Hopp til hovedinnhold

Trær

Det er mange som ikke tenker over det, men trær har også blomster. Det er jo den måten de kan formere seg på og lage frø! Man legger ikke alltid så merke til blomstene for de er ofte små, brungrønne og minner lite om de blomstene vi er vant til å se på engene.

Hassel er tidlig ute og blomstrer allerede i mars/april. Hannblomstene er samlet i rakler, mens hunnblomstene sitter inne i en knopp, og bare de røde arrene vises. Selja er også tidlig ute med sine knopper av lodne gåsunger.

Når blomstringen starter, ser vi at de gule hannraklene og de grågrønne hunnraklene sitter på hver sine trær. Også ospa er særbu med hann- og hunnrakler i hvert sitt tre. Blomstringen skjer som regel i april. Rogn og hegg har hvite blomster som kommer i juni.

Vis: only photos / artsomtaler



Downy Birch (Betula pubescens)

Kjennetegn: Vanlig bjørk som vi også kaller dunbjørk (3-15 m), likner hengebjørken. De unge kvistene hos vanlig bjørk er tykkere enn hos hengebjørk, de er håret og oftest lodne. Du kan ellers skille den fra hengebjørk ved at det ikke er harpiksvorter på de nye skuddene og at knoppene er klebrige.

Voksested: Bjørken krever mye lys og blir ofte kokurrert ut av andre trær. Den er derfor et pionertre som etablerer seg først i en skogdannelse. Bjørk vokser i tørr og fuktig skog og ved myrkanter. Tørke tåler den dårlig.

Utbredelse: Du finner den over hele landet, men oppe i fjellet får bjørka en lavere mer forvridd form med mørkebrun never. Noen skiller denne formen ut som en egen art, fjellbjørk. Fjellbjørkeskogen danner et eget skogsbelte som overgang til selve fjellet (subalpin region). Bjørk er det første treslaget som dannet skog i Skandinavia etter istiden.

Anvendelse: Bjørk har vært brukt svært mye. Løvet har vært viktig helt tilbake til jordbruket kom hit for omkring 5000 år siden. Husdyrene har fått tørket bjørkeløv som vinterfôr. Barken ble brukt til garving og neveren til taktekking, ryggsekker, sko o.l. Bjørkekvistene til sopelimer og kjøkkenredskap, og trevirket selvsagt til brensel. Det har blitt laget mye fin kunsthåndverk i bjørketre. Boller og øser kan man smi eller dreie av abnormiteter som kalles rikulene.




Common Hazel (Corylus avellana)

Kjennetegn: Inntil 6 meter høyt tre. Det kan se ut som en diger busk med mange stammer. Bladene er hårete med en taggete kant og en liten spiss ytterst. Hårene gjør at bladene er mykere enn bladene på andre trær. Hassel blomstrer tidlig om våren med lange hannrakler før løvet spretter.

Voksested: Hassel er et varmekjært tre som vokser i løvskog og skogkanter, helst i tørre, litt kalkrike, sydvendte bakker og urer. Hassel vokser fort, setter mye stubbeskudd og tåler sterk skygge.

Utbredelse: I Sør- Norge går den opp til 600 m, nordover går den til Steigen i Nordland.

Anvendelse: Hasselnøtter inneholder mye næring, bl.a. fett som kan presses til olje. Nøttene har vært viktig mattilskudd langt tilbake i tid. De rette, lett bøyelige stubbeskudden som vokser opp fra hasselbusker som blir hogd, har blitt høstet med 5-10 års mellomrom og brukt som tønnebånd.



European Bird Cherry (Prunus padus)

Kjennetegn: Stor busk eller tre (3-12 m) med mørk bitter bark. Bladene er bredt lansettforma eller avlange fint kvasstannet. De lange hvite blomsterklasene med sin karakteristiske lukt, blomstrer etter løvspretten i mai-juni. Etter blomstring utvikles klaser med små svarte steinfrukter som er nokså sure. I fjellet og nordpå er heggen buskformet, og blir ofte satt til en egen underart.

Voksested: Du finner gjerne hegg i kratt eller løvskog nær elver eller bekker på steder uten for mye sol.

Anvendelse: Treverket er sterkt og seigt og egnet til dredreiing. Det er imidlertid mindre egnet til ved da det er vanskelig å kløyve. Fruktene har vært brukt til vin og likør.

 

Alder (Alnus)

Oretrærne har grå eller svartgrå, jamn bark og kvister som lett brekker. Både han- og hunnraklene dannes om høsten. Blomstringen skjer i god tid før løvspretten. Raklene blir kuleforma og treharde under modningen (orekongler).


Aspen (Populus tremula)

Kjennetegn: Kjennes igjen på de runde, buttkantete bladene med litt store tenner som skjelver ved det miste vindpust. Det gjør de fordi bladene sitter på lange, flate bladskaft. Barken er blank og gulgrønn.

Levområde: Osp er vanlig i skog og tørre lier i hele landet opp til 1200 m. Den er lyskrevende og blir skygget ut hvis den får konkurranse fra høyere trær. Osp var blant de første trærne som vandret inn i Norge etter istiden.

Formering: Den setter mye rotskudd og utløpere og formerer seg vegetativt på denne måten. Tette ospekratt kan derfor være svært vanskelig å rydde.

Anvendelse: Barken ble tidligere ble brukt til dyrefôr og osp alltid vært et viktig tømmertre til ulik bruk, i vår tid f. eks til fyrstikker.



Rowan (Sorbus aucuparia)

Kjennetegn: Relativt lite tre eller stor busk (3-10 m). Bladene har oftest 6-8 par kvasstannete finner, og endefinnen er ikke større enn de andre finnene. Hvite blomster i mai/juni og karakteristiske rødoransje bær fra august.

Forplantning: Blomstrene er fulle av nektar og pollineres av ulike insekter. Bærene modnes om høsten og ofte er det først i oktober fuglene, spesielt trosten, spiser dem. Frøene spres svært effetivt på denne måten. Rognebærene er egentlig ikke bær, men hører til eplegruppen og er altså botanisk sett et eple i miniatyr.

Utbredelse: Vanlig i hele landet fra sør til nord, fra kysten og opp i fjellet (1500 m).

Anvendelse: Rogn har vært oppfattet som et hellig tre og fortellinger om treet bærer preg av trolldom. Det fins mange sagn og råd om hva rogna kunne brukes til. Rognebarken har vært brukt til å bake inn i flatbrød for å drøye maten. Rognebærgelè er det mange som fortsatt lager. Rogneveden er slitesterk og har vært brukt til ulike redskap.


Goat Willow (Salix caprea)

Kjennetegn: Selje er et lite tre (opptil 10 meter høyt) men nordover og til fjells er den oftere buskformet. Bladene er store, ovale, matte og breiest på midten. Bladkanten er tannet eller ujevn. Seljen blomstrer i april-mai, før eller under løvspretten. Seljens karakteristiske gåsunger med brunsvarte dekkskjell er således et sikkert vårtegn.

Voksested: Du finner den i løv- og barskog, i sumpskog og urer og på kulturmark.

Utbredelse: Selje finnes i omtrent hele landet.

Anvendelse: Seljetrærne har alltid hatt mange bruksområder. Veden gir ikke fra seg smak (harpiksfri) og egner seg derfor godt til kontakt med matvarer. Selje er lett å kløyve.