Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 301 til 1 310 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

vindmøller

Hei!
Hvor mange vindmøller(ca)trengs det for å forsyne 1000 eneboliger med strøm?

aleksandra

N.N (01.05.2007)

Hei, dette var et interessant spørsmål!

I snitt bruker vel en enebolig ca 23.000 kWh/år
Altså 1000 x 23000 = 23.000.000 kWh/år = 23 GWh

En vindmølle (på 3MW efekt) kan typisk produsere 12 GWh/år. Så to slike vindmøller vil kunne dekke strømbehovet til 1000 eneboliger.

Her kan du se et eksempel:
http://www.narvik-energi.no/nordkraft-vind/default.aspx?sid=6

Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.05.2007)


Permanent lenke

Sigaretter

Hei, vett dere hvorfor det er karbonmonoksid i sigarettrøyk?

S. (01.05.2007)

Hei !

Dette blir nok utenfor vårt fagområde som er energirådgiving. Prøv f.eks. å søk via:

http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside

Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.05.2007)


Permanent lenke

Fossile brennstoffer

Hvor mange prosent av energibehovet på jorden dekkes av fossile brennstoffer?

H. (01.05.2007)

Hei Harutjun!

Ganske nøyaktig 2/3 av energiforbruket i 2004 (som er den nyest tilgjengelige statistikken) dekkes av fossile brensler.

Se mer på http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2006/key2006.pdf, s. 28 og utover.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

svovelsyre

hvor mye svovelsyre lager vi her i norge hvert år?

M. (01.05.2007)

Hei Malin!

Hei, dette ligger litt utenfor vårt fagfelt, men jeg fant ut at følgende er svart tidligere:

"Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.

Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien."

Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Energikilder

Fortell meg om energikilder.
(Fornybare - ikke fornybare)

K. (30.04.2007)

Hei Kjerstin!

Fornybare energikilder er hovedsaklig vannkraft, energi fra bølger og havstrømmer, vindenergi, solenergi. I tilleg har vi bioenergi form av ved, pellets, flis, halm, bioolje (hovedsaklig rapsolje). Denne er betinget fornybar, dvs. at en må sørge for tilvekst i samme grad som avvirkningen.

Ikke fornybare energikilder er fossile brensler (kull, olje og naturgass), samt uran som brukes i kjernekraftverk.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Hvor mye CO2 slapp skolen vår ut før?

Før brukte vi bare olje til å varme skolen. Nå har vi fjernvarme som varmes med bare flis. Vaktmesteren vår sier vi bruker 1 GWh varme i året. Hvor mye mindre CO2 slipper vår skole ut nå?

B. (30.04.2007)

Hei Bjørn!

Lett fyringsolje slipper ut 273gram pr kWh. ! GWh = 1.000.000 kWh. 1GWh slipper dermed ut 273 tonn CO2.

Flisfyring slipper også ut CO2, uten at jeg har nøyaktig verdi her. Men flis er en (betinget) fornybar ressurs. Den skogen som har blitt til flis, vil etter hvert forhåpentligvis bli erstattet av ny skog (her ligger betingelsen!), som tar opp i seg like mye CO2 som ble frigjort under forbrenningen.

Dermed kan vi regne nettoutslippet i null. Skolen er med andre ord blitt miljøvennlig.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Energikilder

Hvordan rangeres de viktigste energikildene i verden idag? Kommer vannenergi eller vindenergi til slutt. Jeg vet at det forbrukes mest olje og kull

F. (27.04.2007)

Hei Frederic!

Dersom du med rangering tenker på produksjon omregnet i energimengde, er rangeringen slik:
1. Olje
2. Kull
3. Naturgass
4. Bioavfall, animalsk avfall, søppel som brukes til varmeproduksjon
5. Kjernenergi
6. Vannkraft

Dersom du tenker på tilgjengelige energiressurser, avhenger svaret også av muligheten til å benytte ressursen.

Av de fossile energiressursene er det mest av kull, dernest naturgass og olje, men uttak av spesielt kull vil medføre svære klimautfordringer dersom en ikke klarer å rense utslippene ved forbrenning. Tilgjengelige uranressurser utgjør en ressurs som er om lag halvparten av kullressursen.

