Spør en energirådgiver!

Hei Christian !
Jeg er ikke sikker på hva du mener med "ensidige" industristeder, men om du mener grisgrendte/lite befolkede steder har det ofte en sammenheng med lokal tilgang til råstoff og billig energi eller at det var billigere og mer naturlig å etablere seg utenfor tettbegygde strøk. Industri genererer ofte forurensninger av ett eller annet slag (støy, utslipp og dette er lite forenlig med tett befolkning.

mvh Reno

Svartjenesten enova (19.04.2007)

Hei Kristin!

Biomasse forekommer i mange ulike former med ulike egenskaper. Fellestrekket er at de har sitt opphav i fotosyntesen, som utnytter energien i sollyset til å frigjøre elektroner fra vannmolekyler. De energirike frie elektronene benyttes i cellenes stoff skifte til å bygge opp organiske molekyler i planten gjennom å binde karbon fra luften.

En annen måte å si det på: biomasse er plante- eller dyremateriale.

Bioenergi er energiinnholdet i biomasse. Bioenergi omfatter ved, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri, treindustri o.l. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og fra husdyrgjødsel kan samles opp og brukes til energiformål (biogass).

Bioenergi er fornybar i motsetning til fossil energi, som er dannet for mange millioner år siden (kull, olje og naturgass).

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.04.2007)

Hei Frida!

Klart vi burde bruke de fornybare energikilderne mer enn vi gjør idag. Vann brukes forsåvidt mye idag, omtrent halvparten av energibruken i Norge er elektrisitet fra vannkraft.

Vilken energikilde som brukes er i bunn et prisspørsmål. I en markedsekonomi (som Norge har) er det etterspørseln som styrer vad som produseres. Folk flest vil ha det som er billigst. Produsert energi fra vinden og solen er litt dyrere enn den fra andre energikilder, f.e. olje. Men dette er i ferd med å snu når vi forsker og får ner prisen på energien fra de fornybare energikilderne. Og hvis den enkelte vill finnes det alltid mulighet å etterspørre energi fra fornybare energikilder, f.e. på denne måten: http://www.greenpower-norway.com/sider/info.htm

Så for å oppsummere: vann brukes mye idag, vindkraften er i ferd med å bygges ut på en rekke plasser i landet og visste du at verldens største produsent av råvaren for solceller er norsk? http://www.recgroup.com/default.asp?V_ITEM_ID=440

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.04.2007)

Hei Monica !
Du kan gjøre mye for å redusere CO2 utslippene, men det krever at du tenker annerledes enn det som hittil har vært "normalt"

Jeg lister opp stikkord:
- Bruke offentlige transportmidler i stedet for å kjøre egen bil/motorsykkel. Gå helst på jobb/skole

- Velge miljøvennlige produkter som ikke krever mye energibruk i produksjon.

- Unngå "kjøp og kast" mentaliteten og klare seg med færre produkter og beholde dem lengre.

- Redusere eller unngå feriereiser og lignende som krever mye energibruk så som flyreiser.

- Tenke effektiv energibruk hjemme i eget hus. Benytte alternative fornybare energikilder. Bruk lite varmtvann, unngå for varmt i huset, bygge godt isolerte boliger osv.

- Tenk på alt av produkter du kjøper og ønsker deg. Disse er ofte gjenstand for mye energibruk både i produksjon og i energibruk for transport f.eks fra Kina.

Dette var for å hjelpe deg igang. Du kan sikkert selv fortsette med flere argumenter. Det store spørsmålet er om du og jeg er villige til å endre våre energisløsende vaner.

mvh Reno

Svartjenesten enova (19.04.2007)

Hei !
Dere spør om hvorfor vi ikke bruker "ikke fornybare energikilder" mer. Men det er nettopp de vi bruker for mye av så som olje, gass, kull osv.

Hvis dere mener hvorfor vi ikke bruker fornybare energikilder mer (solenergi, varmepumpe, bioenergi, trepellets osv) er svaret at det ofte er økonomiske barriærer. Skal en benytte seg av slike energikilder må en ofte investere i nye måter å varme opp husene på eller industriprosesser må ombygges. Vi er også avhengige av å få tak i andre energikilder der vi bor og prisen må ikke være så mye høyere enn f.eks strøm.

