Godt isolerte og tette hus er bedre å bo i enn uisolerte, kalde og trekkfulle bygninger. Vi isolerer og tetter hus ikke bare for å spare energi, men også for å sikre et bedre inneklima. Det vil si en bygning med riktig temperatur, uten kalde gulv og vegger, og uten kald trekk. Lenge før dagens energiøkonomisering forsøkte vi å isolere og tette bygningene bedre, av rent helse- og komfortmessige årsaker.
Figuren viser den historiske utviklingen av ytterveggskonstruksjoner av tre fra før 1900 og fram til i dag med varmetapet angitt i målestokk.
Hvis vi ønsker å isolere og tette en bygningen etter alle kunstens regler, må vi imidlertid også planlegge ventilasjonen på en ny måte.
I en uisolert og trekkfull bygning skiftes luften ut automatisk gjennom utettheter, enten vi vil det eller ikke.
I en tett, godt isolert bygning blir det lite eller ingen luftutskifting, og dette er jo noe av hensikten med isolasjonen og tettingen. Hvis vi nå ikke sørger for god ventilasjon, vil brukt luft ikke bli erstattet, og vi får dårlig luftkvalitet.
Dårlig ventilasjon kan også gi fukt- og soppskader, som igjen gir problemer med inneklimaet og store kostnader til utbedring og reparasjon.
Målet må derfor være et bygg med god isolasjon, god tetting mot luftlekkasjer og med kontrollert luftveksling. En slik bygning tilfredsstiller både våre krav til godt inneklima, god luftkvalitet og effektiv energibruk.
Tilføres mer energi til bygget enn det som avgis, vil innetemperaturen stige, slik at det blir varmere inne.
Når innetemperaturen stiger, vil mengden avgitt energi fra bygget øke, fordi temperaturforskjellen mellom inne og ute blir større.
Innetemperaturen vil stige til det er oppnådd energibalanse.
Noen bygninger får tilført så mye energi, spesielt om sommeren, ai det blir ubehagelig høy innetemperatur. Vi må da transportere energi ut av bygningen.
Avgir bygningen mer energi enn det som tilføres, vil innetemperaturen synke, og det blir kaldere inne.
Når innetemperaturen synker, vil mindre energi bli avgitt fra bygget, fordi temperaturforskjellen mellom inne og ute blir mindre.
Innetemperaturen vil synke til det er oppnådd energibalanse.
Bygningens varmeanlegg har som oppgave å tilføre den energimengde vi trenger for å holde en behagelig romtemperatur.
Energi tilført bygget = energi avgitt fra bygget
For et normalt bygg i vårt kalde klima, er det særlig avgitt energi, energitapet, som bestemmer energibalansen. Jo mindre energitapet er, desto mindre trenger energitilførselen å bli.
Tapene skjer både ved transport av energi gjennom bygningens ytterflater og ved at varm inneluft unnslipper gjennom utettheter i bygningen. Byggets ytterflater er også varmere enn omgivelsene og avgir noe energi i form av stråling til kalde omgivelser.
Ytterflatene i en bygning omfatter yttervegger med vinduer og ytterdører, tak og gulv. Hvor stort energitapet gjennom bygningsflatene er, avhenger av hvordan de er bygd opp og hvilke materialer som er brukt.
U-verdien eller varmegjennomgangstallet angir størrelsen av varmetapet gjennom en bygningsdel. Tallet angir hvor stor effekt i watt (W) som går gjennom 1 m2 bygningsdel, når temperaturforskjellen mellom flatene er 1oC.U-verdien angis i W/m2,oC.
U-verdien bør altså være så lav som mulig.
Kaldras oppstår når luft nedkjøles av en kald flate, for eksempel et vindu. Den nedkjølte luften er tyngre enn romluften og synker, "raser" nedover. Hastigheten på den nedkjølte luften øker jo kaldere flaten er, og øker også med høyden på flaten. Typiske steder hvor det oppstår kaldras, er ved vinduer, men kaldras forekommer også i forbindelse med andre kalde flater. Den kalde luften som "raser" ned, flyter utover gulvet av sin egen tyngde og medfører at det blir gulvkaldt.
Kaldras motvirkes på ulike måter. Den vanligste måten er å plassere en varmekilde, f.eks. en elektrisk ovn under vinduet. Når luft passerer gjennom eller rundt ovnen, blir den oppvarmet. Dermed blir den lettere enn romluften og stiger Denne varme, stigende luftstrømmen møter kaldraset og blander seg med dette.