Den største energiressursen er likevel solenergien, som i tillegg er fornybar og forurensningsfri. Solenergiressursen er alene mer enn stor nok til å forsyne verden med energi, men i praksis må den kombineres med annen energitilgang, f.eks. fra vind, bølger og havstrømmer. I land med vannkraftverk er kombinasjonen med slike energikilder ganske ideelt, ettersom vannkraftproduksjon er lett å regulere fra time til time. På verdensbasis utgjør denne produksjonen bare 2,2%.

For mer informasjon, se http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2006/key2006.pdf .

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Vind

Hva skjer med vindmøller etter at de er blitt ødelagte å ikke kan fikses igjen?

S. (27.04.2007)

Hei.

Dette var et interessant spørsmål, men jeg er faktisk ikke helt sikker på dette. Du kan prøve å sjekke videre på noen av disse linkene:


http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

http://www.sparenergi.no/
(klikk på vindkraft)

Svartjenesten enova (02.05.2007)


Permanent lenke

Hey !

Hvor kan jeg finne en tegning av nomeland kraftanlegg med de ulike delene inne i bygningen?

(helst nomeland, men funker med et hvilket som helst)

PS: takk for et av svarene dine!

M.B. (26.04.2007)

Hei Martin
Skal du vite noe om et spesielt kraftverk, bør du snakke med de som eier kraftverket. Bor du nært kraftverket, kan du kanskje til og med kontakte stasjonssjefen og få noe derfra.

Generelle prinsippskisser for kraftstasjoner finner du på det offentlige biblioteket eller i boksamlingene til skoler med tekniske studieretninger (yrkesskole/fagskole/ingeniørhøgskole).

På nett kan du f.eks. se http://www.kraftverk.net/index.php
www.kraftskolen.no
no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Vannkraftverk
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

I tillegg har Statkraft flere såkalte "besøkskraftverk", der man sikkert kan få tilsendt materiell som viser oppbygningen av en stasjon.

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.04.2007)


Permanent lenke

Saltkraft

Hei:)
Jeg er student ved Ingeniørutdanningen ved HiO, hvor vi skriver et prosjekt. Jeg leter nå etter info om saltkraft og finner mye spennende. Det jeg dog har litt problemer med å finne er negative konsekvenser av saltkraftverk. Er det lite å finne fordi det enda ikke er prøvd ut, eller er det rett og slett kun positive konsekvenser vedrørende denne energikilden.

E. (26.04.2007)

Hei Elisabeth
Som du sikkert har funnet ut, er det kun Stakraft som driver utprøving av saltkraft her i landet. Til gjengjeld mener de selv at de nå er verdensledende på feltet. Forskningen gjøres i samarbeid med SINTEF og en tyrsk leverandør av membran.

Du kan leses om Stakrafts saltkraftvirksomhet her:
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/saltkraft/index.asp

Miljøaspektene og utforming av et saltkraftverk beskrives kort i følgende faktaark:
http://www.statkraft.no/Images/Saltkraft%20endelig%202310%20SCREEN_tcm3-5980.pdf

All produksjon av energi medfører en eller annen form for inngrep eller påvirkning av naturen, og det er aldri slik at man får energi "gratis". Prinsippet for saltkraft er altså at man bruker ferskvann der det møter havet og blander det med salt havvann, gjennom en membran. Dermed må man ha en kraftstasjon ved utløpet av elva, og man må føre både ferskvann og saltvann inn i stasjonen. Heri ligger altså miljøinngrepet. Miljøregnskapet må ellers bli ganske gunstig siden ressursen (elvevannet og havvannet) er fornybart og siden man ikke vil ha utslipp til luft av f.eks. CO2.

Så vidt vi vet, prøver Statkraft dette ut på Sunndalsøra, og det burde være mulig å få vite mer om miljøpåvirkningene der.

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.04.2007)

««første 1 301 - 1 310 av 2 375 siste»»