Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 299 til 1 308 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Global oppvarming

kan du sende litt informasjon om global oppvarming?
eg har eit prosjekt om det og trenger og vite litt om det

O. (02.05.2007)

Svar:

Hei!

Det som man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, det er forskene stort sett enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.

Her finner du mye informasjon om global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (04.05.2007)


Permanent lenke

Ulemper ved geotermisk energi

Jeg lurer på ulempene ved geotermisk energi, jeg trenger alle sammen hvis det er mulig :-) Har nemlig en debatt på skulen om energikilder. Svar på e-post hadde vært kjempe bra :)

Ådne, 16 år

Å. (02.05.2007)

Svar:

Hei!

Litt generell informasjon om geotermisk energi, som du kanske allerede vet:

Geotermisk energi er varme fra jordas indre som stiger opp mot jordoverflaten, med bidrag av varme fra radioaktive prosesser i øvre lag av jordskorpa. Fordelen ved å benytte denne energien er at den er miljøvennlig, dvs. at bruken ikke innebærer utslipp av farlige eller uheldige miljøgasser. En kan utnytte varme kilder til fjernvarme, slik som på Island. I vulkanske områder kan en også utnytte denne energien til el-produksjon, men ikke uten problemer.

Vulkanske områder er spesielt godt egnet for utnyttelse av geotermisk energi, men her er faren for jordskjelv også størst, slik at dette begrenser gjerne den fysiske størrelsen for anlegg til f.eks. elektrisitetsproduksjon. I Norge krever utnyttelsen temmelig dype borehull, noe som er kostbart.

Du kan lese litt mer om ulempene ved geotermisk energi på denne linken (klikk på de enkelte overskriftene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1053

Håper du fikk svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (04.05.2007)


Permanent lenke

vindmøller

Hei!
Hvor mange vindmøller(ca)trengs det for å forsyne 1000 eneboliger med strøm?

aleksandra

N.N (01.05.2007)

Svar:

Hei, dette var et interessant spørsmål!

I snitt bruker vel en enebolig ca 23.000 kWh/år
Altså 1000 x 23000 = 23.000.000 kWh/år = 23 GWh

En vindmølle (på 3MW efekt) kan typisk produsere 12 GWh/år. Så to slike vindmøller vil kunne dekke strømbehovet til 1000 eneboliger.

Her kan du se et eksempel:
http://www.narvik-energi.no/nordkraft-vind/default.aspx?sid=6

Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.05.2007)


Permanent lenke

Sigaretter

Hei, vett dere hvorfor det er karbonmonoksid i sigarettrøyk?

S. (01.05.2007)

Svar:

Hei !

Dette blir nok utenfor vårt fagområde som er energirådgiving. Prøv f.eks. å søk via:

http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside

Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.05.2007)


Permanent lenke

Fossile brennstoffer

Hvor mange prosent av energibehovet på jorden dekkes av fossile brennstoffer?

H. (01.05.2007)

Svar:

Hei Harutjun!

Ganske nøyaktig 2/3 av energiforbruket i 2004 (som er den nyest tilgjengelige statistikken) dekkes av fossile brensler.

Se mer på http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2006/key2006.pdf, s. 28 og utover.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

svovelsyre

hvor mye svovelsyre lager vi her i norge hvert år?

M. (01.05.2007)

Svar:

Hei Malin!

Hei, dette ligger litt utenfor vårt fagfelt, men jeg fant ut at følgende er svart tidligere:

"Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.

Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien."

Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Energikilder

Fortell meg om energikilder.
(Fornybare - ikke fornybare)

K. (30.04.2007)

Svar:

Hei Kjerstin!

Fornybare energikilder er hovedsaklig vannkraft, energi fra bølger og havstrømmer, vindenergi, solenergi. I tilleg har vi bioenergi form av ved, pellets, flis, halm, bioolje (hovedsaklig rapsolje). Denne er betinget fornybar, dvs. at en må sørge for tilvekst i samme grad som avvirkningen.

Ikke fornybare energikilder er fossile brensler (kull, olje og naturgass), samt uran som brukes i kjernekraftverk.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Hvor mye CO2 slapp skolen vår ut før?

Før brukte vi bare olje til å varme skolen. Nå har vi fjernvarme som varmes med bare flis. Vaktmesteren vår sier vi bruker 1 GWh varme i året. Hvor mye mindre CO2 slipper vår skole ut nå?

B. (30.04.2007)

Svar:

Hei Bjørn!

Lett fyringsolje slipper ut 273gram pr kWh. ! GWh = 1.000.000 kWh. 1GWh slipper dermed ut 273 tonn CO2.

Flisfyring slipper også ut CO2, uten at jeg har nøyaktig verdi her. Men flis er en (betinget) fornybar ressurs. Den skogen som har blitt til flis, vil etter hvert forhåpentligvis bli erstattet av ny skog (her ligger betingelsen!), som tar opp i seg like mye CO2 som ble frigjort under forbrenningen.

Dermed kan vi regne nettoutslippet i null. Skolen er med andre ord blitt miljøvennlig.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Energikilder

Hvordan rangeres de viktigste energikildene i verden idag? Kommer vannenergi eller vindenergi til slutt. Jeg vet at det forbrukes mest olje og kull

F. (27.04.2007)

Svar:

Hei Frederic!

Dersom du med rangering tenker på produksjon omregnet i energimengde, er rangeringen slik:
1. Olje
2. Kull
3. Naturgass
4. Bioavfall, animalsk avfall, søppel som brukes til varmeproduksjon
5. Kjernenergi
6. Vannkraft

Dersom du tenker på tilgjengelige energiressurser, avhenger svaret også av muligheten til å benytte ressursen.

Av de fossile energiressursene er det mest av kull, dernest naturgass og olje, men uttak av spesielt kull vil medføre svære klimautfordringer dersom en ikke klarer å rense utslippene ved forbrenning. Tilgjengelige uranressurser utgjør en ressurs som er om lag halvparten av kullressursen.

Den største energiressursen er likevel solenergien, som i tillegg er fornybar og forurensningsfri. Solenergiressursen er alene mer enn stor nok til å forsyne verden med energi, men i praksis må den kombineres med annen energitilgang, f.eks. fra vind, bølger og havstrømmer. I land med vannkraftverk er kombinasjonen med slike energikilder ganske ideelt, ettersom vannkraftproduksjon er lett å regulere fra time til time. På verdensbasis utgjør denne produksjonen bare 2,2%.

For mer informasjon, se http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2006/key2006.pdf .

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Permanent lenke

Vind

Hva skjer med vindmøller etter at de er blitt ødelagte å ikke kan fikses igjen?

S. (27.04.2007)

Svar:

Hei.

Dette var et interessant spørsmål, men jeg er faktisk ikke helt sikker på dette. Du kan prøve å sjekke videre på noen av disse linkene:


http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

http://www.sparenergi.no/
(klikk på vindkraft)

Svartjenesten enova (02.05.2007)

««første 1 299 - 1 308 av 2 375 siste»»