Kuldebroer er felter i bygningskonstruksjonen der isolasjonen er vesentlig dårligere enn i konstruksjonen ellers. Kuldebroer kan være trekonstruksjoner i en isolert vegg, gjennomgående metallprofiler i en vinduskarm eller betongkonstruksjoner som går fra
varm til kald side.
En kuldebro transporterer altså energi innenfra og ut. Dermed blir kuldebroen selv nedkjølt. Det forekommer kuldebroer som blir
så kalde at det oppstår sopp og muggskader på grunn av dogging.
Kuldebroer bør tilleggsisoleres, både fordi de er et inneklimaproblem, men også fordi byggskader kan oppstå. Omfattende kuldebroer øker energitapet.
Ved varmestråling overføres energi fra et område med høyere temperatur til et annet område med lavere temperatur. Når vi. står nær en kald flate, f.eks. et vindu, kjenner vi at det "står kaldt" av denne. Det som skjer, er at det stråler energi fra kroppen vår som har høy temperatur, til den kalde flaten. Den delen av kroppen som avgir varme, nedkjøles. Om nedkjølingen er stor, kjennes det ubehagelig og kan lett forveksles med trekk.
Stråling fra kropp til kald flate kan unngås ved å trekke for gardinen eller flytte seg vekk.
Fuktighet er en livsbetingelse for en del bakterier, sopper og mikroorganismer. Alle bygningselementer bør derfor holdes tørre, slik at disse organismene ikke får vekstbetingelser.
Dårlig ventilasjon i kombinasjon med byggeskikker og konstruksjoner som gir mulighet for fuktskader, er et stort problem i
mange land. Det er til og med utdannet egne hunder, spesialdressert til å lukte seg frem til mugg og soppskader i bygninger.
Vertikalsnitt av en yttervegg.
Bygget utsettes for fuktighet, både i form av nedbør, vann fra grunnen og fuktighet fra sanitærinstallasjoner. Også luften i bygget inneholder fuktighet i form av vanndamp. Varm luft som trenger ut i bygningskonstruksjonen, blir nedkjølt. Når luften blir kald nok, kondenseres vanndampen til små vanndråper. Hvis dette vannet ikke blir ventilert bort, oppstår sopp, mugg og råteskader. For å beskytte bygningskonstruksjonene mot vanndamp legges det på en dampsperre på innsiden. Dampsperren er oftest en tett plastfolie.
Forskjellige prinsipper for ventilasjon
Ventilasjonens oppgaver er i første rekke:
I eldre bygninger kan ventilasjonen skje gjennom tilfeldige utettheter i bygget, kombinert med vinduslufting. Dette gir ofte
trekkproblemer og dårlig inneklima. Blir huset tilleggsisolert og tettet, mister vi denne ventilasjonen, og nytt ventilasjonsanlegg må planlegges på samme måte som i et nytt bygg.
De vanligste prinsipper for ventilasjon er naturlig ventilasjon, mekanisk avtrekksventilasjon og mekanisk balansert ventilasjon.
Naturlig ventilasjon skjer ved hjelp av ventiler i yttervegg, vinduslufting osv. Vind forsterker den naturlige ventilasjonen.
Naturlig ventilasjon benyttes i dag mest i bolighus, og er ikke tillatt som ventilasjonsprinsipp ved bygging eller ved modernisering av skoler og andre bygg.
I bygg som er ventilert med naturlig ventilasjon i kombinasjon med vinduslufting, er det nok at vi lufter i korte perioder med
vinduene på vidt gap. Da skiftes luften i rommet på noen minutter, uten at bygningsmaterialer og møbler rekker å bli nedkjølt. Jo
kaldere det er ute, jo større blir lufthastigheten. På skoler med dårlig ventilasjon bør vi lufte med vinduene i hvert friminutt.
Er det ovner med påmontert termostat under vinduene, vil termostaten reagere raskt på den kalde luften og slå ovnen på full
effekt. Lufter vi kort, betyr imidlertid ikke dette så mye for strømforbruket, selv om det aller beste er å slå av ovnene før vi lufter.
Verre er det om vi setter vinduene på gløtt og lufter lenge. Da vil ovnene yte stor effekt over lang tid og til ingen nytte, fordi varmen fra ovnen forsvinner rett ut hele tiden.
