Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 306 til 1 315 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Hvor mye CO2 slapp skolen vår ut før?

Før brukte vi bare olje til å varme skolen. Nå har vi fjernvarme som varmes med bare flis. Vaktmesteren vår sier vi bruker 1 GWh varme i året. Hvor mye mindre CO2 slipper vår skole ut nå?

B. (30.04.2007)

Svar:

Hei Bjørn!

Lett fyringsolje slipper ut 273gram pr kWh. ! GWh = 1.000.000 kWh. 1GWh slipper dermed ut 273 tonn CO2.

Flisfyring slipper også ut CO2, uten at jeg har nøyaktig verdi her. Men flis er en (betinget) fornybar ressurs. Den skogen som har blitt til flis, vil etter hvert forhåpentligvis bli erstattet av ny skog (her ligger betingelsen!), som tar opp i seg like mye CO2 som ble frigjort under forbrenningen.

Dermed kan vi regne nettoutslippet i null. Skolen er med andre ord blitt miljøvennlig.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Energikilder

Hvordan rangeres de viktigste energikildene i verden idag? Kommer vannenergi eller vindenergi til slutt. Jeg vet at det forbrukes mest olje og kull

F. (27.04.2007)

Svar:

Hei Frederic!

Dersom du med rangering tenker på produksjon omregnet i energimengde, er rangeringen slik:
1. Olje
2. Kull
3. Naturgass
4. Bioavfall, animalsk avfall, søppel som brukes til varmeproduksjon
5. Kjernenergi
6. Vannkraft

Dersom du tenker på tilgjengelige energiressurser, avhenger svaret også av muligheten til å benytte ressursen.

Av de fossile energiressursene er det mest av kull, dernest naturgass og olje, men uttak av spesielt kull vil medføre svære klimautfordringer dersom en ikke klarer å rense utslippene ved forbrenning. Tilgjengelige uranressurser utgjør en ressurs som er om lag halvparten av kullressursen.

Den største energiressursen er likevel solenergien, som i tillegg er fornybar og forurensningsfri. Solenergiressursen er alene mer enn stor nok til å forsyne verden med energi, men i praksis må den kombineres med annen energitilgang, f.eks. fra vind, bølger og havstrømmer. I land med vannkraftverk er kombinasjonen med slike energikilder ganske ideelt, ettersom vannkraftproduksjon er lett å regulere fra time til time. På verdensbasis utgjør denne produksjonen bare 2,2%.

For mer informasjon, se http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2006/key2006.pdf .

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Vind

Hva skjer med vindmøller etter at de er blitt ødelagte å ikke kan fikses igjen?

S. (27.04.2007)

Svar:

Hei.

Dette var et interessant spørsmål, men jeg er faktisk ikke helt sikker på dette. Du kan prøve å sjekke videre på noen av disse linkene:


http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

http://www.sparenergi.no/
(klikk på vindkraft)

Svartjenesten enova (02.05.2007)


Permanent lenke

Hey !

Hvor kan jeg finne en tegning av nomeland kraftanlegg med de ulike delene inne i bygningen?

(helst nomeland, men funker med et hvilket som helst)

PS: takk for et av svarene dine!

M.B. (26.04.2007)

Svar:

Hei Martin
Skal du vite noe om et spesielt kraftverk, bør du snakke med de som eier kraftverket. Bor du nært kraftverket, kan du kanskje til og med kontakte stasjonssjefen og få noe derfra.

Generelle prinsippskisser for kraftstasjoner finner du på det offentlige biblioteket eller i boksamlingene til skoler med tekniske studieretninger (yrkesskole/fagskole/ingeniørhøgskole).

På nett kan du f.eks. se http://www.kraftverk.net/index.php
www.kraftskolen.no
no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Vannkraftverk
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

I tillegg har Statkraft flere såkalte "besøkskraftverk", der man sikkert kan få tilsendt materiell som viser oppbygningen av en stasjon.

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.04.2007)


Permanent lenke

Saltkraft

Hei:)
Jeg er student ved Ingeniørutdanningen ved HiO, hvor vi skriver et prosjekt. Jeg leter nå etter info om saltkraft og finner mye spennende. Det jeg dog har litt problemer med å finne er negative konsekvenser av saltkraftverk. Er det lite å finne fordi det enda ikke er prøvd ut, eller er det rett og slett kun positive konsekvenser vedrørende denne energikilden.

E. (26.04.2007)

Svar:

Hei Elisabeth
Som du sikkert har funnet ut, er det kun Stakraft som driver utprøving av saltkraft her i landet. Til gjengjeld mener de selv at de nå er verdensledende på feltet. Forskningen gjøres i samarbeid med SINTEF og en tyrsk leverandør av membran.

