Piggsvinkartleggingen

ET KONSEPT FOR DESIGN AV ET NETTVERKSPROGRAM

Av Bjørn Larsson

Å få barn og unge til å melde fra om observasjoner av piggsvin over internett. Observasjonene legges inn på en database. Funnstedene registreres på et digitalt kart som blir automatisk oppdatert etter hvert som nye funn blir meldt inn. Det dynamiske og interaktive gjør opplegget spesielt interessant for barn og unge. I perioder, for eksempel på våren, vil en kunne få inn et "ras" av opplysninger som gjør at kartet forandrer seg fra time til time. Som deltaker vil en oppleve å være en av mange aktører i et "dynamisk spill" fra virkeligheten.

En tilsvarende, men manuell registrering foregikk i 1992 i regi av Fylkesmannen i ST og Skoletjenesten ved Vitenskapsmuseet. Det ble meldt inn over 400 observasjoner på noen uker bare i Trondheim. Barnehagebarn og hageeiere var den gang de ivrigste observatørene.

På internett kan alle som har gitt opplysninger finne igjen sine observasjoner på kartet (prikkart), klikke/peke på funnstedet og se sine opplysninger komme fram. Tilsvarende kan man gjøre for andres. Basen blir et møtested for alle som har gitt opplysninger, de kan også ta kontakt med hverandre og utveksle erfaringer om ønskelig. Alle som har tilgang til nettet vil kunne se oversiktene over funnsteder, observatører, skoler, m.m.

På samme tid er basen under oppsyn av forskere for å kvalitetsikre driften, men som også vil følge med og se om det kommer inn opplysninger som kan være interessante for vitenskapen.

Utviklingen på prikk-kartet kan løpende kommentares av forskere som forteller hva registreringene synes å fortelle. Kommentarene kan også brukes til å "purre" på skolekretser hvor det burde ha kommet inn flere observasjoner.

I et tilhørende e-postprogram kan en stille forskerne spørsmål om piggsvinet. De vanligste spørsmålene og svarene vil bli lagt ut som oppslagsbok og være tilgjengelig for alle.

* * *

Målet er at flest mulig etter hvert melder inn via IT slik at meldingene automatisk kan registreres i en database ved f.eks. et universitet/museum med opplysninger om:

• observasjonssted eller funnsted (adresse, stedsnavnet)
• dato, år, klokkeslett for observasjonen
• finners-/observatørs navn, adresse, tlf, skole, klasse
• andre opplysninger (samt skjermede opplysninger)

En forutsetter at elevene kan bruke skolens PC. For de laveste trinnene vil læreren være den som taster inn opplysningene. En kan også melde inne fra egen hjemme-PC. Også observasjoner fra venner og kjente, familiemedlemmer, m.fl. er verdifulle bare de er fullstendige. I starten vil også opplysninger via telefon og faks, bli tatt imot og lagt manuelt inn i basen av egne personer ved universitetet/museet.

Databasen ligger åpen på internett slik at enhver kan søke på de opplysninger som er lagt inn bortsett fra "andre opplysninger". Opplysninger fra databasen kan sorteres, ordnes og analyseres etter eget ønske.

En tar sikte på at observasjonssted/lokalitet kan oppgis som for eksempel stedsnavn, gate-/vegnavn, husnr, m.m. Opplysninger i denne formen kan automatisk knyttes opp mot Trondheim kommunes eiendomsregister (GAB) (som en relasjonsdatabase) som gir presise kartkoordinater for en gateadresse slik at funnet automatisk, som et neste steg, kan vises på et kart (prikk-kart) over Trondheimsområdet.

Finners navn er viktig. Finneren er garantisten for at opplysningene er riktige. Det kan i mange tilfeller være nødvendig å ta kontakt med finner for å få, bekreftet funnet, kontrollere opplysningene eller det kan være behov for å få ytterligere opplysninger som ikke var kommet med i registreringen i første omgang. Å knytte observasjonen til en navngitt person er også en måte å gi honnør til den som har gitt bidrag til kunnskapen, i dette tilfellet, om arten piggsvin i Trondheimsområdet. Dette er i videste forstand et bidrag til vitenskapen og til vår samlede viten om en bestemt dyreart.

I feltet "skjermede opplysninger" kan man gi opplysninger som bare går til forskeren og som ikke blir liggende åpen på nettet.

I feltet "andre opplysninger" kan en som fritekst legge inn opplysninger om interessante ting som man observerte.