Vi kan forsterke den naturlige ventilasjonen med sjakter eller kanaler over tak. Dette kalles oppdriftsventilasjon eller naturlig oppdrift.
Varm inneluft er lettere enn kald uteluft. Forskjellen i tetthet på grunn av ulik temperatur skaper en trykkforskjell som gjør at den varme, lette inneluften stiger i sjakten. Når temperaturforskjellen og høyden på sjakten øker, blir trykkforskjellen større. Dermed blir det også høyere lufthastighet og større luftmengde i sjakten. Dette betyr at oppdriftsventilasjon med sjakter eller kanaler er minst effektiv om sommeren med liten temperaturforskjell. Fordi det forsvinner luft ut av bygget gjennom sjakten, oppstår det et undertrykk. Dette undertrykket trekker ny luft direkte utenfra og inn.
Mekanisk avtrekksventilasjon betyr at vi trekker luft ut av bygget med en avtrekksvifte. Viften skaper en trykkforskjell mellom inne- og uteluft som er nesten uavhengig av temperaturforskjellen ute og inne. Fordelen med mekanisk avtrekksventilasjon er at vi kan bestemme oss for en luftmengde på forhånd, Ved å dimensjonere vifte, kanalsystem og ventiler, kan vi ventilere med riktig luftmengde hele året, nesten uavhengig av uteforholdene.
Varmluften som føres ut av bygningen ved hjelp av avtrekksviften, inneholder store energimengder som går tapt. Energi til drift
av avtrekksviften kommer heller ikke bygget til gode. Mekanisk avtrekksventilasjon aksepteres ikke som ventilasjonsanlegg ved
nybygging eller ombygging av yrkesbygg på grunn av inneklimaproblemene og høy energibruk.
Ulempene med mekanisk avtrekksventilasjon er at ubehandlet uteluft trekkes rett inn i bygget gjennom spalteventiler i vinduene
eller klaffventiler i yttervegg. Dermed blir kald uteluft ført rett inn i oppholdssonen og medfører både trekk og
forurensningsproblemer. Energi til oppvarming av denne uteluften fra utetemperatur til romtemperatur tas fra bygningens
varmeanlegg.
Mekanisk avtrekk benyttes imidlertid fortsatt for avtrekk i våtrom og som punktavsug fra spesielle forurensningskilder, som f.eks. ved eksosavtrekk i bilverksteder og sveiseavtrekk i mekaniske verksteder. En del boliger har også mekanisk avtrekksventilasjon.
Balansert mekanisk ventilasjon eller balansert ventilasjon betyr at vi tilfører uteluft i samme mengde som avtrekket. Dette gjør det mulig å filtrere og forvarme luften før den tilføres. Ved nybygging og ombygging brukes i dag balansert ventilasjon i alle yrkesbygg, men også for boliger finnes standardiserte systemer.
Balansert ventilasjon gir også muligheter for å gjenvinne varme fra avtrekksluften og føre denne over i tilluften, før
avtrekksluften føres ut av bygget. Dette gjøres med en varmegjenvinner hvor vi kan overføre 50 - 90 % av energien i
avtrekksluften til tilluften før avtrekksluften føres ut av bygget.
Typisk varmegjenvinner.
Balansert ventilasjon med varmegjenvinner.
Varmegjenvinneren eller varmeveksleren utnytter det fysiske prinsippet at energi alltid går fra et område med høyere temperatur til et område med lavere temperatur. Vi kan dermed bruke den varme avtrekksluften til å varme opp den kalde uteluften.
Utfordringen ligger i å gjøre dette uten at forurensningene i avtrekksluften overføres samtidig.
Balansert ventilasjon med omluft.
Omluft vil si å blande uteluft med bruktluft via et omluftspjeld i ventilasjonsaggregatet. Varmegjenvinning har som mål å overføre energi fra avtrekksluft til tilluft uten samtidig å overføre forurensninger. Omluftsystemet er basert på å blande brukt, varm og forurenset avtrekksluft med uteluft for å spare energi.
Bortsett fra en del spesialtilfeller, f.eks. svømmehaller eller intern sirkulasjon av luft i samme rom for å oppnå kjøling, luftrensing eller oppvarming, er omluft ikke lenger tillatt på grunn av de problemene vi får med luftkvaliteten.
