Arbeidsmiljø 3192
Aftenposten 20.03.91
I løpet av det siste tiåret har det blitt stadig mer snakk om begrepet «inneklima», og forholdene i våre hjem, institusjoner og arbeidsplasser er satt i sammenheng med mange sykdommer og helseplager. Man kan lett få inntrykk av at problemer knyttet til inneklimaet er noe nytt, men sannheten er at sammenhengen mellom helse og de fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i våre innemiljøer også har vært kjent tidligere.
Fra midten av forrige århundre til et godt stykke ut i vårt eget ble det nedlagt et stort arbeid fra helsemyndighetene for å få bedret miljø og hygiene i boliger, skoler og andre bygg der folk oppholdt seg. Slik bekjempet man mange av datidens folkesykdommer gjennom aktiv forebygging. Man hadde ikke muligheter til å nå de samme resultatene gjennom behandling alene. De sykdommene man tok mest alvorlig var bl.a. tuberkulose, difteri, sykdommer i åndedrettsorganene, anemi, skarlagensfeber, revmatiske sykdommer og psykiske lidelser.
Sammenhengen mellom inneklima og helsekonsekvenser har vært kjent i lang tid. Dette kom fram i Sunnhetsloven av 1860, der man bl.a. omtalte «boliger som ved mangel på lys eller luft, ved fuktighed, ureenlighed eller overfyldning med beboere have viist sig at være bestemt skadelig for sundheden.»
Viktig for å bedre standarden på boliger m.m. var også at man i 1924 innførte Bygningsloven, som skulle hindre oppføring eller bruk av helseskadelige bygninger.
Senere har Arbeidsmiljøloven (1977) og Lov om produktkontroll (1976) kommet til på sine respektive områder. Begge disse lovene er viktige for arbeidet med inneklimaproblemer.
Nye byggematerialer og tekniske løsninger i moderne bygninger gir ikke automatisk bedre helse. Ca. 40 % av dagens barn og unge rammes av allergi eller overfølsomhet i en eller annen form, og dette tallet stiger. Siden gjennomsnittsnordmannen tilbringer 85-90 % av tiden innendørs, må inneklimaet ta mye av skylden for denne uheldige utviklingen.
Det er ennå mye man ikke vet om hva som framkaller sykdom, og framtiden vil sikkert vise at det finnes faktorer i inneklimaet som har større betydning enn man tror i dag. Likevel er det mye man kan si ganske sikkert. Man vet bl.a. at god ventilasjon, riktig temperatur, godt renhold, riktig belysning og gode lydforhold er bra for helsen. De fleste inneklimaproblemer kan løses med dagens kunnskaper dersom man velger riktige løsninger og ser til at disse fungerer over tid.
Lov om helsetjenesten i kommunene, som avløste Sunnhetsloven i 1984, gir de kommunale helsemyndigheter ansvar for å føre oppsyn med inneklimaet i alle bygninger i kommunen, også skoler og boliger. Dette skjer ved at helsemyndighetene stiller krav til nybygg og påpeker og krever retting av feil og mangler ved eksisterende bygg. Her samarbeider helsemyndighetene ofte med bygningsmyndigheter (f.eks. bygningsrådet), Arbeidstilsynet og skolemyndigheter.
For å kunne komme dårlig inneklima til livs er man avhengig av kunnskap, ikke bare hos myndigheter, entreprenører o.l., men også hos dem som bruker byggene. Dersom f.eks. ansatte og elever i skolene kjenner til hva inneklima er og hvordan det virker inn på helsa, er det et godt grunnlag for å få rettet på eventuelle feil. Dette kan være forhold knyttet til tekniske installasjoner (ovner, ventilasjonsanlegg), bygningskonstruksjonen, materialbruk, rombruk, renhold m.m.
Barna er langt mer følsomme for et helseskadelig inneklima. enn voksne, bl.a. kan barn ha svært lav terskel for å utvikle allergi for stoffer de blir utsatt for. Er de først blitt allergiske eller overfølsomme, vil de i mange tilfeller måtte slite med dette resten av livet. Derfor er det ekstra viktig å sikre barn et godt inneklima i hjemmet, i skolen og i barnehager.
