Spør en energirådgiver!

Hei Gro!
Jeg er helt enig med deg om at det er lettere å huske slike symboler hvis man kan knytte dem til et konkret ord, som du gjør med R - Resistans.

Symbolet "P" for "effekt" kan du knytte opp mot det engelse "Power" (kraft).

Da er det verre med U og I:
Når vi i Norge bruker U for spenning, lurer jeg på at det kan være valgt fordi bokstaven "ligger nær" V - Volt, som spenning måles i.

Fra www.wikipedia.no kan vi lese:

"Elektrisk spenning er et mål på den potensielle differansen av elektrisk ladning mellom to punkter. SI-enheten for spenning er volt (V), og spenning kan måles med et voltmeter. I formler brukes i Norge symbolet U, i engelsk litteratur brukes ofte symbolene V eller E, der den siste foretrekkes i akademiske tekster for å unngå forveksling med enheten Volt, V. "


Symbolet I for strøm har ingen tilsvarende forklaringer, men I brukes som symbol for strøm over alt. Det nærmeste vi kan komme en huskeregel her, er kanskje "Ioner" - ladde atomer - som også kan strømme som elektroner.

Håper dette kan hjelpe!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (25.04.2007)

Hei Kristin!
Et minienergiverk er slik man definerer det et energiverk som har toppeffekt lavere enn 1 MW (= 1.000 kW).

Man snakker om
småkraftverk (mindre enn 10 MW),
minikraftverk (mindre enn 1 MW) og
mikrokraftverk (mindre enn 0,1 MW, dvs. 100 kW)

Kraft er en velddig nyttig "vare", som dagens samfunn trenger i nesten alle sammenhenger. Denne varen kan man enten bruke selv eller tjene penger på å selge. Når så myndighetene har gitt tillatelse til å bruke småelver og fossefall til kraftproduksjon, blir dette fort en populær inntektskilde for de som eier grunnen og fallrettighetene.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (25.04.2007)

Hei!
Hvis dere fortsatt er ute etter noen svar på disse relativt omfattende spørsmålene, kan dere kontakte oss på tlf 800 49003 (mellom 0800 og 1600 hverdager).
Så kan vi peke retning for noen av spørsmålene og svare på andre.

Ha en fin dag!

Svartjenesten enova (25.04.2007)

Hei Alexander!

Et kullkraftverk sorterer under kategorien "Varmekraftverk".

Felles for alle varmekraftverk er at man bruker en eller annen form for brensel til å koke vann. Ild/varme er som kjent vel egnet til å få vann til å koke.

Vanndampen bruker man så til å drive en dampmaskin/dampturbin. Turbinen driver rundt en elektrisk generator, som i sin tur produserer strøm når den dreies rundt.

Strømmen fra generatoren oppstår når man roterer elektriske spoler i et magnetfelt, eller når man roterer en magnet forbi elektriske spoler.
(Elektriske spoler er elektriske ledninger som er kveilet opp som på ei trådsnelle)

Den siste metoden, der magneten roterer og spolene står i ro rundt på sidene, brukes i de aller fleste norske vannkraftverk.

Magnetene som roteres i norske vannkraftverk, er nesten alltid en elektromagnet.
Du kan lage en elektromagnet ved å surre ei ledning rundt en spiker og koble endene til et vanlig lommelyktbatteri. Når du kobler batteriet til slik, blir spikeren en magnet. (Snakk gjerne med NaMi-læreren om dette, hvis dere ikke har prøvd dette før).
Prinsippet for å magnetisere rotoren til et vannkraftverk er akkurat det samme.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (25.04.2007)

Hei!

Fordelen med kull som brensel er at det finnes mye av det verden rundt, og at det har konkurransedyktig pris i forhold til andre energibærere (spesielt hvis man er en industribedrift som kan kjøpe kull i store mengder).

En annen fordel er at man kan ta kullet med seg akkurat dit man ønsker å brenne det. Det er altså enkelt å oppbevare og lagre denne energiformen - i motsetning til elektrisk kraft, som (nesten)ikke kan lagres. Kull er heller ikke så eksplosjonsfarlig som olje og gass.

Et kullkraftverk kan eksempelvis plasseres nært de som skal bruke kraften, mens et vannkraftverk må være der vannet renner.