De fleste opplever av og til at inneluften kjennes "tørr". Da er det nærliggende å tro at luftfuktigheten er for lav. Stor
konsentrasjon av forurensninger, trekk, kaldras, stråling eller for høy romtemperatur oppleves som "tørr luft", uten at det behøver å ha noe med luftfuktigheten å gjøre. Friske mennesker trives godt i relativ fuktighet ned mot 20 % RF, hvis vi har ren luft å puste i og riktig innetemperatur.
For høy luftfuktighet kan også gi kondens på kalde flater, noe som i sin tur kan føre til fukt- og råteskader samt muggsopp.
Mange klager på tørr luft når det egentlig er støv og forurensning sil er årsaken.
Jo høyere temperaturen er, jo tørrere blir det.
Når vi tilfører friskluft og trekker ut bruktluft i rommet, er det to hovedprinsipper som benyttes.
Det ene er "omrøring":
Friskluften tilføres med høy hastighet gjennom en luftventil i veggen eller i taket. Luften "røres" om og blandes med luften i
rommet så godt som mulig, slik at luftkvaliteten i rommet er den samme overalt, uansett hvor du sitter.
Det andre er "fortrengning":
Friskluften tilføres med veldig lav hastighet gjennom luftventiler ved gulvet. Friskluften som tilføres, er litt kaldere enn luften i rommet og derfor litttyngre. Den "flyter" derfor utover gulvet og fyller opp rommet omtrent som vi fyller opp et badekar med vann. Etter hvert som luften blir varm og forurenset, stiger den opp til taket hvor den trekkes ut gjennom avtrekksventilen.
Sammenligning av årlig energitap i et klasserom på 60 m2 ved de forskjellige prinsippene for ventilasjon. Driftstid for vifter er 50 timer i uken. Det forutsettes installert stengespjeld som gir 120 m2 luft/time, når ventilasjonsviftene står.
| Naturlig ventilasjon hele døgnet 300 m3 luft/h. Tapet er 10.000 kWh /år. | Mekanisk avtrekk med stengespjeld 600 m3 luft/h. Tapet er 8.000 kWh/år. | Balansert ventilasjon med varmegjenvinning (75%) 900 m3 luft/h. Tapet er 8.800 kWh/år. |
Eksempelet viser at god ventilasjon med varmegjenvinner lønner seg på flere måter!
Det må tilføres like mye energi til bygningen sett over tid som de samlede energitap.
Energien tilføres bygninger gjennom:
Energi fra sol og personer som oppholder seg i bygningen, kalles ofte "gratis varme". Utfordringen vil være å utnytte mest mulig av denne energien for å redusere behovet for kjøpt, høyverdig energi til oppvarming.
Solen gir et energitilskudd spesielt gjennom vinduer. Hvor stort energitilskuddet er, avhenger av vindusareal, vindusretning, bygningens plassering i terrenget og sol- og skyggeforhold på stedet. Geografisk varierer også solstrålingen over landet, se kap. 4 side 4.
I skolen kan denne ekstra solenergien gi problemer med overskudd av varme og høy temperatur. Da må vi ofte benytte utvendig solavskjerming foran vinduene.
| Aktiviteter | Watt pr. person | |
| Barn | Voksne | |
| Liggende hvile | 50 | 70 |
| Sittende hvile | 70 | 90 |
| Avslappet stående | 90 | 110 |
| Lett sittende arbeid | 90 | 110 |
| Lett stående arbeid | 120 | 140 |
| Løpende (maraton) | 190 | 220 |
Menneskekroppen frigjør energi gjennom stoffskifteprosessen. Energiproduksjonen varierer med fysisk aktivitet, alder og vekt. Eksempel:
Avgitt effekt fra 1 lærer og 24 elever til klasserommet utgjør ca. 2 000 watt, dvs. like mye som 2 panelovner hver på 1000 watt avgir. Dette bidrar til å heve innetemperaturen i klasserommet.
Økende krav til lysforhold og mer bruk av elektrisk utstyr i dagens bygninger krever betydelig tilførsel av elektrisk energi. I den kalde årstiden vil dette energitilskuddet utnyttes til oppvarming, mens dette vil føre til et overskudd av energi om sommeren. Energioverskuddet vil dermed bidra til å heve innetemperaturen.
Av den grunn vil det være riktig å velge belysning og elektrisk utstyr som krever minst mulig energi i forhold til de oppgaver som ønskes utført.
