På jakt etter sportegn
Ved å være oppmerksom på spor og sportegn, kan man i tillegg til å påvise at de lever i området også rekonstruere deres aktivitetsmønster og deler av deres adferd. Dette kan gi innsikt i hvordan dyrene bruker området.
Identifisering av sportegn
Når du finner et sportegn bør en jobbe med å identifisér arten på stedet og ta bilder som dokumentasjon. Bruk litteratur der spor og sportegn av dyr og fugler står beskrevet. Det er utgitt flere norske håndbøker som er praktisk å ta med seg i felt.
Fotografering av sportegn
Bilder av fotavtrykk tas rett ovenfra og med en mynt aller ennen gjenstadn av kjent størrelse ved siden av sportegnet. Med en slik referanse blir størrelsesforholdet lettere å bedømme i ettertid. Hvis en synest bildet blir skjemt at gjenstanden, kan en ta et ekstra bilde uten denne.
Spor i snø ofte lettere å fotografere enn på barmark. Ved fotografering av sporløyper skal sporene gå fra kamera og mot horisonten. Sportegn er ofte tydeligst bakfra enn fra andre sider.
Ulike ryper sportegn
Fotspor
Spor i snø eller sand er en grei måte å identifisere pattedyr og fugler. De fleste artene kan identifiseres gjennom sporenes størrelse og plassering.
Dyretråkk
De fleste dyr følger et nett av stier som de er godt kjent med. Enkelte ganger kan også flere arter følge deler av samme tråkket.
Spor etter spesiell adferd
Spor etter ulikle typer atferd kan være:
- Klore-/kvessemerker
- Feiemerker
- Luktavsetninger (eks. brunstgrop til hjort)
- Hamstret mat
- Sølebad
- Støvbad
- Kamp- og spillplasser
- Rester fra pels, skinn og fjærskifte
Spisespor
Ved å se på hvordan for eksempel en kongle er behandlet for å få ut frøene, kan en skille mellom ekorn, mus, korsnebb eller hakkespett. Mulige spisespor fra fugler og pattedyr er:
- Beitemerker på trær og busker
- Beitemerker på frø, frukt og urter
- Byttedyrrester fra rovdyr
- Byttedyrrester fra rovfuglribbeplasser
- Rotespor i bakken etter dyr og fugler på jakt etter smådyr
- Eggeskallrester etter reirplyndring
Gulpeboller
Mange fuglearter, spesielt rovfugler, ugler og måker, gulper opp de ikke fordøyelige delene av sitt fortærte bytte. Gulpeboller fra for eksempel hubro, kan igjen brukes til å registrere smågnagere, siden bollene ofte inneholder hele hodeskaller som kan identifiseres.
Ekskrementer
Mange fugle- og pattedyrarter har en karakteristisk utforming på sine ekskrementer som gjør det mulig å skille mellom arter
Pattedyrurin på snø
Om vinteren kan en finne urinmerker sammen med fotspor. Urinens plassering i forhold til fotsporene gjør at en i enkelte tilfeller også kan bestemme kjønn, i tillegg til dyreart.
Boplasser og skjulesteder
Boplasser kan du finne både høyt og lavt:
- Over bakkenivå (f.eks. fuglereir og ekornbol)
- På bakken (f.eks. leier til hjortedyr, hareseter og fuglereir)
- Under jorda (f.eks. kaninhull og grevlinghi)
Registrering
Funn av sport og sportegn registreres og dokumenteres med bilder. Du vil først bli bedt om å oppgi navn på stedet (område) hvor du har gjort funnet.