Inneluft er nesten alltid mer forurenset enn uteluft. Dette skyldes at det finnes en rekke forurensningskilder innendørs samt at tilførselen av friskluft ofte er svært dårlig i mange bygninger.
Mennesket trenger 1 kg mat, 2 kg vann og 15 kg luft i døgnet for å overleve. Likevel er vi langt mer opptatt av hva vi spiser og drikker enn av lufta vi puster i.
For å få en økt bevissthet om inneklima er det viktig at vi vet hva dette begrepet betyr, hva det omfatter og hvilken innvirkning de ulike faktorene har på helsa vår. F.eks. kan plager man tror skyldes dårlig luftkvalitet, vise seg å skyldes overanstrengelse av øynene pga. dårlig belysning. I andre tilfeller kan støy være årsaken til helseproblemene.
I tillegg har man begrepet «innemiljø» som i tillegg til disse fem elementene omfatter det psykososiale og det estetiske miljøet. Disse to siste vil ikke bli videre omtalt i dette kapittelet, men man må være klar over at de kan ha stor betydning for trivsel og velvære når vi oppholder oss innendørs.
Lufttemperaturen er sammen med lufthastigheten (trekk) den viktigste faktoren for kroppens varmebalanse, dvs. hvor varmt eller kaldt vi oppfatter rommet. Det er individuelle forskjeller i ønsket temperatur, og siden vi ikke kan tilfredsstille alle, må hver enkelt tilpasse bekledningen. Selv om dette kan synes som en selvfølge, er det mange som ikke utnytter denne muligheten.
Jo lavere temperatur, jo større blir kroppens varmetap, og dermed øker mottakeligheten for bl.a. forkjølelse og infeksjonssykdommer. økt lufthastighet øker også varmetapet.
For høy temperatur kan gi tørrhet i slimhinner i luftveier og øyne og uttørring av huden ("tørr luft"- følelse) samt hodepine, nedsatt arbeidsevne og tretthet. I tillegg kan høy temperatur øke veksten av helseskadelige mikroorganismer som sopp og midd.
Strålingstemperatur er temperaturen på flatene i rommet, og er viktig fordi varmestråling alltid går fra et varmere til et kaldere område. Dersom vi f.eks. står ved et kaldt vindu, vil det stråle fra kroppen til vinduet, og vi blir avkjølt. Hvis vi derimot står ved en varm radiator, går varmen fra ovnen til kroppen.
Den temperaturen som er viktigst for oss mennesker er imidlertid følt temperatur (operativ temperatur) de både lufttemperatur og strålingstemperatur har betydning.
Et annet begrep som er av betydning for komforten, er temperaturgradienten, dvs. temperaturforskjellen i de ulike delene av rommet. Særlig viktig er den vertikale temperaturgradienten mellom hode- og ankelhøyde som ikke bør overstige 3oC.
Ujevn temperatur kan gi nedkjøling av deler av kroppen, f.eks. kan et kaldt vindu like ved gi kroppen et økt varmetap som oppleves som ubehagelig trekk. Dette kan gi nedsatt trivsel, forkjølelser o.l.
Relativfuktighet (RF) er et mål på hvor mye vanndamp luften inneholder og angis i prosent. RF er normalt lavere om vinteren enn om sommeren.
Forsøk har vist at mennesket normalt ikke er i stand til å merke forskjell på forholdsvis tørr og fuktig luft, f.eks. 20 % og 80 % relativ fuktighet. I praksis viser det seg også at klager på «tørr luft» sjelden har sammenheng med at den relative fuktigheten faktisk er lav. høy temperatur og høyt støvinnhold i luften har større betydning enn den relative fuktigheten når luften oppleves som "tørr".
Lærere klager f.eks. ofte på tørr luft som viser seg å skyldes krittstøv.