Prikk-kartet må som nevnt, være slik at en ved å trykke på en konkret prikk (funnsted) vil få opp et vindu med opplysninger om funnstedets navn, dato, klokkeslett, finners navn og dennes skole. Hver og en kan her se sitt bidrag samtidig som alle andre kan se hvor "flink" man har vært. Har man gitt flere bidrag, kommer det også fram. "Flittige" observatører vil få vist sin innsats.

Det er viktig at programmet er lett å forstå, har en god pedagogisk struktur slik at det er lett for barn å orientere seg i det. Det er langt fra tilfelle for mange av de program som er laget for skolebruk.

Opplegget som er skissert her, kan i utgangspunktet benyttes for enhver plante- eller dyreart hvor man ønsker å få mange til å bidra med opplysninger og å kunne se resultatet av et felles arbeid.

Når et antall opplysninger foreligger, slik at man har en viss datamengde, kan dataene bearbeides, sorteres, grupperes, og en kan sammenlikne sine funn med andres. Alle bidrar til en datamasse som hver og en etterpå kan snu og vende på for å finne interessante vinklinger.

En kan sammenholde flere opplysninger, se de i et økologisk eller biogeografisk perspektiv, finne problemstillinger og forklaringer (hypoteser), foreta diskusjoner og komme fram til konklusjoner.

I så måte er opplegget en mal for mange andre tilsvarende undersøkelser. Arten piggsvin kan i prinsippet byttes ut med hvilken som helst annen art.

• Fordi dyret er en art som mange mennesker har et forhold til. Det finnes i nærheten av hus og hager, er tillitsfull og lett å komme nær, dermed har også små barn et forhold til arten. I tillegg har piggsvinet et spesielt utseende som har gitt inspirasjon til eventyr, sanger og fortellinger.
• Fra en naturvitenskapelig synsvinkel er den en art det ikke går an å ta feil av. Den kan ikke forveksles med noen annen art i Norge. Det gjelder selv om observasjonen er gjort av et lite barn eller en "totalt" ukyndig person.
• Den er vitenskapelig interessant fordi mye fortsatt er ukjent bl. a. om utbredelse og årsaken til den, og hva som påvirker bestanden. Publikum og menigmann kan gi viktige bidrag til vår kjennskap til arten og gi vitenskapen materiale for videre forskning. Norsk zoologisk forening som arbeider med et pattedyratlas, vil kunne være interessert i slike opplysninger.
• Forvaltningsmessig er det en art i fokus. På rødlistene over truede arter klassifiseres pinnsvinet på landsbasis som en art som er "utilstrekkelig kjent" (1 992), som "hensynskrevende" (1 996) og som bør "overvåkes" (1998). Det er gått tilbake, men regnes ikke for å være direkte truet.

Kartleggingen legges opp på nettet og organiseres som en hjemmeside (under www) hvor en velger ved å peke på alternativer og lenker og skriver i angitte felter.

Brukergrensesnittet kan beskrives slik:

(Et grovt oversiktskart over Trondheim sammen med en tegning av et piggsvin preger første skjermbilde)

• Melding om funn og observasjoner (registrering) til skjerm 2
• Oversikt over innlagte data om funnsteder (databasen) til skjerm 3
• Kart over registrerte funnsteder til skjerm 4
• Funnsteder på kart sammenholdt med naturgeografiske forhold til skjerm 5
• Spør en forsker til skjerm 6
• Fakta om piggsvin som finnes i litteraturen til skjerm 7
• Litt om denne kartleggingen til skjerm 8
• Hjelp til skjerm 9

Innmelding av funn og observasjoner (registrering)

• Finnested:
• Dato for funnet (år. måned. dag):
• Tidspunkt (ca. klokkeslett) for funnet:
• Finners etternavn:
• Finners fornavn:
• Finners adresse:
• Finners tlf:
• Finners skole:
• Finners klasse:
• Skjermede opplysninger: (fritekst, opplysninger som blir holdt "hemmelige")
• Andre opplysninger: (fritekst)

Oversikt over innlagte data om funnsteder (databasen)

• Rådata (funnsted, dato, klokke, finner, skole, klasse), kronologisk slik de er innlagt
• Søke etter lokalitet/funnsted
• Søke etter dato
• Søke etter finner/observatør
• Søke etter skole
• Sorter etter finnested/lokalitet - dato - skole
• Sorter etter dato - finnested - skole
• Sorter etter finnere/observatører (alfabetisk) - skole
• Sorter etter skole (alfabetisk) - dato

• Klikk på prikk i kartet og få opplysninger om funnet på lokaliteten (popoppvindu gir opplysninger om funnstedets navn, dato, klokke, finners navn, skole, klasse)
• Sammenlign med piggsvinkartleggingen fra 1992 (kart som viser 400 lokaliteter/observasjoner)
• Kommentarer til kartet fra en forsker.