En 11 watts sparelyspære gir like mye lys som en 60 watts glødelampe.
| Element | Energibruk pr.år |
| Lys | 2 000 kWh |
| Vannseng | 1 400 kWh |
| Tørkeskap | 800 kWh |
| Komfyr | 700 kWh |
| Oppvaskmaskin | 500 kWh |
| Kjøleskap | 500 kWh |
| Fryser | 800 kWh |
| Vaskemaskin | 500 kWh |
| TV/stereo | 300 kWh |
| Kaffetrakter | 200 kWh |
| Motorvarmer med urstyring | 200 kWh |
| Utelys | 100 kWh |
| Strykejern | 100 kWh |
| Sum lys og el.utstyr | 7 800 kWh |
Typisk årlig energibruk fordelt på forskjellig elektrisk utstyr i en bolig for en familie med to barn.
Energi av høy kvalitet, elektrisitet, omdannes til energi av laveste kvalitet, varme. Denne energien bidrar til oppvarmingen i fyringssesongen, men kan være et problem vår, sommer og høst i mange bygg.
Varmtvann brukes hovedsakelig til karbad, dusjing, håndvask og rengjøring. For eksempel brukes i gjennomsnitt 5 - 7 kWh pr. karbad og 0,005 - 0,1 kWh pr. håndvask. 70 - 90 % av energien i varmtvannet forsvinner ut som avløpsvann.
Betydelige energimengder spares ved å montere en såkalt sparedusj som gir bedre dusjkomfort med 9 liter pr. minutt enn vanlige dusjer som bruker 15 - 25 liter varmt vann pr. minutt.
Utette kraner kan også gi stort unødig energitap. For eksempel vil en varmtvannskran med hurtige drypp i et år gi en vannlekkasje på 40-50 m3. Med en gjennomsnittlig vanntemperatur på 55 oC ville det årlige energitapet utgjøre over 2 000 kWh, eller ca. 1/10 av familiens totale energibruk.
Energitilskuddet fra sol, personer, lys og elektrisk utstyr vil ikke kunne utnyttes fullt ut i en bygning i store deler av fyringssesongen.
Hvor stor andel av "gratisvarmen" som kan utnyttes sett over året, vil være avhengig av hvor stor denne er i forhold til byggets samlede oppvarmingsbehov. For vanlige skolebygg vil 50 - 80 % av "gratisvarmen" kunne utnyttes.
Bygninger med mye tilleggsvarme fra lys og utstyr vil kunne få høye innetemperaturer om sommeren. På varme sommerdager
kan temperaturen inne ligge opptil 30 oC store deler av dagen. Dette medfører betydelig redusert prestasjonsnivå hos brukerne av bygget.
Behovet for kjøling i sommerhalvåret kan reduseres ved bruk av energieffektiv belysning og elektrisk utstyr, solavskjerming og vinduer med solreflekterende glass.
Den overskuddsvarmen som ikke kan reduseres, kan fjernes ved at bygningen ventileres hele døgnet, også om natten. Dette
medfører at kald natteluft kjøler ned bygget. Ved store varmeoverskudd og høye innetemperaturer vil det være nødvendig å bruke mekanisk kjøling som krever elektrisk energi.
Differansen mellom de samlede energitap og utnyttet varmebidrag fra sol, personer, belysning, elektrisk utstyr og varmtvann gir mengden tilført energi som må til for å dekke byggets resterende oppvarmingsbehov.
Eksempel på energibalanse i en bolig for en familie med to barn.
Det er mange muligheter ved valg av energikilde til oppvarming fordi vi kun trenger energi av lav kvalitet, dvs. varme, i temperaturområdet 15 - 30 oC. Likevel vil valget av energikilde ofte avgjøres av prisen på de forskjellige alternativene. I fremtiden bør vi også legge mer vekt på ressurs- og miljørnessige forhold.
Elektrisk energi er energi av høy kvalitet hvor nesten 100 % omdannes til varmeenergi i en bygning.
Elektrisk energi produsert med vannkraft gir ingen miljømessige utslipp. Ressursmessig bør elektrisk energi til oppvarming begrenses, spesielt i utlandet hvor elektrisk energi produseres i varmekraftverk basert på fossile brensler, se figur neste side.
Oppvarming med elektrisk energi, produsert med vannkraft, er miljømessig akseptabelt så lenge det finnes et overskudd av denne energien som ikke kan nyttes på andre måter.