Her skal vi hovedsaklig legge vekt på de vanligste og viktigste faktorene. Enkelte av disse er mulige å måle/vurdere på en enkel måte. Vi skal her gi en rask oversikt over noen av de viktigste forurensningene som kan finnes i inneluft.
Denne gassen dannes av kroppens forbrenning og finnes i utåndingsluften. Mennesket produserer ca. 12 liter CO2 pr. time. CO2 er i seg selv ikke direkte helseskadelig (unntatt i spesielle arbeidssituasjoner), men er mye brukt for å kartlegge luftkvaliteten. Et høyt CO2-nivå tyder nemlig på at luftskiftet (ventilasjonen) er for dårlig i forhold til antall personer i rommet.
Et høyt CO2-nivå merkes oftest ved at luften føles tung og ufrisk og ved mye lukt. Ved et CO2-nivå over 0,10 volumprosent (1000 ppm) vil luktnivået, avgassingen fra mennesker etc. kunne bli så høye at luftkvaliteten må betegnes som dårlig.
Dette betegner forskjellige partikler som finnes i luften som fast stoff eller som væskedråper. Kilder kan være forbrenningsprosesser (elektriske ovner, kopimaskiner og laserskrivere), materialer, klær og aktiviteter i rommet.
Svevestøv kan gi effekter direkte på celler i luftveiene. De kan nedsette luftveienes forsvar mot andre luftforurensninger, eller de kan være bærere av skadelige forbindelser som fester seg til overflatene av dem.
Slike fibre stammer fra utildekket isolasjonsmateriale og omfatter fibre av glassull, steinull og slaggull.
Det har lenge vært kjent fra yrkeslivet at slike fibre har irriterende effekt på hud og slimhinner.
Røyking er den alvorligste forurensningskilden innendørs. Tobakksrøyk inneholder over 4000 forskjellige kjemiske forbindelser, og røyking innendørs øker dessuten partikkelinnholdet i luften dramatisk.
Tobakksrøyk vil etter kort tid utløse irritasjon i øynene og luftveiene. Blant følsomme personer kan det utløses astmaanfall, og muligens også hjertekrampe hos disponerte personer. Risikoen for å utvikle lungekreft vil også øke betydelig, hvis man over lang tid utsettes for tobakksrøyk i omgivelsene (passiv røyking).
Den økte forekomsten av husstøvmidd man har sett de senere år, kan ha sammenheng med økende fuktighet og dårligere ventilasjon i våre stadig tettere hus. Særlig godt trives husstøvmidd i senger der fuktigheten og temperaturen ofte er høy nok til å gi dem gunstige levevilkår. Fuktskadet materiale (f.eks. teppegulv) kan inneholde midd og deres skadelige ekskrementer, også etter at materialet er uttørret.
Midd er det viktigste allergiframkallende stoffet i husstøv og kan også bidra til økte astmaplager.
Lukter kan stamme fra f.eks. materialer, tekstiler, matlaging, rengjøringsmidler, lim, tusj, hobbyprodukter og kopimaskiner. Bruk av sterkt luktende produkter bør unngås eller begrenses til spesielle rom med god ventilasjon.
Sterke lukter kan framkalle irritasjoner i nese, øyne og svelg hos overfølsomme personer.
Pollen (blomsterstøv) er svært små partikler som kommer inn i rommet når man lufter, eller via ventiler.
Pollen er et stort problem for mange allergikere, som hver vår kan få kraftig allergi både utendørs og innendørs.
Dyr med pels hører til de verste allergikildene inne. Selv om man ikke selv har dyr hjernine, kan venner eller klassekamerater bringe med seg dyrehår hjemmefra i klær o.l., og nettopp dette er et stort problem for mange dyrehårsallergikere.
Fra pels og hud avgis det rikelig med støv med høy allergenaktivitet, og dette fører ofte til at barn blir allergiske. Fra Sverige vet vi f.eks. at ca. 4 % av alle 7-9-åringer er allergiske mot dyr, og at tallet er økt til ca. 8 % ved 14-årsalderen.