• Tidligere spørsmål og svar
• Still nye spørsmål

• Funnsteder i forhold til kulturlandskapet (villastrøk, parker, grønne lunger, åker og eng)
• Funnsteder i forhold til vegetasjonssoner og vegetasjonsregioner
• Funnsteder i forhold til naturtypenes utbredelse
• Funnsteder i forhold til marin grense og høyden over havet
• Funnsteder i forhold til trafikkårer og vegnett
• Funnsteder i forhold til......

4

• Kort omtale av piggsvinet
• Noen internettadresser
• Noen litteraturreferanser

Denne kartleggingen er beregnet på barn og unge. På nettet opprettes det et treffsted hvor de som er interessert i å ferdes i skog og mark, kan ha et felles sted hvor man kan gi hverandre opplysninger om funn og iaktagelser. Her kan en bruke internett eller epost til å melde inn sine observasjoner.

Opplysningene kan dels brukes av barna selv til å sjekke sine opplysninger, sammenlikne de med andres, se om man er alene om noen observasjoner, om andre har gjort noe tilsvarende, om man for eksempel er først ute til å gjøre en bestemt observasjon om våren eller er den som har gjort den siste observasjonen på høsten før piggsvinet går i hi. Et lite konkurranseelement er det også i et slik opplegg for de som ønsker det.

Skolene og elevene i byen kan bruke resultatene som kildeopplysninger i forbindelse med tema- og prosjektoppgaver i samsvar med L97. De far også tilgang til et materiale som kan gjøres til gjenstand for sammenlignende studier mellom skolekretser og i forhold til naturgeografiske og sosiogeografiske forhold som kan forklare den utbredelse som er kommet fram i kartleggingsmaterialet. Også diskusjoner om eventuelle metodefeil og feil i informasjonen som er lagt inn, hører hjemme her. I tillegg kan en foreta sammenlikninger med piggsvinkartleggingen fra 1992.

Melding om funn og observasjoner er også viktig informasjon til forskere og vitenskapsfolk. En viktig del av vår kunnskap om utbredelse av plante- og dyrearter har vi fra et våkent publikum som har meldt inn sine iaktagelser til museer, universiteter og andre forskningsinstitusjoner. De funn og observasjoner som kommer inn i denne undersøkelsen, vil bli tatt vare på for ettertiden i databaser ved Vitenskapsmuseet, NTNU. Disse vil gjennomgåes av vitenskapelig kvalifiserte personer som vil vurdere materialet, eventuelt sende opplysningene til andre forskere og vernemyndigheter som kan være interessert. Opplysningene vil derfor ikke bare ha en pedagogisk interesse, men ha verdi på flere nivå og for flere sektorer.

Hva er karakteristisk for dette opplegget sammenliknet med andre nettverksopplegg

Piggsvin-kartleggingen:

• appellerer sterkt til nysgjerrighet og oppdagerglede
• foregår i nærmiljøet der barn og unge bor og ferdes
• forutsetter ikke noe definert referanseområde/ekskursjonsområde
• kan i alt vesentlig foregå utenfor skoletiden, i fritid og ferie
• er en vitenskapelig aktivitet, men ikke mer enn at det fortsatt er nysgjerrighete og oppdagergleden som er det viktigste, dernest det å fortelle andre om det man har oppdaget
• skolen og lærernes viktigste oppgave er å stimulere, skape lyst og interesse for en aktivitet som kan foregå utenom skoletida, som en fritidsaktivitet, men hvor erfaringene eleven høster kan nyttes av lærerne i skoletida. Jfr L97.
• kan foregå uorganisert, uten at det er flere sammen, forutsetter ikke gruppearbeid
• aktiviteten er fri og ubundet, en kan være med eller la være. Drivkraften ligger i interesse og nysgjerrighet
• en kan gjøre viktige oppdagelser/observasjoner uten at man går på systematisk søken etter piggsvin. Man kan komme over noe interessant og gjøre oppdagelser mens man driver med leik og annen friaktivitet (passer inn i barn og unges måte å være på).
• har et element av frivillig konkurranse, hvem observerte først, hvem flest, etc.
• gjør at også skye og tilbakeholdne elever kan finne noe å bidra med i et fellesskap
• også svært små barn (barnehagebarn) kan delta
• kan danne grunnlag for varige naturinteresser, gå på oppdagerferd i norsk natur, finne ut av ting; dyr, fugler og blomster
• kan være med å framskaffe kunnskap som voksne setter pris på (f eks lærere) og som voksne har bruk for (f eks forskere)
• være med å skaffe opplysninger/data som kan bidra til at det blir tatt hensyn til en dyreart.