Men så er det alle ulemepene for miljøet, da - og her kommer brenning av kull ut som en av de aller største miljøtruslene vi har i dag - ved siden av brenning av olje.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (25.04.2007)

Hei Live-Maria!

En bærekraftig utvikling blir definert som 'en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov'.

Det betyr at en ikke må bruke så mye av en ressurs at det går ut over våre barn og barnebarn og de som kommer etter.
En bærekraftig skogsdrift betyr f.eks. at en ikke må hogge ut mer enn at tilveksten er like god.

En bærekraftig utvikling betyr også å ta vare på miljøet på andre måter, slik at en ikke sprer giftstoffer og andre forurensninger som naturen ikke kan ta unna. I dag er faren for en global oppvarming p.g.a. opphopning av CO2 i atmosfæren et aktuelt tema.

Mer om dette kan du lese på http://www.fn.no/temasider/miljoe/baerekraftig_utvikling/hva_er_baerekraftig_utvikling.

Vil du fordype deg ekstra mye i emnet kan du se på http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/Planer/2002/Nasjonal-strategi-for-barekraftig-utvikl.html?id=448574

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (25.04.2007)

Hei!

Et vannhjul er montert på en horisontal (vannrett) aksling. Vanligvis brukes et overfallshjul der vannet renner over hjulskovlene, og som kan utnytte et vannfall av begrenset høyde. Vanligvis er det bygd en demning, en stem, som sørger for en liten foss. Vannet ledes vanligvis fra demningen til vannhjulet i ei renne av tre.

Et overfallshjul kan drives rundt bare av vannets tyngde, men er fallhøyden større kan vannet også gies litt trykk. Overfallshjul er mest vanlig i Norge. Et strømhjul eller undervannshjul (vannet treffer hjulet fra undersiden) monteres i en elv slik at det er vannets bevegelse som er drivkraften. Strømhjul var sjelden brukt i Norge.

Før i tida bruktes vannhjulet til å drive ei oppgangssag for å sage opp tømmer til bygningsmaterialer. Det ble også brukt til å male korn. Da ble vannhjulet kalt kvernkall. Se f.eks. http://www.hjorundfjord.no/saboskule/arkiv/Miljolare/Lisjeelva/Kvernhus/kvernhus.htm.

Et tredje bruksområde var å koble vannhjulet til en slipestein der en kunne slipe verktøyet. Se f.eks. http://www.walaker.net/oddvar/stuafl04/index.html

I dag brukes ikke vannhjulet annet enn i restaurerte anlegg som har vært brukt tidligere, nærmest for å vise besøkende hvordan en gjorde tingen i eldre tider.

Dagens vannhjul er av en annen utforming og kalles turbiner. Turbiner brukes i kraftstasjoner for å kunne produsere strøm av vannet som er på vei til havet. Turbiner er lukkede systemer der vann føres i rør under sterkt trykk fram til selve turbinen. Turbinen driver så en generator (dynamo) som gjør om energien til strøm.

Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk på http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (25.04.2007)

Hei!

Ja, oljen forurenser. Idag snakkes det mest om utslippen av klimagassen CO2 fra bruk av olje og andre fossile brensel, men det er mange andre skadelige stoffer som oppstår vid bruken av olje.

Oljen har vært meget viktig i den industrielle utviklingen. Sånn sett kan man si at den har, og er, bra for oss.

Om det vil vare noen olje igjen om 40 år kommer an på hvor mye olje vi vil bruke i fremtiden og om vi vil finne nye oljefelt og utvikle teknologier for utvinning av olje. Det vil altid vare olje igjen som ikke er ekonomiskt lønnsom å utvinne.

Her kan du lese mer om olje:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
http://www.bellona.no/subjects/Miljoekonsekvenser_av_olje_og_gassproduksjon/section_5min_view

Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (24.04.2007)

Hei!

Jeg tror du vil få et bedre svar ved å gå til nettsiden "Spør en biolog". Se http://www.bio.no/enbiolog

Ellers finner du mye om karbonkretsløpet ved å se på disse linkene.
http://www.greenpeace.org/norway/campaigns/klima/karbonkretslopet
http://no.wikipedia.org/wiki/Karbonkretsl%C3%B8p

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (24.04.2007)

Hei!

Ikke noe som er enerirelatert i hvert fall:
http://no.wikipedia.org/wiki/Scott_Joplin
:-)

Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (24.04.2007)