Støy er uønsket lyd, og det er veldig store individuelle forskjeller i hva vi tåler av støybelastning. Støynivået i et rom avhenger av støykilder og rommets akustiske egenskaper. Støy er et særlig stort problem i rom med mange mennesker. Dersom det ikke finnes nok dempende materialer i rommet (tekstiler, lyddempende plater o.l.), kan rommet få for lang etterklangtid, dvs. at lyden henger for lenge igjen slik at støynivået øker. For kort etterklang kan gi problemer med kommunikasjonen, f.eks. ved at lærerens stemme ikke når fram til elevene. For lang etterklangstid gjør at talen blir "grøt", og det blir vanskelig å skille lyder fra hverandre.
Lavfrekvent støy (dyptonestøy) er et problem som vanligvis opptrer i forbindelse med mekaniske ventilasjons system, dvs. at viftestøy forplanter seg gjennom kanaler eller via bygningskonstruksjonen til oppholdsrom. Dette er støy man sjelden legger merke til før f.eks. ventilasjonsanlegget slås av og man merker en befriende følelse av at "nå ble det endelig stille, nå kan man slappe av".
Støy kan gi opphav til ulike plager og virkninger alt etter lengde, lydens egenskaper, tid på døgnet, informasjonsinnholdet i lyden, situasjonen og de individuelle forhold hos dem som utsettes for støyen. Virkninger kan være stress, tretthetsfølelse, hodepine, konsentrasjonsproblemer og nedsatt kommunikasjon.
Ulike aktiviteter krever ulike lysforhold, f.eks. kreves det mer lys på en skrivepult enn i en trappeoppgang. Ofte er det behov for ekstra plassbelysning ved arbeidsplasser for lesing, skriving og håndarbeid.
Blending forekommer når en del av interiøret er mye lysere enn andre deler av omgivelsene.
Dagslys er av stor betydning for menneskenes trivsel. Dette må vurderes når man skal planlegge vinduenes plassering og størrelse.
Det er en gammel erfaring at lys stimulerer psykisk aktivitet. Det gjenstår imidlertid mye forskning på hvordan lyset påvirker organismen.
For lite lys ved krevende arbeidsoppgaver (håndarbeid, lesing, skriving) vil føre til overanstrengelse av synet som igjen gir såre øyne, tretthetsfølelse, hodepine og manglende konsentrasjon. Lignende effekter kan man få ved blending (f.eks. ved dataskjerm mot vindu) og ved uheldige reflekser fra blanke flater i synsfeltet. For lav belysning øker også faren for ulykker innendørs.
Radon er en radioaktiv gass som kan sive inn i bygninger fra grunnen. Inne i en bygning kan radonkonsentrasjonen bli så høy at det kan gi helserisiko. Radonproblemet varierer fra område til område, avhengig av bl.a. lokale geologiske forhold.
Radon er den viktigste strålingskilden for gjennomsnittsnordmannen.
Utette kjellere og feil ventilasjon er de viktigste årsakene til høye konsentrasjoner av radongass. Med forholdsvis enkle tiltak, f.eks. tetting av sprekker i kjellergulv/grunnmur og bedret ventilasjon, vil man i mange tilfeller kunne bringe radonnivået ned på et akseptabelt nivå. Oppmerksomheten har vært mest rettet mot radon i boliger, siden det er der de fleste oppholder seg mest i løpet av et døgn. Helsefare av betydning oppstår først etter mange års påvirkning.
Radon er opphavet til stråling til lungene, og en regner med at 100-250 lungekreftdødsfall i Norge hvert år skyldes radoneksponering. Faren for lungekreft øker når mye radon kombineres med røyking.
Inneklimaet påvirker oss alle steder der vi oppholder oss innendørs. Derfor er man nødt til å se på helheten når man skal vurdere årsakene til at noen får helseplager av inneklimaet. Jo lenger en oppholder seg i et miljø, desto større er påvirkningen på kroppen. For elever/ansatte i skolen er det særlig forholdene på skolen og i hjemmet som er av interesse.
