Japanerne mener at effektivitet og nøyaktighet er viktig i hverdagen. Bedriftene legger stor vekt på den føydalistiske kulturen. Det er et samfunnssystem hvor arbeidsgiver og ansatt har veldig god kontakt.

Hvis man først har fått seg jobb i en bedrift, så er man ganske sikkert sikret jobb for resten av livet.

Japanerne jobber som regel over 12 timer hver dag, og sommerferie finnes ikke i Japan.

Det er veldig små etniske forskjeller i Japan, selv om det er et folkereikt land. Minoriteter av koreanere, kinesere og ainoer bor der bortsett fra Japaneserne som det er flertall av.

De har et veldig godt skolesystem for både unge og voksne. Både gode universiteter og høgskoler er godt utstyrt. Problemet når det gjelder utdanning er å komme seg inn på de rette universitetene. Allerede fra ungdomsskolen har de et hardt press på seg når det gjelder gode karakterer.

Mange beskriver det japanske utdannelsessystemet som et system som er laget for å masseprodusere mennesker med evnen til å huske all slags fakta. I en undersøkelse er det blitt vist at gjennomsnittet av elevene har høyre kunnskap enn vestens elever. Dette blir brukt som en forklaring på Japans utrolige produktivitet.

Næringsliv

Japans økonomi er en av verdens beste.

I 1996 hadde landet et bruttonasjonalprodukt på 5 149 185 millioner dollar. Hvis vi skal regne om det til norske kroner kommer vi opp i utrolige 47,372502 billioner kroner.

BNP viser verdien av alle varer og tjenester som er blitt produsert på et år.

Det kan gi oss en viss innsikt i hvordan gjennomsnittelige innbyggere har det. I 1996 var BNP pr.innbygger 40. 940 amerikanske dollar.

Japan er verdens rikeste land i forhold til innbyggertall.

Nå kan vi begynne å spørre oss hvor Japan får alle pengene fra?

Japan er verdens ledende eksportør av motorkjøretøyer, elektriske og elektroniske produkter og ikke minst skip.

Den økonomiske veksten startet for fullt etter den andre verdenskrig ble slutt. Det ble gjort en fornyelse av fabrikker og maskiner og dermed økte eksporten rakst. USA hjalp også Japan på bena igjen med mange nye reformer som moderniserte økonomien

Fra 70- tallet og fram til i dag har Japan så å si opplevd en jevn vekst.

Enda mer imponerende er det når vi vet at Japan hadde et liten krise på begynnelsen av 1900 tallet. Den japanske yenen var rekordhøy og industrilønningene var høye, dette førte til et bunnløst tall for yenen.

I dag er Japan et økonomisk makthus. De håver inn penger ved at de bruker sine store handelsoverskudd på å kjøpe opp store bedrifter i utlandet.

Da USA begynte å produsere elektronisk utstyr, tok Japan og skrudde det fra hverandre for å se hvordan det var satt sammen. Slik klarte de å videreutvikle produktene. Etter mange år hadde Japan gått fobi USA i både bil og elektronikk.

Japansk industri har spesialisert seg på velstandsymboler fra den vestlige verden. Vi alle kjenner merkene Honda, Mitsubitshi, Yamaha, Suzuki, Sony, Samsung og JVC.

15% av landet er dyrkbart. De klarer å fø nesten hele nasjonen med ris, hvete og bygg.

20% av verdens fangst fanges i Japan.

Landet mangler energiressurser og mineralressurser , og de må dermed importere store mengder kull, olje og metaller.

Vei og jernbanenettet er godt utbygd, og det omfatter høy hastighet. Og med sine 71 flyplasser er det ikke akkurat noen problemer med å farte rundt om i Japan.

Fakta om Indonesia

Styreform                                  : Republikk

Innbyggertall                            : 212 941 800

Innbygger pr kvadratkilometer : 110,9

Spedbarnsdødelighet                : 5,9 pr 100 fødte barn

Middellevealder                       : 62,5 år

Befolkning/Utdanning

Indonesia hadde fra 1992 til 1997 en folkevekst på 1,6%. Landet er det femte mest befolkede landet i verden, men langt i fra hele befolkningen har mat og penger nok. I Indonesia finnes det 300 forskjellige etniske grupper og 250 forskjellige språk.

