Spør en energirådgiver!

Hei Julian!

Vannhjul, på engelsk også kalt for «Norse mill», er et system for vannkraft; et system for trekk kraft ut fra et hjul som blir rotert via vann.

Et vannhjul er montert på en horisontal aksling. Vanligvis brukes et overfallshjul som kan utnytte et vannfall av begrenset høyde. Vanligvis er det bygd en demning, en stem, som sørger for en liten foss. Vannet ledes vanligvis fra demningen til vannhjulet i ei renne av tre.

Et overfallshjul kan drives rundt bare av vannets tyngde, men er fallhøyden større kan vannet også gies litt trykk. Overfallshjul er mest vanlig i Norge. Et strømhjul eller undervannshjul monteres i en elv slik at det er vannets bevegelse som er drivkraften. Strømhjul var sjelden brukt i Norge. En kvernkall monteres på en vertikal aksling og er egentlig ikke et vannhjul. Turbiner er lukkede systemer basert på at vann føres i rør under sterkt trykk fram til selve turbinen. Turbinene kom i bruk midt på 1800-tallet (?).

Det største vannkraftverk i verden er lokalisert i den syriske byen Hama. Det største vannhjulet i Storbritannia ligger i Laxey på Man, «Laxey-hjulet», som er blitt restaurert i de siste årene.

Ulike vannhjul kan være:

- Kvernkall
- Overfallshjul
- Strømhjul
- Turbiner

Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk hos miljolare.no:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/ressurs/vr11/?vis=ressurser

Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

Håper det svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (23.04.2007)

Hei!
Her kan vi prøve oss med et "halvveis" svar:

Vi kjenner ikke til hvor mye et standard fly bruker på 120 mils flytur, men det gjør sikkert andre.
Fremgangsmåten blir å se på hvor mange liter drivstoff som går med pr fraktet person med fly og sammenligne det med antall liter pr person fraktet med bil.

Om bilen bruker 1,0 eller 0,6 liter pr mil på langkjøring vet stort sett den som eier bilen.
For flyet er det vel greit å ta utgangspunkt i den standard flytypen som brukes og et gjennomsnittlig belegg (antall personer) som flyet frakter.
Opplysninger om drivstoff-forbruk får du kanskje fra flyselskapene, men her kan man også kontakte eksempelvis naturvernorganisasjoner som Bellona, Naturvernforbundet og Zero.

Så kan man videre anta at forbrenning av en liter bensin/diesel i bilmotoren slipper ut ca like mye som en liter drivstoff i jetmotoren.

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (20.04.2007)

Hei.

Du kan lese om bølgekraftverk og blgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106.

Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.

Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og uvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.

Norge med sin lange kyststrekning vil ha store muligheter for å utnytte bølgeenergien, det har både vært i gang og er i gang prosjekter på området. Om mulighetene i Norge kan du lese på http://www.enova.no/?itemid=4207

FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:

Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.

Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.

Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.

Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.

Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (20.04.2007)

Hei.

Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.

Petroleum finnes i såkalte reservoir-bergarter i de øvre lag av jordskorpen. Reservoiret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoiret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoiret.

Petroleum er dannet fra plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en mørk leire som etterhvert utvikler seg til en kildebergart. Etterhvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, migrerer petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som sandstein eller kalkstein. Dersom denne porøse bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etterhvert et reservoar for olje og gass.

Petroleum som er utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde blant annet når oljen er raffinert til drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, gjødsel og plastprodukter.

Gass er en aggregattilstand hvor stoffet består av fritt bevegelige molekyler og/eller [atom]]er. Begrepet fase brukes synomynt med aggregattilstand. Vi bruker begrepet gass om den aggregattilstanden som karakteriseres ved at et stoff hverken har fast form eller fast volum. I en mikroskopisk beskrivelse tilsvarer dette at atomene eller molekylene som utgjør stoffet ikke er bundet i noen bestemt struktur, men farer fritt.

Gass er også en fellesbetegnelse for grunnstoffer som er i denne aggregattilstanden ved normal temperatur (romtemperatur) og normalt trykk.

Naturgass er et mye brukt fossilt brensel i gassfase. Energiverk som har gass som energikilde omdanner høyverdig kjemisk energi i gassen til lavverdig varmeenergi som kan drive turbiner for elektriske generatorer.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (20.04.2007)

Hei.

REC er verdens største produsent av solceller, les mer her:
- http://no.wikipedia.org/wiki/REC
- http://www.recgroup.no/

Solfangeren er et standard bygningselement, som erstatter annen tak- / fasadekledning. Den fungerer altså både som ytterkledning og energileverandør. I velprosjekterte anlegg leverer hver kvadratmeter solfanger fra 250 og opp til 900 kWh pr. år, avhengig av lokalisering (for norske forhold: 250 - 600 kWh pr. år).

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (20.04.2007)

Hei.

Når du pumper luft inn i flaska, blir det større og større trykk. Etter hvert blir trykket så stort at trykket skyver vannet og korka ut med så stor kraft mot bakken at raketten fyker til værs.
I en ordentlig romrakett, skjer det litt på samme måte. Der har de ikke vann, men veldig eksplosivt drivstoff, som skyver raketten opp fra bakken med voldsom kraft. For å komme vekk fra jordas tyngdekraft og ut i verdensrommet må den ha en fart på over 40 320 km/t.

Les mer her: http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/3223480.html

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (20.04.2007)

Hei!

Fordelene er selvfølgelig de produkter som kommer fra gruvedriften, og vad vi kan bruke dem til.

Men det finnes også en rekke ulemper, fremst miljømessige. Foruten de synlige skadene på stedet der det utvinnes jernmalm, som kan vare betraktelige hvis det er et dagbrot, blir det også en god del utslipp til luften og vannet.

Her finner du info om avfall og utslipp fra gruvedrift: http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2913.aspx
http://www.lkab.com/?openform&id=39FA

Her finner du en en del om utslipp av klimagasser, og bruk av energi, i forbindelse med utvinning av jernmalm. http://www.lkab.com/?openform&id=D2C6

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael

Svartjenesten enova (19.04.2007)

Hei Hilde!

Den viktigeste betingelsen er at man erstatter den biomassen man bruker med annen biomasse. Da vil CO2 som slippes ut ved forbrenning (eller annet bruk) av biomassen kunne tas opp igjen da ny biomasse vakser opp. Men det er ikke bare å erstatte biomasse med biomasse, man må også passe på så at man bevarer artsmangfolden og ikke kun dyrker den samme typen av biomassen.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (19.04.2007)

Hei Kaja !
Se linken http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Samfunn/Historie.htm

Svartjenesten enova (19.04.2007)

Hei !
Enova sitter desverre ikke på detaljert kunnskap om utslippsmengder fra gasskraftverk. Prøv å søke på andre sider som www.sft.no eller www.bellona.no

Svartjenesten enova (19.04.2007)