Flytende og faste brensler avgir sin energi ved forbrenning. En del av energien går da tapt med røykgassen. Hvor mye av energien som kan nyttiggjøres til varmeenergi i bygningen, er avhengig av fyringsmetode og utslipp. Ved forbrenning dannes og frigjøres betydelige mengder CO2, NOx, SO2 og andre gasser og sotpartikler som har negativ påvirkning på miljøet både lokalt og globalt, se kapittel 3.
Typiske utslipp til luft fra en del fossile brensler
| Kull/koks | Tungolje | Fyringsolje nr. 1 | ||
| SO2- | kg/tonn | 17,00 | 19,20 | 5,00 |
| Svoveldioxid | gr/liter | 18,20 | 4,15 | |
| NOx- | kg/tonn | 4,50 | 4,75 | 2,10 |
| Nitrogenoxid | gr/liter | 0,25 | 1,70 | |
| CO- | kg/tonn | 45,00 | 0,30 | 2,00 |
| Carbonoxid | gr/liter | 0,25 | 1,70 | |
| CO2- | kg tonn | 3.030,00 | 3.160,00 | 3.200,00 |
| Carbondioxid | gr/liter | 3.000,00 | 2.650,00 | |
| Sot | kg/tonn | 10,00 | 1,30 | 0,25 |
| Sot | gr/liter | 1,25 | 0,20 |
Ved valg av fleksible oppvarmingssystemer i bygninger kan en benytte en kombinasjon av de energikildene som er nevnt ovenfor. Dette gir mulighet for å velge energikilder som er økonomisk gunstige til enhver tid. I større sentrale varmeanlegg kan også nødvendig renseutstyr installeres for å redusere utslippene til det ytre miljø.
De tradisjonelle oppvarmingssystemene i kombinasjon med varmepumpe gir også meget god energiutnyttelse med et
tilfredsstillende ressurs- og miljørnessig resultat. økonomisk vil dette alternativet bli mer interessant i tiden som kommer.
Vi har prinsipielt to forskjellige former for varmeavgivelse ved oppvarming - strålevarme og konveksjonsvarme. Varmestrålene går rettlinjet gjennom luften uten å varme den opp. Men de gjenstandene strålene treffer, blir oppvarmet. Solen er vel den mest typiske varmekilden hvor all varme kommer som strålevarme.
Konveksjonsvarme er ren luftoppvarming. Varmelegemet varmer opp de nærmeste luftlagene. Denne oppvarmede luften
sirkulerer så i rommet.
Den temperaturen en føler, er en kombinasjon av strålevarme og lufttemperatur. Et rom som har et oppvarmingssystem basert på strålevarme, f.eks. et takvarmeanlegg, kan ha lavere lufttemperatur og likevel føles godt og varmt. Dette kommer av at kroppen oppfatter varmestrålingen fra taket.
Det er to hovedtyper for hvordan varmeenergien produseres i bygninger. Den ene er direkte tilførsel av elektrisk energi og brensel til varmekilder. Eksempler på dette er elektriske panelovner på vegg, vifteovner og ovner for ved, parafin og annet fast brensel.
Den andre er sentralvarmeanlegg som produserer varmen på et sted i bygningen og transporterer den til andre steder ved hjelp av varmtvann eller varmluft. Dette gir muligheter for bruk av de fleste energikilder. Ulempen er relativt høye installasjonskostnader.
De fleste bygg som har sentralvarme, har i dag installert både oljekjele og elektrisk kjele for å varme vannet. Dette gjør det mulig å velge den energiformen som er billigst til enhver tid. Noen bygg har også fjernvarme, dvs. varmtvann i rør fra fjernvarmeanlegg.
Panelovner og radiatorer avgir om lag halvparten av varmen i form av stråling og resten som konveksjonsvarme. Elektriske gjennomstrømningsovner avgir til sammenligning ca.75% som konveksjonsvarme. Denne ovnstypen har åpninger øverst og nederst som luften strømmer gjennom. Ulempen er at den samler og sprer brent støv.
Elektriske stråleovner har høy overflatetemperatur og må monteres på vegg oppundertakogsåforåoppnåbestmuligvarmefordeling. Såkaltereflektorovner monteres ofte i baderom, fordi naken kropp momentant merker strålevarme.
Ved takvarme overføres det meste av varmen ved stråling. Elektrisk takvarme produseres ved varmekabler eller varmefolier lagt i himling mellom isolasjon og himlingskledning. I større lagerlokaler og industribygg brukes også gass som takvarme.