Klassekampen 20.03.91 og Aftenposten 20.03.9 1.
På skolen er det ofte intensiv bruk av lokalene, dvs. mange personer i hvert rom. Lokalene har gjerne ventilasjonsanlegg som i enkelte tilfeller fungerer utmerket, men i altfor mange tilfeller er anlegget mangelfullt med bl.a. dårlig luftkvalitet som resultat. Vedlikeholdet og tilsynet av slike tekniske installasjoner i skolen er ofte på et lavmål, bl.a. av økonomiske årsaker. Misforståtte forsøk på energisparing har ofte gitt for tette bygninger med redusert ventilasjon, noe som ytterligere har forverret luftkvaliteten.
Med mange personer i hvert rom er det vanskelig å tilpasse inneklimaet til den enkeltes ønsker og behov. Personer med f.eks. allergi/astma kan sjelden få spesialtilpassede forhold som vil kunne bedre situasjonen. Med mange elever i hvert rom er også sjansen for å få trukket inn dyrehår o.l. relativt stor, noe som kan få store konsekvenser for en allergiker. Dette forsterkes av at det mange steder mangler skikkelige garderober for ytterklær.
Skoler har ofte et stort antall hyller hvor det står et utall gjenstander. Enkelte klasserom kan ha utstoppede dyr, undervisningsmateriell og pyntegjenstander høyt og lavt. Man behøver ikke gå så veldig langt tilbake i tid før man husker "gammeldagse" klasserom der alle bøker m.v. var låst inn i glasskap. Slik det er i dag, blir det ofte umulig å holde klasserommene rene, og det samler seg utrolige støvmengder i hyller og på gjenstander. Støvet kan avgis til innemiljøet igjen ved luftbevegelser fra aktiviteten i rommet.
Ulike tiltak for lyddemping som er gjort i skolen, kan også ha uheldige effekter. Lyddempende tak av mineralull kan samle støv, og avgi dette til inneluften når taket blir uroet av luftbevegelser eller direkte berøring. Teppegulv er også svært vanlig i norske skoler, særlig i skolelandskap, og de uheldige helseeffektene av dette er mange. Teppegulvet blir ofte ikke godt nok rengjort, og det samler seg støv og allergiframkallende stoffer (allergener) som avgis hver gang det er aktivitet i klasserommet. Selve teppet kan også avgi fiber til luften, og nede i teppet kan fuktighet o.l. gi grobunn for midd, bakterier og muggsopp, som vi vet kan gi mange personer alvorlige helseproblemer.
Renholdet i mange norske skoler er blitt dårligere de senere år. Metoder og rutiner er ikke tilpasset forandringene i skolen med hensyn på materialvalg, innredning og endret bruk av rommene. Generelle nedskjæringer på renhold mange steder har gjort det stadig vanligere å sløyfe hovedrengjøringer, noe som fører til at støv kan samle seg over flere år på takplater, bjelker og andre horisontale flater. Støv er en av hovedårsakene til mange av helseplagene i skolemiljøet fordi støv ofte inneholder mange alvorlige allergiframkallende og irriterende stoffer.
Manglende lufting i frikvarterene gjør at luften blir stadig mer forurenset i løpet av dagen. Det er også blitt stadig vanligere med dobbelttimer og innendørs opphold i pausene. Slik kan elevene sitte i lang tid uten å få frisk uteluft, noe som er en ytterligere belastning for dem som får helseplager av inneklimaet.
Store vindusflater uten skikkelig solavskjerming (persienner eller markiser) er vanlig i norske skoler. Med mange personer i hvert rom og små muligheter til kjøling via ventilasjonsanlegget kan temperaturen på solrike dager bli uakseptabelt høy. Anbefalt temperatur for klasserom er 19-24oC, og den bør ikke overstige 26oC over lengre tidsrom. Store vindusflater kan også gi kraftig trekkfølelse i kalde perioder om vinteren.
