| Description: | Kjemhus
Lagt inn av: KHM, Kulturhistorisk museum, Oslo
På en mindre hugstflate på en Ø-V-gående grusrygg med bratt fall mot NØ og slakt fall mot N og S: Gravfelt som består av minst 30 gravrøyser. Gjennom feltet går et traktorfar med hovedretning N-S. Størsteparten av feltet ligger på toppen av ryggen, men strekker seg også ut i de høyeste deler av N- og S-hellingene. Minst 10 røyser ligger på V-siden av faret fra toppen og ned i S-hellingen, men her er terrenget lite oversiktlig, tett tilgrodd med løvkjerr, bringebærkratt og kvist etter hugst. De øvrige røyser ligger på Ø-siden av faret, hovedparten på toppen,noen også i N- og S-hellingen. Her er det mere åpent med mer spredtvoksende løvkratt og gressbakke. For samtlige røysers vedkommende gjelder at avstanden mellom dem gjennomgående er ca 3m. Så å si alle må nærmest karakteriseres som firkantet av form, flesteparten rektangelformet, noen få nærmest kvadratiske. Alle er meget klart markerte, ofte med kantstilte stein, og bygget av mellomstor - mindre rundkamp; for fleres vedkommende inntil en jordfast større stein eller blokk. I dag virker alle urørte. De fleste er helt uten vegetasjon unntatt i kanten, men røysene i feltets S-del er tildels mosegrodde. Mål: Rektangelformede gjennomgående 2x3x0,3-0,5m, orientering Ø-V, NV-SØ og 1 enkelt N-S. Firkantede: 2x2x0,3m. I "Litteratur" nevner Knut Solbu at det på enkelte av røysene fantes noen delvis veltede langaktige steiner - kunne ha vært en slags bautasteiner. A.E. Christensen nevner i et notat en veltet bauta og en noe usikker steinring. Hverken ringen eller steinene ble gjenfunnet ved registreringen. I 5 av røysene har det vært rotet. Disse skadene er utbedret. Reidar Fønnebø som deltok i registreringen av Store Normannsslepa (reg nr 1921 G06 R01, G08 R01, G10 R01, H06 R01, I02 R01, I04 R01, K02 R01), besøkte gravfeltet etter registreringen av slepa. Han opplyste over telefonen 29.08.1980 at han før hugsten på feltet hadde iakttatt to reiste stein i eller inntil hver sin røys. Den ene av dem hadde det ikke lykkes for ham å gjenfinne ved sitt besøk 29.08.1980. Den andre hadde han funnet brukket i to deler under kvist og kjerr. Den reiste han opp der den hadde stått inntil kanten av en av røysene på V-siden av traktorfaret i feltets SV-utkant. De fleste røysene er godt synlige på flyfotoet. Røysene kan stamme fra rydning i gammel tid. |
Sustain.no is provided by the Norwegian Centre for Science Education