Det er to etniske hovedgrupper på Indonesia. I store trekk er det den Asiatiske delen og den melanesiske delen, asiatene bor på de vestligste øyene  mens melanesierne bor i øst. Den asiatiske delen av folket er sterkt preget av hinduismen og de livnærer seg av ris. Denne gruppen utgjør nesten to tredjedeler av befolkningen. Mange av de østlige øyene er preget den melanesiske kulturen. Vi kan dele denne befolkningen opp i to hovedgrupper, kystfolket og innlandsfolket, som også har blitt kalt buskmenn. På disse øyene er folket mindre samdordnet og det florerer av nesten utdøende kulturer. På Irian Jaya er det mennesker lever et liv slik forfedrene deres gjorde for hundrer av år siden. De livnærer seg av skogen og vil ikke vite av tekniske hjelpemidler. Irian Jaya, som ble en del av Indonesia etter et valg i 1969, er kanskje den delen av Indonesia som har minst til felles med resten av Indonesia. Folket her har mer kontakt med folket som bor på Papua Ny Guinea.

Det er svært få i Indonesia som har en sikkelig utdannelse. Regjeringa har klart og få bygd opp skolesystemet såpass at nesten alle går på skole fra de er 6-12 år. Ungdomsskolen og videregående skole tar ca halvparten, mens det er få som tar høyere utdanning. Grunnen til den lave oppslutningen rundt skolen er: Dårlig oppbygd skolesystem, det finns få skoler og det er mange plasser man må reise langt vekk for å gå på skole. Et dårlig utgangspunkt for den Indonesiske regjeringa, Nederland hadde brydd seg lite om vanlige Indonesieres skolegang. Stor spredning av elevene, det finnes tusenvis av øyer! Vi må heller ikke se bort ifra det faktum at Indonesia har dårlig økonomi og har lite penger å bevilge til skolen. Indonesiere flest jobber innen bondenæringen og har akkurat nok penger til at hjulene går rundt. De har ikke rå til å sende ungene altfor langt vekk og da slutter de fleste ved endt barneskole.

Næringsliv

Indonesia hadde i 1996 et bruttonasjonal produkt på  213.384 millioner dollar, dette er bare 3,1% av verdien av Norge. BNP pr innbygger var på 1080 dollar.

Litt under halvparten av alle Indonesiere jobber i jordbruket. Indonesia er et U-land, men har massevis av råvareressurser og en jord som er høstbar 3-4 ganger i året. Landet har muligheter andre land bare skriker etter å få tak i, men Indonesia er fortsatt et U-land. Selv om Indonesia er verdens femte største land innbyggermessig har landet lite eller ingenting og si for de store handelsmaktene. Indonesia har et statslån på 60 milliarder dollar og det skal mye til for at det lånet noen gang blir betalt tilbake. Det er mange ting som gjør at Indonesia er inne i den onde ringen de er.

Indonesia er et land der halvparten av befolkningen jobber for å fø seg selv. De fleste av de titalls millionene som jobber i jordbruket, jobber med risproduksjon. Landets ressursmengde, landets størrelse og landets geografiske plassering skulle tilsi at den økonomiske veksten var stor. Men sånn er det ikke, og det er ikke mange tegn på at det vil bli sånn. Det er en svært vanskelig prosess å få et land ut av den evige utnyttingssituasjonen. Landet selger råvarer billig og får senere varen de solgte tilbake som ferdig produkt, men nå ti ganger dyrere. FN har flere ganger forsøkt å få  dyrere råvarepriser, men man tror ikke det er løsningen. Folk tror Indonesia må jobbe seg fram til økonomisk suksess gjennom  sterkere kompetanse, en intensiv satsing på industri og mindre satsing på militær virksomhet. Enda en faktor som hindrer veksten i Indonesia er at folket ikke er samdordnet og liker ikke se på seg selv som en enhet.

Det som får det Indonesiske samfunnet til å gå rundt er inntektene fra de store råoljefeltene. Dette gjør den Indonesiske økonomien svært sårbar for lave oljepriser. Indonesia har også inntekter på eksport av tekstiler, kakao, gummi, naturgass og treproduksjon. Hele ni tideler av landet er skogkledd så inntektene var tidligere veldig avhengig av tømmerhogst. I dag drives det lite med trebruk fordi Indonesias regjering har fått mange sanksjoner hos verdenssamfunnet. Turisme er begrenset til Bali, men der er den da også ganske stor. Java, Sumatra og Bali har et godt utbygd vei - og jernbanenett, mens de andre øyene har ofte et usammenhengende transportnett. Skip- og luftfart er viktig. De viktigste havneanleggene finner du i Jakarta, Surabaja, Medan og Ujung Pandang.