Støy kan være et alvorlig problem i skolen. Først og fremst kommer støyen fra egenaktiviteten, men den kan også stamme fra ventilasjonsanlegg, lysrør og utendørs kilder. å være utsatt for støy time etter time kan gi flere helseplager som går utover både elever og lærere. Hensiktsmessig lyddemping (lydabsorberende takplater o.l.) og god lydisolering i vinduer og skillevegger er derfor svært viktig i undervisningsrom.
Dårlig belysning er dessverre vanlig i norske skoler, særlig i eldre bygninger. Målinger har vist at belysningen mange steder bare er en brøkdel av det som er anbefalt for undervisningsrom. Dette kan skyldes uheldig fargevalg, for lav lyseffekt eller dårlig vedlikehold/renhold av lysarmatur. Mange steder er også blending et problem, f.eks. ved at elevene får kraftig dagslys fra vinduene i øynene når de ser mot en dårlig opplyst tavle.
I hjemmet er forholdene helt annerledes enn på skolen. Hjemme har man som oftest mye større mulighet til å tilpasse forholdene til den enkeltes behov, f.eks. ved at man tar spesielle forholdsregler dersom noen har allergi, astma e.l. På den annen side er oppholdstiden lang i hjemmet, og forholdene her vil derfor kunne ha større effekt enn på skolen, der man oppholder seg maksimalt 6-8 timer daglig.
I et hjem er det færre personer i hvert rom enn på skolen. Likevel er det viktig å ha god ventilasjon også hjemme. For mange inneklimafaktorer kan forholdene i hjemmet være verre enn på skolen, avhengig av husdyr, materialbruk (tepper, tekstiler m.m.), renhold osv.
Også i bolighus har misforstått energisparing ofte gått utover inneklimaet, bl.a. ved at husene er så tette at det blir lite naturlig luftutskifting. Særlig om vinteren, når det luftes ekstra sjelden, kan dette føre til svært dårlig luftkvalitet der man ikke har et ventilasjonsanlegg som sikrer god tilførsel av friskluft.
Et stort problem i mange hjem er røyking. Mange foreldre med små barn tenker ikke på at de ved å røyke utsetter barna for svært store belastninger. Bl.a. er det stor fare for at barna utvikler allergi i et røykfylt miljø.
Soverommet er det rommet der vi oppholder oss lengst i løpet av døgnet, og forholdene her er av stor betydning for vår helse. Husstøvmidd trives svært godt i varme senger og ved høy fuktighet. Det er derfor viktig å lufte soverom og sengetøy ofte, og generelt sørge for godt renhold både av sengetøy og av rommet for øvrig. Teppegulv bør unngås på soverom.
Alt i alt er det vanskelig å si om vi har bedre inneklima hjemme enn på skolen. Forholdene varierer veldig fra bolig til bolig og fra skole til skole. Det er også ulike forhold man reagerer på; noen kan føle seg helt vel i et hjem fylt med røyk og bli syke av inneklimaet på skolen, mens andre har det motsatt. I alle tilfeller er man, som nevnt innledningsvis, nødt til å føreta en totalvurdering av både hjemme- og skoleforholdene, når det er helseproblemer med årsak i inneklimaet.
Noen mennesker tåler store belastninger uten å bli syke, mens for andre «renner begret over» ved langt mindre doser av helseskadelige forhold ved inneklimaet.
På de følgende sider vil det bli gitt en kort oversikt over hvilke sykdommer som kan skyldes inneklimaet. Til slutt i kapittelet vil innvirkningen på trivsel og effektivitet bli omtalt.Omtrent 40 % av barn og unge i Norge får, har eller har hatt allergi/overfølsomhet i en eller annen form. Tilfellene av astma er tredoblet de siste 30 - år. Det er videre anslått at 1,5 millioner nordmenn på ett eller annet tidspunkt er berørt av allergi/overfølsomhet, og tallet er fortsatt stigende.
