Spør en forsker om piggsvin

koks i gummistøvlene - og dyr som ler

Her i Vestfold er det en god del grevling, og mange er redde for dem. Ryktet går om at grevlingene biter helt inn til beinet, de gir seg ikke før de hører at det knaser. Da jeg var liten (for 35 år siden - sukk!), ble vi rådet til å gå med koks i gummistøvlene hvis vi skulle ut i mørket i et område med mye grevling, for da sluttet grevlingen å bite når det knaste i koksen!
Er alt dette med grevlingens fryktelige bitt bare myter, eller?

Og så et helt annet spørsmål: Som journalist i Nysgjerrigper (Forskningsrådets barnemagasin) holder jeg på med en artikkel om latter. Og i den forbindelse lurer jeg fælt på om dyrene ler. Sjakaler og hyener og latterfugler og sikkert mange flere dyr lager latter-liknende lyder, men det betyr jo ikke at de har det så fryktelig morsomt. Jeg har sett leende menneskeaper på film, (sjimpanser, tror jeg), og det virket som om de lo fordi de var glade. 1) Stemmer det? 2) Vet du noe mer om dyr og latter, eller kan du evt. gi meg navn (og aller helst e-post-adresse og/eller telefonnummer)på noen som vet?

Hilsen Dagny Holm
33 17 97 61

D.H. (22.09.2000)

Svar:

Hei Dagny!
Spørsmålet om latter hos ulike dyr er vanskelig. Jeg kjenner ikke til noe god litteratur på området, så du får forsøke deg på et søk i Bibsys. Du kan også ringe til de ulike universitetene og prøve å få snakke med noen som kanskje kan hjelpe deg. Det er mulig at den nå pensjonerte zoologen Kåre Elgmork ved universitetet i Oslo (UiO) kan hjelpe deg, han har undervist i primatologi. Zoolog Torfinn Ørmen ved Zoologisk museum på Tøyen i Oslo (under UiO) kan også mye om primater. Du finner emailadressene ved å kikke på UiOs internettsider eller bruke telefonkatalogen.
Det er mulig at dyreoppdrettere som er opptatt av dyre-adferd (eks. hunder eller hester eller katter) kjenner til om disse dyrene ler. Du kan sjekke bøkene til Desmond Morris, det er godt mulig at han omhandler temaet latter hos mennesker og sier noe om dette er spesielt for mennesker eller også finnes hos dvergsjimpanser og evnt. andre arter.

Du spør om ryktene om grevlingens fryktelige bitt bare er myter - JA, nesten. Før i tiden ble grevlingen spist, faktisk ble en feit høstgrevling regnet som en delikatesse. Pelsen ble brukt til barberkoster og skinnet til å lage vesker og seletøy av. Det ble derfor drevet hijakt på grevlinger (noe som ikke er lov i dag lenger).Grevlingen ble enten røkt ut av hiet sitt, eller en liten hissig grevlinghund ble sendt inn for å få den ut (små terriere eller dachs - faktisk heter grevling dachs på tysk og grevlinghundene fikk dette navnet). Utenfor hiet sto mennene med stokker eller børser for å ta livet av den livredde grevlingen som desperat forsvarte seg og sine. Jeg kan godt tenke meg at grevlingen da har glefset rundt seg det den kunne, det ville ihvertfall jeg ha gjort! Jeg tror dette er bakgrunnen for at mennene på hijakt tok koks eller småstein i støvlene. Hvis man derimot studerer en grevling på nært hold, f.eks en påkjørt grevling eller en utstoppet en, så ser man at det nokså lille kraniet med den lille munnen umulig kan klare å bite rundt et mannebein!
Jeg tror imidlertid at noe av bakgrunnen til disse mytene kan være at grevlingene kan være svært tøffe mot hverandre. Det er ikke uvanlig å oppleve 2 grevlinger som slåss så busta fyker. Som oftest vil underhudsfettet gjøre at bittsårene ikke trenger dypt inn i kjøttet og medfører stort blodtap, men tynne vårgrevlinger kan ligge tynt an hvis de ender i en slåsskamp. Når man finner påkjørte grevlinger, er det ikke uvanlig å finne at de har mye bittsår og arr over halerota og i nakken. Som oftest er grevlinger svært sky overfor mennesker, og når de blir funnet innestengt i en garasje eller annet, så trykker de seg gjerne sammen i frykt med forbeina over snuten! Men grevlinger er like store individualister som vi mennesker er, så ulike individer vil kunne opptre forskjellig. Det er ikke nødvendig å være redd for dyr, men man skal ha respekt for dyr!
Det er faktisk en føljetong av små grevlinghistorier i tidsskriftet FAUNA for tiden, -så ta en titt i det siste nummeret Nr.4 1999!
Hilsen Beate.

Beate