Alle delene av dette programmet finnes i andre program på markedet, men elementene er satt sammen på en bestemt måte slik at det far en bestemt struktur og funksjon. Konstruksjonen er viktig for den pedagogiske funksjonaliteten.

Kravspesifikasjonene kan settes opp i prioritert rekkefølge:

1. En må kunne legge inn/melde inn opplysninger via internett/epost (for eksempel via skolenett eller uninett). Funnsted angis med kartkoordinater.

2. Opplysningene må kunne gå inn i en database som ligger på en ikkekommersiell server for eksempel ved ett av universitetene.

3. Funnstedene må vises automatisk på kart (kartet oppdateres automatisk som et prikk-kart/utbredelseskart) (NB. Høyt prioritert).

4. En må kunne søke i databasen via nettet, i dens ulike felter.

5. En må kunne sortere dataene via nettet i de ulike feltene, alfabetisk eller kronologisk.

6. Prikkmønstret må kunne "legges opp på" andre digitale kart med samme skala og utsnitt som prikkartet/utbredelseskartet (arkene legges automatisk opp på hverandre). Slike andre kart kan være topografiske, kart som viser skolekretsene, kart som viser utbredelsen av grønn lunger, etc. Viktig for å kunne se mulige korrelasjoner (årsaks- og virkningsforhold i naturen).

7. Det er ønskelig at en skal kunne peke/trykke på en prikk og få fram et vindu (pop-up) med alle opplysninger som er lagt inn om det aktuelle funnet/lokaliteten.

8. Det er ønskelig at ett eller flere av feltene for opplysninger kan legges inn, men ikke leses av hvem som helst (behov for skjerming av opplysninger). Det kan for eksempel være opplysninger som man bare vil at forskere skal få kjennskap til.

9. Det er ønskelig at programmet kan kobles opp mot de digitale kart som Trondheim kommunes kart- og oppmålingskontor har utarbeidet og som gjør at en automatisk far oppgitt nøyaktige kartkoordinater når en skriver inn gatenavn og husnummer.

10. Det er ønskelig at prikkartene kan samkjøres med digitale kart fra Norsk kartverk, Norges geologiske undersøkelser o.a. for å kunne se mulige korrelasjoner.

11. Det er ønskelig at programmet lages som et fleksibelt verktøyprogram som gjør at det kan brukes ved kartlegging av enhver art (ikke bare piggsvin), sammen med ethvert kart (som finnes i digital form, i samme skala og utsnitt) og som kan legges til hvilket som helst sted i landet.

12. Det er ønskelig å koble til et epostprogram hvor en kan stille spørsmål og få svar, og hvor en kan bla seg gjennom spørsmål og svar som er gitt tidligere.

13. Driften av programmet må kunne kvalitetsikres. En må kunne ha avtale med forskere som kan gå inn i programmet å kontrollere innlagte opplysninger, se nærmere på om noen bryter med forventete utbredelsesmønster, vurdere om en blir utsatt for bevisst feilinformering, etc. Forskerens mulighet til å nyttiggjøre seg data som kan være interessant for egen forskning, vil trolig være en viktig forutsetning for å få til et slikt samarbeid.

14. Programmet må ligge på en server som tar automatisk backup, tar vare på et visst antall daterte backuper bakover i tid og som sikrer en mot virusangrep, hackere, ødeleggelse og hærverk.

Et slikt kartleggingsopplegg passer svært godt inn i tankegangen i den nye læreplanen L97, både i forhold til de generelle målene og fagplanmålene (i Natur- og miljøfaget). Planen presiserer:

- eleven skal bli fortrolig med utemiljøet som lærearena

- elevens interesser skal veie tungt i valg av tema og prosjekter

- elevens erfaringer skal trekkes inn i betydelig grad

- eleven skal være aktivt handlende, gjørende og undersøkende

- evnen til å se årsaks- og virkningsforhold

- fortrolig med vitenskapelig tenkesett og arbeidsmåte

- beskrive egne observasjoner

- nytte elektroniske hjelpemiddel

- søke, omarbeide og formidle kunnskap

- omsorg og ansvar for naturen i sitt eget nærmiljø

I forhold til hovedmomentene i fagplandelen:

1. klasse
Hovedmomentets ordlyd:
"utforske den levende og ikkelevende naturen, beskrive opplevelser gj. å tegne/beskrive".