Det er sannsynlig at den økende forekomsten av allergi og overfølsomhet har sammenheng med miljøforurensninger. Eksempler på slike forurensninger er forskjellige løsemidler, midd, muggsopp og tobakksrøyk. Pollen og dyrehår er også sterkt allergiframkallende stoffer som kan finnes i mange innemiljø.
Irritasjon av hud, øyne og slimhinner som ikke skyldes allergi blir ofte kalt "uspesifikke irritasjonseffekter". Man regner med at dette er den virkelige årsaken til det mange oppfatter som "tørr luft".
Irriterende stoffer er forbindelser som formaldehyd, en gass som tidligere var et problem i forbindelse med sponplater, men nå hovedsaklig skyldes røyking innendørs. Videre kan en rekke vanlige luftforurensninger, som gasser og partikler/fibre (f.eks. glassullfibre), bidra til irritasjonseffekter i slimhinner og hud.
Ca. 10.000 personer dør av kreft i Norge hvert år, og man vet ikke eksakt hvor mange av disse tilfellene som skyldes forhold i miljøet. En del stoffer som kan finnes i inneluft, vet vi kan være kreftframkallende. Hvorvidt disse stoffene medfører økt kreftrisiko, vil blant annet være avhengig av hvor mye det er av dem og hvor lenge vi utsettes for dem. I de fleste vanlige inneklima er ikke kreftfaren bekymringsverdig stor, men man bør være oppmerksom på to forhold, radon og passiv røyking. Disse forårsaker til sammen flere hundre lungekrefttilfeller årlig.
Dette uttrykket betegner bygninger hvor brukerne opplever symptomer som allergi og høysnue, slimhinnebesvær fra øyne, nese og hals, eksem og kløe samt hudsykdommer i ansiktet og på hendene. Videre, forekommer allmennsymptomer i form av tretthet og hodepine. De fleste symptomene vil gå tilbake dersom man er borte fra den aktuelle bygningen en tid.
Årsakene til at enkelte hus framkaller slike symptomer er ikke helt avklart. Noen tilfeller er hevdet å kunne skyldes såkalt «kjemisk overfølsomhet», og mange er opptatt av å avklare hvilken rolle mikroorganismer (bakterier, virus m.m.) kan spille. Forhold som lufttemperatur, luftfuktighet, luftstrømninger, statisk elektrisitet, belysningsfeil og støy kan også gi slike symptomer.
Økt forurensning av inneluft medfører også økning av alle former for luftveislidelser, både vanlig forkjølelse, bihulebetennelse, halsbetennelse, influensa, bronkitter m.m.. Best er dette dokumentert i forbindelse med innemiljø med mye tobakksrøyk, høy luftfuktighet og i hus med fuktskader der vekstbetingelsene er gode for sopp, midd og bakterier.
Mottakeligheten for infeksjonssykdommer kan også øke ved lavtemperatur eller trekk. Høy temperatur øker opplevelsen av "tørr luft" fordi slimhinnenes reaksjon på irriterende stoffer øker. Likeså øker veksten av mikroorganismer og avgivelsen av skadelige stoffer fra materialer når temperaturen stiger.
At dårlig luft, for høy eller for lav temperatur, feil belysning og støy går på trivselen løs, kan vel alle forstå. At dette også har innvirkning på effektiviteten for elever og ansatte er også et faktum, og dette går dermed på bekostning av selve arbeidet i skolen, der forholdene tvert i mot burde være lagt til rette for en effektiv læreprosess.
Undersøkelser fra Sverige med et større antall mennesker testet i "klimakammer" viser af yteevnen er optimal ved temperaturer rundt 20-21oC, og avtar 30-35% ved 27-28oC.
I dette kapittelet har vi gått gjennom hva inneklima er, og hvilke helseplager et dårlig inneklima kan gi. Man må ikke ut fra dette miste motet, og tro at "alt er farlig uansett hva jeg gjør". Dersom vi lærer oss å gjøre de rette handlingene, og si fra i tide dersom noe er galt, kan vi være med å skape gode inneklima som gir barn og voksne et grunnlag for god helse gjennom hele livet.