Takoppvarming bør ikke brukes som eneste varmekilde i lokaler hvor varmetapet er stort. Grensen for stråletemperatur som
tillates, er satt til 28 oC. Enkelte mennesker kan få hodepine ved lavere stråletemperatur. Stråletak bør derfor ikke brukes i undervisningsrom eller forsamlingslokaler.
Til gulvvarme brukes elektriske varmekabler, varmefolier og varmtvann i rør. Oppvarming skjer hovedsaklig ved
konveksjonsvarme. Gulvtemperaturen bør ikke overstige 26 oC i oppholdsrom, da dette kan gi ubehagelig tretthetsfølelse i bena. Bruk av gulvvarme som eneste varmekilde stiller store krav til rommets isolasjonsstandard for å unngå for eksempel kaldras fra vinduer og yttervegger.
Riktig vedfyring i god ovn kan gi en energiutnyttelse på 70 % (hele 90 % med kakkelovn). Resten forsvinner ut. Med feil fyring i dårlig ovn får vi vesentlig dårligere resultat. Halvparten av energiinnholdet i veden består av brennbare gasser som forbrenner med flamme. Derfor må vi sørge for god trekk til å begynne med, slik at gassene ikke forsvinner uforbrent opp i pipa.
Å fyre rundt, dvs. å legge ovnen full av ved og strupe trekken, er lite gunstig. De brennbare gassene blir ikke antent og forsvinner ut gjennom pipa. Dermed blir halvparten av energiinnholdet i veden ikke nyttiggjort. Dessuten forurenser vi luften unødig.
Den åpne peisen må mer betraktes som et hyggested enn som en varmekilde.
Så lenge peisbålet brenner friskt, blir det utviklet en god del strålevarme. Men samtidig, og også etter at bålet er brent ned, vil peisen trekke ut store mengder romluft som må erstattes med innstrømmende kald uteluft. Dermed blir det samlede varmetilskuddet til rommet sterkt redusert. Peiser med støpejernsinnsats gir et varmetilskudd i form av konveksjonsvarme, og varmetilskuddet til rommet blir bedre.
Små olje- og parafinbrennere brukes gjerne i kombinasjon med elektrisk oppvarming. Vi skiller mellom skallbrennere som fyres med parafin, og pottebrennere som kan fyres med fyringsolje nr. 1 eller parafin.
Pottebrenneren krever stabil skorsteinstrekk, hvis forbrenningen skal være problemfri. Dårlig trekkforhold kan lett gi sot og koks, spesielt ved bruk av olje. Dette krever mye ekstraarbeid med rengjøring og stell av brenneren.
Kravet til god romregulering er at den sørger for jevn temperatur, nattsenking og eventuell dag- og feriesenking. De fleste moderne ovner har termostat påbygd. Noen ovner har også koblingsur som sørger for nattsenking av temperaturen. Sentralvarme styres etter romtemperatur, temperaturen ute, eller en kombinasjon av disse. Dagens reguleringssystemer for sentralvarme er svært fleksibel og kan ta hensyn til vind og solforhold.
En enkel måte å få god oversikt over energibruken i en bygning er å registrere tilført mengde energi. Dette kan gjøres årlig, månedlig, ukentlig og daglig. Jo hyppigere registreringer, jo bedre oversikt. Erfaringsvis vil ukentlige registreringer gi god og representativ oversikt, da bruksrutinene vanligvis ikke varierer så mye fra uke til uke.
Energi-Temperaturkurve (ET-kurve). Dette er en erfaringskurve som viser sammenhengen mellom bygningens energibruk og utetemperaturen. Noe av energibruken er uavhengig av utetemperaturen, hvilket gir den horisontale delen av kurven.
En undersøkelse viste at to familier i helt like rekkehus hadde svært ulik energibruk. Den ene familien hadde en bevisst holdning og fulgte med energibruken, den andre brukte dobbelt så mye energi fordi de holdt høy innetemperatur og luftet unødig lenge med ovnene på fullt.
Geografisk beliggenhet har stor betydning for energibehovet i en bygning.
Et sted som har en lang og kald fyringsperiode, har et tilsvarende stort energitap.
Hvis et hus i Oslo f.eks. bruker 15 000 kWh energi årlig til oppvarming, vil det samme huset plassert i Karasjok bruke ca. 25 000 kWh/år.