Veiledning

Gamle trær kan være viktige som leveområde for sjeldne arter av sopp, lav, mose og insekter. Sjeldne insektarter som praktbillen og reliktbukken er spesielt å finne på store, gamle furuer, mens andre insekter kan være avhengige av hule lauvtrær. Gamle lauvtrær kan også være viktige for fugler og flaggermus.

Gamle trær har stor biologisk verdi

Store gamle trær er en av kategoriene som kommunene er bedt om å kartlegge, når de skal skaffe oversikt over naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold. Hule trær er spesielt verdifulle, og hule eiker er en av fem utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Formålet med å gjennføre er

• Lære om trær og ulike treslag
• Bidra til kartlegging av biologisk mangfold i kommunen
• Foreta registrering av store, gamle trær
• Undersøke andre arter som lever på eller i treet

Gjennomføring

Undersøk i skolens nærmiljø om det finnes spesielt store og gamle trær. I utgangspunktet kan slike trær forekomme over hele landet. Store trær finnes ofte i gamle parklandskap og alléer ved storgårder og offentlige bygninger (slik som skoler.)  De er også vanlig i jordbrukets kulturlandskap, for eksempel som tuntrær eller frittstående i en åker eller hage.

Her er en liten bildeguide for stegene i undersøkelsen. Merk at det er vist tilfeldige treslag i de ulike stegene, som er forklart i detalj lengre nede.

1. Finn et stort tre

2. Avgjør treslag (se veiledning)

3. Ta bilde av blader på ruteark (lastes ned)

4. Ta bilde av nåler og kongler hvis bartre

5. Mål stammens omkrets 130 cm fra bakken

6. Forsøk å finne høyden (se veiledning)

7. Lever treet? Er tret hult?

8. Kan vi finne alder?

9. Ser vi noe eller spor av det som lever i treet?

Måling av omkrets

Ulike treslag vokser ikke like fort. Hva som regnes som et stort tre avhenger derfor av treslag. Forskere bruker treets diameter målt 1,3 m over bakken som som mål på størrelse. Tabellen under viser grensen for hva som regnes som et stort tre for ulike treslag. Siden det er enklere å måle omkretsen er dette oppgitt i tillegg og det er også omkrets målt 1,3 m over bakken som skal registreres. Dersom stammen deler seg i flere stammer under denne høyden (1,3 m), måles heller omkretsen lengre nede hvor det er smalest.

Siden det er begrenset hvor vi kan gå for å finne trær i skoletiden får vi heller nøye oss med de største en finner, selv om de ikke er over disse grensene. 

Hvilket treslag?

Vi er interessert i både løvtrær og bartrær. Finn gjerne flere store trær av ulike treslag. Avgjør treslag ved å bruke vår oversikt over ulike treslag, laste ned artskort for vanlige treslag (3x3 per ark), bøker eller eller andre ressurser.

Ta bilder!

Vi ønsker bilde av blader som en dokumentasjon på art. Last ned og skriv ut ruteark med centimetermål (A4-format) og legg et av bladene fra treet på arket for å ta bilde med målestokk. Det gjør ikke  noe om bladet går utenfor arket. Ark og blad kan også puttes i en scanner hvis en vil. Bildet lastes opp sammen med registreringen. Hvis treet er et bartre kan en heller ta bilde av nålene på en grein - gjerne med kongler.

Hvor høyt er treet?

Omtrentlig høyde på treet kan bestemmes ved hjelp av målebånd og høydemåleren som lastes ned og skrives ut. Se bruksanvisning på arket. Den tar utgangspunkt i at vi klarer å måle 1/10 av høyden og hele høyden blir da lett hoderegning. Samme prinsipp kan anvendes ved hjelp av en rett pinne eller ganske enkelt en lang linjal. Lag et merke (A) 30 cm fra ene enden og et merke (B) 3 cm fra det første merket (27 cm fra enden). Avstanden mellom A og B (3 cm) skal tilsvare en tiendedel av lengden fra A og opp til toppen av pinnen (30 cm). Hold pinnen på strak arm. Stå et stykke unna og sikt mot treet. Gå litt fram og tilbake for å finne det stedet der siktelinja fra toppen av kvisten treffer toppen av treet samtidig som siktelinja fra A treffer rota på treet. Behold denne posisjonen og sikt langs B. Diriger en person ved treet til å finne det punktet hvor siktelinja råker trestammen. Marker dette punktet og mål avstanden ned til bakken. Denne avstanden er en tiendedel av høyden på treet. Gang med ti, og dere finner ut hvor høyt treet er.

Hvilken tilstand er treet i?

Finn ut om treet er levende, dvs. har greiner med friske blad. Vurder tilstanden til treet ut fra bladverket i sommerhalvåret. Treet regnes først som dødt når alle greinene er tørre og uten livstegn. Et tre kan altså være levende selv om det har en god del døde greine. Er treet hult inni?

Hvor gammelt er treet? (frivillig)

Å finne den nøyaktige alderen på et tre er ikke helt enkelt med mindre det hogges og vi kan tellte årringene på stubben. Dersom det finnes en stubbe i nærheten av treet som er av samme treslag og noenlunde samme størrelse, kan dere telle årringene og finne ut hvor gammelt dette treet var da det ble felt. Fagfolk kan bruke et spesialbor som tar ut en tynn borekjerne fra stammen av levende trær. Dermed kan man telle årringene i boreprøven uten å felle treet. Vi må heller nøye oss med andre mtåter. En måte å anslå treets alder på, er å gå til gamle fotografier og skriftlige kilder. Dersom treet dere undersøker er et gammelt tuntre, kan kanskje eieren vite hvem som plantet det.

Det er også mulig å beregne omtrentlig alder på lauvtrær ved hjelp av denne formelen:

Hvem lever i treet? (frivillig)

Et stort gammelt tre kan huse mange arter. Undersøk stamme, greiner og bladverk og se hva dere kan finne av mose, sopp, lav og insekter. Pass på så dere ikke skader treet, det vil si at dere ikke må brekke greiner eller flekke av bark. Er det noen som har reir eller bolig i treet, eller er de der for å finne mat? Hvem som lever i treet skal ikke registreres men ta gjerne bilder og last opp.

Her er noen eksempler på hva en kan se:

Mose

Sopp

Kjuke

Spisespor

Sommerfugl

Snegl

Ekorn

Fugler (trekryper)

Registrer treet