|
 |
|
|
Minnesmerke
| Nærbilde av inskripsjonen på russisk |
 | Comments:
Oversettelse av den russiske teksten:
Her drepte tyskerne
14-10-1944 russiske
Salait V.A.
Født år 1919.
Date:
02.05.2005
Copyright:
Astrid Karlsen
Full størrelse |
| Den norske teksten |
 | Comments:
Salait Vladimir
Født 1919- 14-10-1944
år tyske skutt
han
Date:
02.05.2005
Copyright:
Astrid Karlsen
Full størrelse |
| Frigjøringsdagen |
 | Comments:
Etter bekransningen i anledning frigjøringsdagen 2005
Date:
08.05.2005
Copyright:
Astrid Karlsen
Full størrelse |
| Opplysningstavla |
 | Comments:
Beretninger om hendelsen.
Våren 2005 intervjuet elever ved Kvarv skole 4 innbyggere på Kvarv og Gyltvik. Disse er så gamle at de kan huske denne spesielle dagen eller har minner knyttet til denne hendelsen. Det er ingenting i beretningene som tyder på at noen husker feil. Minnene har antakelig brent seg fast. Men de 4 bodde på ulike steder og har derfor litt ulike minner.
Den første observasjonen er gjort på Kvarv Øvre. Der ble russeren sett denne dagen, og han ble dyttet og jaget på av tyskerne. Det var ekkelt å se på. Vår kilde hørte ikke at de sa noe spesielt. Det var 2 eller 3 tyskere sammen med russeren. Kilden med følge var nok de første som så dem .De var i Bloman ( jordene ovenfor og bak husene på Kvarv). Hun var 13 år da det skjedde.
Neste øyenvitne var også 13 år. Han bodde på Kvarv, og han så 2 tyskere som kom bærende med en russer. Folk regnet med at russeren hadde rømt fra fangeleiren og var blitt funnet. Tyskerne førte han forbi huset til Markus Laholt og over elva på ei gammel bru og videre mot Gyltvik. De hørte et skudd mens de var på Kvarv, og lyden kom fra dette berget. Vår kilde gikk seinere på dagen mot Gyltvik, og han så russeren ligge død ved dette stedet. Han blei liggende der noen timer etter at han var skutt. Etter at krigen var slutt blei det skrevet navn, fødselsår, dødsår og litt til i berget. Russerne hadde fæle klær og dårlige sko.
Kilde nummer 3 bodde på Gyltvik da dette hendte. Han var 24 år gammel. Denne dagen skulle han til butikken og handle. Han minnes ikke helt hvor langt han var kommet, men han tror han var ca ved Litj-Øvre Kvarv. Da hørte han to skudd. Han fortsatte til butikken, handlet og gikk hjemover. Ved kvilesteinen på Gyltvikveien så han at det var sparket i sanden, og det var blod der. Han skjønte at det hadde skjedd noe. På nedsida av veien lå en død russerfange med noe einer over seg. Onkelen hadde passert litt før, og han hadde også hørt smell, men han hadde ikke sett noe. Da vår kilde kom hjem, begynte han å sage ved. Han fikk se to vanlige tyske soldater med ei trillebår på vei mot ungdomshuset. Da de kom tilbake, lå den døde russeren i trillebåra, som var ganske lita. Føttene til fangen slepte i bakken. Han blei plassert ved porten til fangeleiren på Gyltvik til skrekk og advarsel for andre som kunne tenkes å ville rømme. Matspannet ( et blekkspann) som russeren hadde hatt med seg, blei hengt opp i et tre på nedsida av veien. Der blei det hengende i mange år, og spannet blei etter hvert helt rustent. Treet kaltes for russertreet. Kilden sier at han husker 100 % det som skjedde. Tyskerne tok det ikke tungt at russeren var død. De bare pratet og lo.
Vår siste kilde bor, og bodde, langt borte på Gyltvik; ganske nær fangeleiren. Han så eller hørte ikke noe spesielt akkurat denne dagen. Han mener at russeren hadde forsøkt å rømme og kanskje bodde i ei ur på Kvarv, men blei funnet av tyskerne, som lette etter han. Ingen norske har fått rede på hvorfra og hvordan russeren klarte å rømme. Man tror at denne russeren var aleine da han rømte og at han hadde tenkt seg til Sverige. Det var noen ungdommer som hengte opp spannet i treet til minne om russeren. Dette stammer fra en mann som var 22 år da hendelsen fant sted. Han sier også at Oluf Abelsen fra Kvarv hogde ved bortunder Kvanto-ura om høsten det aktuelle året. Han fikk se en russer under en heller. Han var veldig sulten, og han fikk mat av vedhoggeren. Siden gikk mannen tilbake til ura. Han hogde ei busk hver dag og leverte samtidig mat til russeren. Ingen vet om dette kan være den fangen som seinere blei funnet og skutt. Fangene blei gravlagt på Gyltvik. Det var minst 10 russerfanger som blei drept/døde. Etter krigen blei de flyttet til Tjøtta.
Kilder:
Janny Kristiansen Aksel Rønnebu
Jens M. Jensen Bertel Sande
Date:
02.05.2005
Copyright:
Astrid Karlsen
Full størrelse |
|
|
 |
|
|
Hovedside 