Svartjenesten enova (19.04.2007)

Hei!
Strømmen er et fysisk fenomen som "bare ER der", akkurat som lyset fra sola og regnet fra himmelen. Det er altså ingen som har funnet den opp - man har bare så smått lært seg å bruke den til noe nyttig. Og her var det flere oppfinnere.
(Søk med "elektrisitet" på www.wikipeida.no)

mvh Øistein

Svartjenesten enova (18.04.2007)

:-)
Hei Christian!
Dette vet nok vi like lite om som deg...
Landbrukshøgskolen på Ås burde derimot vite det.
Lykke til med spinatjakten!
(Kanskje Skipper'n vet?)

Svartjenesten enova (18.04.2007)

Hei!
Vannkraft blir til elektrisitet ved at man omformer fallenergien (dvs. tyngden eller trykket av vannet) til elektrisk energi.
Man bruker da vanntrykket til å drive rundt et vannhjul (en turbin), som igjen sitter på samme aksling som en elektrisk generator.

Selve elektrisitetsproduksjonen skjer i generatoren:
Når man beveger et magnetisk felt i forhold til elektriske ledninger, begynner det å gå strøm i ledningene. Men drivkrafta kommer fra vannet.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.04.2007)

Hei Petter.

Vannhjul, på engelsk også kalt for «Norse mill», er et system for vannkraft; et system for trekk kraft ut fra et hjul som blir rotert via vann.

Et vannhjul er montert på en horisontal aksling. Vanligvis brukes et overfallshjul som kan utnytte et vannfall av begrenset høyde. Vanligvis er det bygd en demning, en stem, som sørger for en liten foss. Vannet ledes vanligvis fra demningen til vannhjulet i ei renne av tre.

Et overfallshjul kan drives rundt bare av vannets tyngde, men er fallhøyden større kan vannet også gies litt trykk. Overfallshjul er mest vanlig i Norge. Et strømhjul eller undervannshjul monteres i en elv slik at det er vannets bevegelse som er drivkraften. Strømhjul var sjelden brukt i Norge. En kvernkall monteres på en vertikal aksling og er egentlig ikke et vannhjul. Turbiner er lukkede systemer basert på at vann føres i rør under sterkt trykk fram til selve turbinen. Turbinene kom i bruk midt på 1800-tallet (?).

Vannhjul var et utstrakt system i middelalderen og ga kraft til det som var av industri i Europa, sammen med vindmøllene. Den mest vanlig bruken av vannhjul var til å male korn i en mølle eller vannmølle. En oppgangssag var også basert på vannhjul. Vi regner med at både vannmøller og oppgangssager ble introdusert i Norge på 1500-tallet. Bekkekverna drevet av kvernkall kom trolig noe tidligere.

Vannhjul ble også benyttet for å dunke gamle kluter av lin til papirproduksjon. Papirmølle er et begrep som brukes. Vannhjul ble også benyttet av feldberedere og til drift av stampemøller for vadmelberedning.

Alle gamle jernverk hadde vannhjul for å drive blåsebelgene som sørget for tilstrekkelig oksygen i masovnene, en forutsetning for å få høy nok temperatur til smelting av jern.

Det største vannkraftverk i verden er lokalisert i den syriske byen Hama. Det største vannhjulet i Storbritannia ligger i Laxey på Man, «Laxey-hjulet», som er blitt restaurert i de siste årene.

Ulike vannhjul kan være:

- Kvernkall
- Overfallshjul
- Strømhjul
- Turbiner

Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk hos miljolare.no:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/ressurs/vr11/?vis=ressurser

Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (17.04.2007)

Hei Christian!

Olje, kull og gass er fossile brensler som det har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis under forbrenning. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.

Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.

Resultatet av alt dette kan du kanskje tenke deg. Beboelige landarealer blir mindre, og arealet til matproduksjon for en økende befolkning blir også mindre. Heldigvis kan vi gjøre noe for å hindre de verste skadevirkningene ved bl.a. å gå over til fornybare energikilder og bedre rensemetoder.

Andre miljøproblemer med bruk av kull og olje er utslipp av nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør. Mer om skadevirkningene her finner du om du skriver ordene ”sur nedbør” i søk-boksen på ”Spør en energirådgiver”.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (16.04.2007)