Du kan leses om Stakrafts saltkraftvirksomhet her:
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/saltkraft/index.asp

Miljøaspektene og utforming av et saltkraftverk beskrives kort i følgende faktaark:
http://www.statkraft.no/Images/Saltkraft%20endelig%202310%20SCREEN_tcm3-5980.pdf

All produksjon av energi medfører en eller annen form for inngrep eller påvirkning av naturen, og det er aldri slik at man får energi "gratis". Prinsippet for saltkraft er altså at man bruker ferskvann der det møter havet og blander det med salt havvann, gjennom en membran. Dermed må man ha en kraftstasjon ved utløpet av elva, og man må føre både ferskvann og saltvann inn i stasjonen. Heri ligger altså miljøinngrepet. Miljøregnskapet må ellers bli ganske gunstig siden ressursen (elvevannet og havvannet) er fornybart og siden man ikke vil ha utslipp til luft av f.eks. CO2.

Så vidt vi vet, prøver Statkraft dette ut på Sunndalsøra, og det burde være mulig å få vite mer om miljøpåvirkningene der.

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.04.2007)


Permanent lenke

Bensin og Co2

Har jeg forstått det riktig at l liter bensin blir til ca 2kg Co2 ved bilkjøring? Hvordan kan vekten på Co2 mer enn fordobles i forhold til bensinvekten?

L.M.L. (25.04.2007)

Svar:

Hei Lars Magne.

Dette høres ut som litt av en tryllekunst, ikke sant?
Hvis vi tar en titt på det periodiske system (for grunnstoffer) - se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Periodiske_system

så ser vi at atomvekten til karbon er ca 12u (u er atommasseenheten -se periodesystemet også her),
atomvekten til hydrogen er ca 1u,
mens atomvekten til oksygen er ca 16u.

Bensin tilhører gruppen hydrokarboner, og består av grunnstoffene hydrogen og karbon.

"Forbrenning" er her en kjemisk prosess der molekylstrukturen i bensin rives opp idet de reagerer med oksygen. Resultatet er at nye molekylforbindelser dannes og at varme frigis når de gamle moelkylbindingene brytes.
De nye molekylforbindelsene er bl.a. H2O (vann) og CO2 (karbondioksyd).

Siden hvert karbonatom binder til seg TO oksygenatomer når de danner CO2 (ved ei fullstendig forbrenning), så betyr det at man øker den opprinnelige vekta.

Oksygenet er nemlig ikke tilstede i bensinen i utgangspunktet, men kommer til fra lufta gjennom forbrenningen. Siden vi skjelden veier opp forbrenningslufta før vi bruker den, men kun har oversikt over bensinmengden, blir dette ofte ganske overraskende for oss.

Ha ei fin helg!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)


Permanent lenke

Energi

Hei, jeg lurer på hva definisjonen på energi er? jeg lærer om elekrisitet og er litt usikker på dette...

L. (26.04.2007)

Svar:

Hei Lisa!
Vi sier ofte at energi er "det som får noe til å skje" sånn i dagligtalen.
I fysikken brukes ofte definisjonen
"Energi er evnen til å utføre et arbeid".

Se mer på nettleksikonet Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Energi


For elektrisk energi kan vi sette opp en del sammenhenger:

Energi = Energi (E for energi eller W for Work)
Energi = Effekt * Tid (E = P * t)
Energi = Spenning * Strøm * Tid (E = U*I * t)

Energien/varmen som utvikles i en elektrisk leder, henger sammen med strømmen (i kvadrat, dvs. "i andre") som passerer lederen, elektrisk motstand (resistans) i denne:

Varme = Energi = Resistans * Strøm * Strøm * Tid
(W = E = R*I * I * t = R*I^2*t)


Håper du kan bruke svaret!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)


Permanent lenke

Turbin

Hvilke hensyn må man ta når man skal velge turbin til et vannkraftverk?

N.N (25.04.2007)

Svar:

Hei!
Man må blant annet ta hensyn til
* Fallhøyde (Trykk)
Hydrologiske forhold som
* Nedbørsfelt og gjennomsnittlig nedbør
* Aktuelle tunnell og rørdimensjoner i overføringsanlegget
* Maksimal vannføring (for lukeevne i turbinen)
* Gjennomsnittlig vannføring
* Eventuelt magasin
* Ønsker om høyest mulig effekt eller størst mulig driftstid

... for å nevne noe.

Se mer på www.kraftverk.net , spesielt under "Kokebok"

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)


Permanent lenke

Spørsmål:

hva er den kjemiske formelen for cola

N.N (26.04.2007)

Svar:

Den er en strengt bevoktet forretningshemmelighet som Coca Cola-kompaniet holder meget tett for seg selv, og ikke har tenkt å fortelle en levende sjel... :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)


Permanent lenke

Drivhuseffekten

På hvilke andre planeter finnes det drivhuseffekt ?

M. (25.04.2007)

Svar:

Hei Maren
Vi energirådgivere vet dessverre svært lite om andre planeter. Her må du nok kontakte astronomer på universitet, eller leder i astronomiforeninga som vi ofte ser på TV, som heter Rød-Ødegaard (eller noe slikt).

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)

««første 1 306 - 1 315 av 2 375 siste»»