Kommentar:
Målet er å stimulere elevene, spille på deres nysgjerrighet til å utforske naturen og det å gå på oppdagerferd. Hvis piggsvin finnes i området vil det være et av de dyr som sterkest fanger oppmerksomhet når det blir oppdaget. Piggsvinet har karaktertrekk, både bygnings- og atferdsmessige, som elevene lett legger merke til og som kan tegnes og beskrives. Dyret er lett å karikere.

Videre:
"observere noen dyr og planter i nærmiljøet, sortere de etter lett observerbare likheter og ulikheter."

Kommentar:
Som nevnt er piggsvin et av de lettest observerbare dyr, hvis det finnes i nærmiljøet, og er så karakteristisk at det ikke kan forveksles med andre dyr. Når elever har sagt at de har sett et piggsvin om det så er første gang, kan en uten tvil regne med at det er denne arten de har sett.

2. klasse
Hovedmomentets ordlyd:
"observere sentrale kjennetegn i naturen gjennom de fire årstidene, f eks ved å følge et tre eller en annen flerårig plante i ett år."

Kommentar:
Piggsvin er blant de arter som man lett knytter opp mot årstidene: dets opptreden på våren når det kommer ut av hiet, om sommeren når det kommer med s rna unger og om høsten når det bygger bosso (hi) og forsvinner (vinterdvale).

3. klasse
Hovedmomentets ordlyd:
"observere enkle livssykluser til planter og dyr, så frø og stelle planter.

Kommentar:
Som nevnt ovenfor kan piggsvinet knyttes til observasjoner av enkle livssykluser, vår, sommer, høst og vinter.

Videre:
"lære om og bli kjent med noen vanlige dyr, f.eks. kjæledyr eller husdyr og samtale om forholdet mellom menneske å dyr."

Kommentarer:
Selv om piggsvinet kanskje er et noe perifert eksempel i forhold til det hovedmomentet sikter mot, er piggsvinet et av de vanlig dyr der det finnes. Piggsvinet fanger barns interesse på en egen måte, dets merkelige utseende med pigger til beskyttelse, det griseaktige trynet, den vraltende gangen, den tillitsfulle opptreden osv. har satt fantasien i sving og gjort at det er av de dyrene som oftest går igjen i litteraturen for barn, i eventyr og fortellinger, sanger og skuespill. Piggsvinet har fatt en helt spesiell plass i forholdet til oss mennesker som neppe mange andre dyr har. Piggsvinet er på en måte et kjæledyr/husdyr uten å være det. Dette står i kontrast til det faktum at arten kan bli utryddet av mennesket pga. av den stadig mer omseggripende biltrafikken.

4. klasse
Hovedmomentets ordlyd:
"utforske noen biotoper i nærmiljøet og beskrive noen næringskjeder ut i fra arbeidet med biotoper."

Kommentar:
I utforskningen av biotoper i nærmiljøet vil piggsvinet være et av de artene som fort blir observert da det hører hjemme i kulturlandskapet, i hager og parker, grønne lunger og andre gras- og urterike naturtyper som gjeme ligger i lavlandet nær bebyggelsen. Ved å observere piggsvinet noen minutter vil en kunne oppdage hva det er på jakt etter (meitemark, snegler, store insekter som biller, ete., men også moden flukt) og på dette grunnlaget finne ut hvor det hører hjemme i næringskjeden. Også ved å gjøre forsøk med å legge ut næringsemner av ulik slag kan en få en peiling på hva det spiser, hva det helst foretrekker. En kan gjøre forsøk med kar hvor en har grønnsaker av ulikt slag, meitemark, snegler, biller (jordløpere), skolopendere og andre skapninger som lever på eller i skogbunnen.

5. klasse
Hovedmomentets ordlyd:
"undersøke naturtyper f.eks skog og kulturlandskap som leveområde for og bruke enkle metoder til å identifisere noen dyrearter."

Kommentar:
Ved å studere ulike naturtyper for eksempel ulike typer skog (kan være lyngrike mot urterike) og se hvor en møter piggsvin, vil en kunne se hvor piggsvinet har sitt foretrukne leveområde. Identifikasjonen er ikke noe problem når det gjelder piggsvin.

Videre:
"arbeide med enkle sammenhenger mellom bygning, levesett og miljøfor et utvalg dyre- og plantearter."

Kommentarer:
Piggsvinet er et enestående eksempel på en art hvor det er lett å gjøre seg refleksjoner om forholdet mellom dyrets bygning (tryne, graveben, pigger) og dets levesett (leite fram smådyr i skogbunnen, grave hi, beskyttelse) og det miljøet det lever i (gras- og urterike samfunn med mye meitemark, snegler og store buler). Piggsvinet er på mange måter en god pedagogisk art.

Videre:
"lære om noen viltlevende norske pattedyr og hvordan menneskene nytter denne ressursen til dømes ved jakt. "

"arbeide med eksempler på norske plante- og dyrearter som har døyd ut eller står i fare for å dø ut, og drøfte mulige årsaker til det."

Kommentar:
Piggsvinet er vel det norske, viltlevende pattedyr som flest barn kan få et direkte forhold til og hører til blant pattedyra en bør ha kunnskap om. Ellers er våre viltlevende pattedyr kjent for å være sky og ikke lett å komme nær. Piggsvinet regnes som en truet/sårbar art. Dens forkjærlighet for kulturlandskap og tettbebyggelse er uforenelig med framtidas trafikkutvikling. Det spøker derfor for dens framtid.

6. klasse
ingen relevante momenter

7. klasse
ingen relevante momenter

8. klasse
Fra hovedmomentets ordlyd:
"arbeide med eks. på hvordan levende organismer er tilpasset ulike klimatiskeforhold'

Kommentar:
Den nordlige grensen for piggsvinets utbredelse i Europa ligger i Midt-Norge, arten er funnet til Salten i Nordland. Vintertemperaturen er den viktigste, naturlige begrensende faktoren. I Trondheimsområdet vil det derfor ha sine beste overlevelsesbetingelser i lavereliggende strøk med mild vintertemperatur. Bestanden i Trondheimsområdet er i ytterkanten av sin utbredelse, og bestandens størrelse vil derfor kunne reagere på perioder med høye henholdsvis lave vintertemperaturer.

9. klasse
Fra hovedmomentets ordlyd:
"bli kjent med et økosystem på land gjennom feltarbeid, finne fram til enkle næringskjeder og næringsnett og beskrive hvorledes artene er tilpasset hverandre og miljøet de lever i."

Kommentar:
Trondheimsområdet har en rekke naturtyper (økosystem) som er naturlige tilholdssteder for piggsvin (varmekjær lauvskog, høgstaudeskog, gras- og urterik skog), og kant og kratt mot tørreng og fukteng og i kulturmarkstyper som hagemark, villahager og parker. Her inngår piggsvinet til dels som eneste pattedyr i en rekke næringskjeder, der det lever av meitemark, snegler og insekter, men også frosk og firfisle, som den finner på bunnen og i det øverste jordlaget. Den kan også ta nedfallsfrukt.

Videre:
"bli kjent med begrepet biologisk mangfold, drøfte hvorledes menneskelig aktivitet kan endre forholdene i et økosystem og konsekvenser og interessekonflikter i forhold til bruk av naturressurser, for eksempel ved hjelp av datanett.

Kommentar:
Piggsvinet er en viktig komponent i de økosystem der det finnes, er med og opprettholder det biologisk mangfoldet. Det representerer ofte toppen i mange næringskjeden der det inngår. Piggsvinet er en art som påvirkes av menneskelig aktivitet både i positiv og negativ retning. Trafikkdøden har gjort at den regnes som en truet/sårbar art.

10. klasse
Fra hovemomentets ordlyd:
"planlegge og gjennomføre økologiske undersøkelser i et naturområde, bli kjent med aktuelle tiltak i området og drøfte hva gjennomføringen kan få å si".

Kommentar:
I økologiske undersøkelser i kulturlandskapet kan man nesten ikke unngå å treffe på arten. Reguleringstiltak, boligbygging, omlegging av veier, anleggelse av parker og grøntanlegg m.m. vil alle kunne ha stor innvirkning på piggsvinbestanden. Slike tiltak kan det være ulike meninger om og som derfor kan diskuteres.

Forfatter av notatet:
Bjørn Larsson
- rådgiver ved Formidlingsseksjonen, Vitenskapsmuseet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, N-Trondheim
- veileder i Den lærende skole, Trondheim kommune, i forbindelse med innføringen av L97.

Dato:
05.11.1998 / 19.4.99